Budsjett 2024 og handlingsprogram 2024 - 2027

Spørsmål fra Venstre; Kommunedirektør sa på budsjettkonferansen 23.10.23 at kommunen bruker 6 % av budsjettet sitt til ledelse. Kan kommunedirektør si noe mer konkret om hva som ligger i disse 6 prosentene ? Er det linjeledelsen eller innbefatter det også stab / administrasjon?

6% er hentet fra kommunefakta/ssb, og illustrerer hva Kristiansund kommune bruker på kostra "administrasjon" eller også kalt "administrativ ledelse". Dette er kostnader ført på kostra funksjon 1200. Til denne funksjonen føres alle ressurser som ikke er tilknyttet en spesifikk tjeneste. Det er ikke bare ansatte som føres her, men også kjøp av varer og tjenester. Tallene kommer herfra: https://www.ssb.no/kommunefakta/kristiansund.

Spørsmål fra Rødt; Betaler vi ekstern husleie for formålsbygg? Hvis ja, hvor mye og for hvem?

Interkommunalt selskap:

Utleier Kristiansund og Nordmøre Havnevesen IKS:
Leietaker Bryggen Medisinske legesenter – 873.162 eks. mva inkl. fellesutg. pr. år
Leietaker Kontrollutvalget – 100.800,- eks. mva inkl. fellesutg. pr. år

Egne AS:

Utleier Kongens Plass 5 AS:
Leietaker IKT – 1.075.084,- eks. inkl. fellesutg.
Leietaker IKT Orkide – 849.976,- eks. mva inkl. fellesutg. pr. år
Kirkelig Fellesråd – 1.375.732,- eks mva inkl. fellesutg. pr. år

Kongens plass 1 AS::
Barn, familie, helse – 3.530.768,- eks. mva inkl. fellesutg. pr. år

Utleier Frei Administrasjonsbygg AS:
Leietaker Barneverntjenesten – 3.352.068,- eks. mva eks. fellesutg. pr. år
Leietaker Opplæringstjenesten – 1.390.752,- eks. mva eks. fellesutg. pr. år
Leietaker Kristiansund og omegn legevakt – 166.400,- inkl. fellesutg. pr. år (fritak for mva)
Leietaker PPT-tjenesten for Nordmøre – 1.648.308,- eks. mva inkl. fellesutg. pr. år

Eksterne bygg:

Utleier Bs1 Eiendom AS:
Leietaker RRO/Vurdering og mestring – 1.362.750,- LEIEKONTRAKT FRA 29.11.23

Utleier SH 30 Eiensom AS:
Lager for Helse og omsorg – 207.384,- eks. mva inkl. felleskost. (halve husleien viderefaktureres NAV)

Utleier Goma Bygg AS:
Leietaker Hjemmetjenesten (Parkeringsplass) – 66.000,- eks. mva. pr. år

Utleier Sparebank 1 Nordmøre/ PLAN AS (Storgata 13):
Leietaker AUDI (IKT) – 284.000,- eks. mva inkl. fellesutg. pr. år (2022 tall)
Nav akuttboliger – 330.000,- eks. mva inkl. fellesutg. pr. år (2022 tall)

Utleier Industriveien 18 AS c/o UMO Sterkoder AS:
Leietaker Voksenopplæringen – 3.072.000,- eks. mva inkl. fellesutg. pr. år

Utleier Fosna Eiendoms AS:
Leietaker Morbærtreet (Bo og habilitering) – 415.000,- eks. mva inkl. fellesutg. pr. år

Spørsmål fra Rødt; Hvor mye betaler vi i leie for eksterne bygg generelt?

Spørsmål fra Venstre; Kjøp av ny eiendom: I formannskapsmøte av 7. november stilte vi spørsmål angående kommunens planlagte kjøp av 218 m2 i Skolegt. 10-12 for en sum på 10 millioner. Kommunedirektøren bekreftet at kjøpet ikke var gjennomført per dato. Vi mener at dette ikke gjenspeiler noen form for markedsverdi samt at vi har fått henvendelser fra Frivillighetssentralen (FS) på at de mener at lokalene ikke tilfredsstiller dagens bruk med tanke på størrelse. I 2018 ble det bevilget NOK 165 000 fra kommunen til årlig leie. Venstre foreslår at vi lar dagens leieavtale løpe ut, og starter prosessen med å finne mer egnede lokaler til FS. Det er etter vår oppfatning 10 millioner spart, og dette lokalet har ingen strategisk plassering i forhold til kommunens behov. Spørsmål: Hvor står saken?

Spørsmål fra Venstre; Kristiansund parkering as: Ser av budsjettet at det er beregnet en leie til kommunen på NOK 2,8 millioner per år. Regnskapet for 2022, viser en omsetning på 12,1 million. Herav et årsresultat på 589 000. Hva er andre kostnader i dette selskapet på ca. 7,5 millioner?

Kristiansund Parkering er et AS som er eid av Kristiansund Kommune 100%.

TIl Kristiansund kommune betales følgende: Gategrunns leie til Eiendomsdrift pålydende 2,8 millioner.
Vedlikeholds kostnader til Teknisk etat pålydende kroner 650 000

Ut over dette så finner man informasjon i Brønnøysundregistrene om regnskap. (https://www.proff.no/selskap/kristiansund-parkering-as/kristiansund-n/parkeringsanlegg/IGAFFFT0VNY/)

Vedrørende ytterligere spørsmål, så er man velkommen til å ta kontakt med Parkeringsselskapet direkte.
Kristiansund Parkering mener dette er en oppgave for selskapet å besvare og ikke kommunens administrasjon.

Spørsmål fra Venstre; Eiendomsskatt: Venstre ønsker ikke noen endringer i eiendomsskatten, og vi foreslår et bunnfradrag som vil hjelpe de som har minst. Hva vil et bunnfradrag på 300 000 medføre i reduserte inntekter?

Bunnfradrag er forbeholdt helårsboliger og fritidsboliger. Det er ikke anledning til å skille mellom kategoriene, og for eksempel bare gi bunnfradrag til fritidsboliger.
Det er heller ikke mulighet til å gi bunnfradrag kun for enkeltgrupper, eksempelvis småbarnsfamilier og pensjonister. Eiendomsskatten er en objektskatt det vil si at det er objektet som blir beskattet, den er ikke innrettet etter hvem som eier.
Det er Bystyret som avgjør om det skal benyttes bunnfradrag ved utskriving av eiendomsskatt. Denne myndigheten kan ikke delegeres.
Vedtaket fattes i forbindelse med budsjettbehandlingen, og avgjøres for ett skatteår om gangen.
Bunnfradraget skal være et fast kronebeløp, og skal være det samme både for bolig- og fritidseiendommer. Det er ikke fastsatt noen nedre eller øvre beløpsgrense for størrelsen på bunnfradraget, men det er klart at det ikke kan settes så høyt at det i realiteten fungerer som en fritaksordning. Anbefalingen er altså at det ikke settes så høyt at de fleste boligeiendommene får fritak.
Et bunnfradrag på 300.000 vil gi et inntektsgrunnlag på 102.354.614. i året. Et bunnfradrag på 500.000 vil gi et inntektsgrunnlag på 95.115.894 i året.

Spørsmål fra Venstre; Styrehonorarer: vi har et spørsmål angående honorarer. Noen av de personene som er i styrene i forskjellige kommunale selskaper, er personer som er 100% politisk ansatte eller kommunalt ansatt. Betales det ut styrehonorar til disse personene i tillegg til lønn? I Kongensplass Eiendom as (2 eiendommer) styrehonorar på 280 000 og Frei Administrasjonsbygg as med 280 000. Bare med å slå sammen disse 2 styrene som er naturlig, ville det være en besparelse på 280 000. Når kommunedirektøren lansere et budsjett hvor det er ca 1,5 mill som kan disponeres så er også dette penger. Kristiansund Parkering as kan også legges naturlig inn under denne paraplyen. I tillegg så virker disse selskapene rimelig overadministrert. Det kan være en ide å sette bort forvaltningen av disse eiendommen

Godtgjørelse til styremedlemmer, varamedlemmer og observatører fastsettes av generalforsamlingen. Godtgjørelsen fastsettes årlig på generalforsamlingen, og sees i sammenheng med periodens arbeidsmengde, antall møter, økonomisk ansvar med videre. Arbeidet utføres utenom arbeidstid og samtlige styremedlemmer er personlig ansvarlig for de vedtak vedkommende er med på å fastsette i styret, og med det følgende vedtakene måtte føre til. Styreverv er et personlig verv, og lønnes derav av AS.

Styrets viktigste rolle er å forvalte selskapet på vegne av eierne, herunder å føre løpende tilsyn med selskapets daglige ledelse og virksomhet for øvrig. Noen av de viktigste oppgavene vil være styrets engasjement for å delta i utformingen av selskapets strategi, planer og budsjett, sørge for at selskapet har en organisasjon som kan gjennomføre strategien og fører betryggende kontroll og tilsyn med at virksomheten drives i samsvar med de vedtatte planene.

Innspill fra Venstre; Organisering av virksomheten: Vi har lest igjennom deler av kommunen sin eierskapsberetning (Sak 22/06593-4) behandlet i Næringsutvalget. Vi tror at det er mye å hente økonomisk på en restrukturering (også avvikling) av de mange selskapene kommunen administrerer. Dette gjelder spesielt operative selskap. Her bør det være rom for store administrative besparelser. Finansandeler (aksjeposter og utlån i hovedsak) bør kanskje sorter direkte under økonomisjefen/kommunedirektør. Vi kan kort nevne at det kanskje er naturlig å samle alle eiendoms (AS’ene) og relaterte selskap, i et selskap med felles ledelse og et felles styre. Dette vil redusere blant annet antall ledere og styrehonorarer. Kommunen bør i størst mulig utstrekning rette innsatsen møt sine primære oppgaver. Havparken og kontorbygg på Idrett er ikke på våre lister ang. kommunalt engasjement.

Spørsmål fra FRP; FRP lurer på hva det vil koste å innføre bunnfradrag på eiendomsskatten på henholdsvis 100 000 kroner, 500 000 kroner og 1 000 000 kroner? FRP lurer også på hva inntektstapet på eiendomsskatten ville blitt med å innføre fritak for nye boliger i Kristiansund for neste år?

Et bunnfradrag på 100.000 vil gi et inntektsgrunnlag på: 109.554.334, altså en reduksjon i inntekter på 3,6 mill kroner i året. Et bunnfradrag på 500.000 vil gi et inntektsgrunnlag på 95.155.895, altså en reduksjon på 18 mill i året. Et bunnfradrag på 1.000.000 vil gi et inntektsgrunnlag på 77.159.094. Altså en reduksjon på 35 millioner i året. Effekten i forhold til handlingsprogrammet fås ved å gange tallene med 4. 2) Eiendomsskatteloven paragraf 7c gir rom for fritak inntil 20 år fra den tiden bygningen ble ferdig. Per i dag er det fritak innenfor det året bygningen får ferdigattest. Per 13.11.23 er det 43 nye boliger med midlertidig brukstillatelse og ferdigattest,herunder tomannsboliger og boligblokk. Et slikt fritak vil for disse boligene utgjøre en inntektsreduksjon på 338.000 kr.

Spørsmål fra Venstre; I Fellestjenester helse og omsorg er det satt av 900.000 til en ny stilling som økonom forvaltning og vederlagsberegning. Dette skal være en stilling som i prinsippet finansierer seg selv fordi en skal bruke vedkommende til å holde styr på liggedøgn ved Storhaugen helsehus. Pasienter som har vedtak om korttidsplass betaler en annen sats ( lavere) enn de som ligger mer enn 60 dager. Her er det altså snakk om å bruke nesten en million av kommunebudsjettet fordi en ikke har systemer som fanger opp liggedøgn ? Storhaugen har flere avdelingsledere, egen fag/ administrasjonsleder og enhetsleder. Enheten har bare 35 plasser. Kan en se for seg at disse lederne i samarbeid med seksjon forvaltning greier å etablere et system for dette slik at vi sparer utgifter til enda en administrativ stilling ? 1. Er det mulig å legge inn en varsling når 60 døgn passeres i IT systemene / HP ?

Kommunedirektøren ser at det ikke har kommet frem god nok informasjon om denne funksjonen. Det er beklagelig.

Faktum er at vi per i dag har en 50% stilling som jobber med vederlagsberegning . Dette er ikke tilstrekkelig og det er alt for sårbart. Ved fravær er risikoen høy for at vi mister store inntekter. Den knappe ressursen er nok også en årsak til at vi ikke har vært gode nok på å jakte på inntekstpotensialet vårt.

Dagens seksjonsleder har blant annet økonomiutdanning og har avdekket slikt potensiale. Slik det fremkommer i budsjettdokumentet, er stillingens gevinst synliggjort som økte inntekter på Storhaugen, knyttet til vederlagsberegning etter 60 døgn i institusjon.

Det som er underkommunisert, er øvrige behov for å følge opp inntektssiden og behovet for kontroll på innkomne fakturaer. Arbeidet med å følge opp fakturaer fra Helse Møre og Romsdal for utskrivningsklare pasienter viser seg å være svært ressurskrevende. Vi har, så langt , omdisponert personellressurs til dette og vi ser omfanget på arbeidet - og vi ser gevinsten i form av lavere utgifter. Det er kanskje her det største potensialet ligger.

Denne omdisponeringen går på bekostning av andre tjenester og konsekvensene av disse er uønsket på lang sikt. Storhaugen helsehus kan rapportere/ varsle seksjon forvaltning når en pasient har hatt flere enn 60 liggedøgn.

Helseplattformen har rapporter som viser antall liggedøgn. Per nå genereres ikke antall liggedøgn og fakturering automatisk i Helseplattformen. Det gjorde heller ikke systemet vi hadde tidligere.

Det stilles spørsmål om Storhaugen helsehus kan løse denne oppgaven, eller avgi ressurser til dette arbeidet. På spørsmål om dette til enheten avvises dette. (Husk at det her ikke jobbes med mulige endringsprosesser, det stilles kun direkte spørsmål om hva man kan se av endringspotensiale). Seksjon forvaltning opplever økt press på kritiske spørsmål og antall klagesaker. Hun er tydelig på at seksjonen mangler nødvendig økonomikompetanse.

Spørsmål fra Venstre; Under sentraladministrasjon kan en se at det er satt av 1,9 millioner kroner til nye stillinger som skal implementere velferdsteknologi i helse og omsorg. Kommunen har siden 2017 vært en del av det nasjonale velferdsteknologiprogrammet, og dette trekkes frem som en løsning på utfordringene i fremtiden. Vi kjenner ikke til om dette så langt har gitt gevinster i form av økt faglig kvalitet eller på bunnlinja. I nabokommunen Averøy har de lyktes med implementeringen, uten tilførsel av ekstra personellressurser. Her har fagleder i hjemmetjenesten hatt ansvaret. Kan en se for seg at fag/ administrasjonslederne i sektoren ( sammen ) fikk et overordnet ansvar og kompetanseheving for å gjennomføre dette ? For å spare enda to nye administrative stillinger ?

Innføring av velferdsteknolog er aller mest en organisasjonsendring. Det er viktig at vi setter e-helse på agendaen og at vi får en diskusjon rundt dette. Kompleksiteten i arbeidet og organisasjonen er stor. Det er viktig at dette kommer frem i diskusjonen, og det er viktig å forstå at dette er en årsak til at vi i Kristiansund ikke har fått til teknologi som et førstevalg enda.

Alle er imponerte over Averøy, med denne kommunen er nok unntaket, snarere enn regelen i kommune Norge. Det har vært gjennomført opplæring i velferdsteknologi. Både i form av videreutdanninger og "kurs" i regi av Utviklingssenteret i Møre og Romsdal (Velferdsteknoligiens ABC). Det er mange ansatte som har tatt sistnevnte.

Det er allikevel ikke tvil om at hovedtyngden av kompetansen er samlet rundt RRO (regionalt responssenter) RRO er en 24 timers sentral som mottar, avklarer og besvarer ulike alarmer fra helseteknologi. For tiden leverer RRO tjenester til 11 kommuner i Møre og Romsdal og i Trøndelag. RRO har stått for anskaffelsen av to store interkommunale anskaffelser på vegne av samtlige medlemskommuner.

I Kristiansund har vi enda ikke klart å etablere tilstrekkelig kultur , kompetanse (?) og trygghet i enhetene for å velge teknologi først eller som en del av den ordinære helsetjenesten. Vi har enkeltvise innføringer, men ikke tilstrekkelig til å ta ut ønsket gevinst for hverken tjeneste eller innbyggere. Skal vi kunne holde samme kvalitet, øke kapasiteten i helsetjenestene og avdekke forverring på et tidligere tidspunkt, er vi helt avhengig av å etablere ressurser som støtter enhetene i etablering og skalering av teknologi.

Averøy er en liten og oversiktlig kommune er som er svært heldige å ha en brennende og kompetent fagleder. Vedkommende har mange roller i helhetlig tjenestemodell. Her er link til Helhetlig tjenestemodell som du finner på KS sine hjemmesider.

Dette er mulig i mindre kommuner. Utfordringen med å ha enkeltpersoner / ilsdsjeler er at det er sårbart dersom disse forsvinner. Det er ikke klart for oss om det er enkeltperson eller etablert kultur som gjør at Averøy lykkes slik de nå gjør. Det er også viktigt å understreke at Averøy HAR ekstra ressurser innen e-helse (teknisk). Mindre kommuner som Sunndal, Surnadal, Aure, Tingvoll med flere har tilsatt ekstra ressurser til dette arbeidet. Årsaken er KOMPLEKSITETEN i innføring av teknologi og endringer i en samlet kommunal sektor. Disse kommunene lykkes i større grad enn Kristiansund.

Omfanget av antall nye årsverk det her legges opp til, er etter modell fra Hammerfest kommune. En kommune på vår størrelse og som har kommet godt opp i fart med dette arbeidet. Sammenligner vi oss med Ålesund, ser vi at de har 4-5 faste årsverk i tillegg til ulike prosjektstillinger for innføring av velferdsteknologi.

Kristiansund kommune er en av få byer i som ikke har tilsatt ressurser til dette arbeidet. Velferdsteknologi er ofte sett på som steg 1 innen ehelse. Når kompleksiteten øker betraktelig, slik som ved innføring av digital hjemmeoppfølging og teknologi til barn og unge, blir kravene til koordinering og samhandling enda større. Kristiansund kommune kommer ikke til å ha mulighet til å gjennomføre slike endringer uten tilførsel av ressurser innenfor fagområdet e-helse.

Kommunedirektøren mener vi har behov for ressurser for å etablere lokal, tverrfaglig rigg. Slik kan vi etablere kulturer og jobbe med modeller som skaper en robust organisasjon som jobber med teknologi først, og som er synlig og tydelig for innbygger.

Stillingene skal ikke være tilknyttet adminstrasjonen. Dette vil altså ikke være adminstrative stillinger, men være ute i drift. På grunn av fokus på Helseplattformen høsten 2023, har man ikke prioritert drøftinger mv rundt organisering av disse eventuelle årsverkene. Når kommunedirektøren er klar, vil Bystyret se igjen den organisatoriske plasseringen ved budsjettjustering.

Spørsmål fra Venstre; innledningsvis kan vi lese at " vi skal vurdere kostnadsnivået vårt opp mot sammenlignbare kommuner og markeder" og " vi skal levere effektiv tjenesteproduksjon med økonomiske analyser som grunnlag " Sentraladministrasjonen bruker 36 millioner mer enn sammenlignbare kommunen ( K9) . Til tross for dette foreslås budsjettet økt med ytterligere 16,5 % neste år, etter en innsparing på 555.000 kroner. Kontrasten er særlig stor til grunnskoler , som har et mindreforbruk i forhold til K9 på 17,2 %, men som får økt budsjettet med bare 4,5 % etter at sektoren har fått fordelt den høyeste innsparingen på 1,7 millioner kroner . Spørsmål : mener kommunedirektøren at dette er rimelig, og er det ikke mer å hente på innsparing i Sentraladministrasjonen

Kostrafunksjonen som det måles fra praktiseres ulikt mellom kommuner, dette gjør at styringsgrunnlaget blir usikkert. Det er ingen grunn til å tro at vi er flere administrative ressurser i Kristiansund enn i andre sammenlignbare kommuner. På linje med alle andre tjenesteområder i kommunen må sentraladministrasjonen omstille og effektivisere for å møte morgendagens behov og økonomiske rammer. Dersom en skal redusere ytterligere i sentral administrasjon, må en redusere i oppgaver. Dette kan øke presset på tjenestene siden oppgavene ikke opphører, men andre må utføre disse.

Spørsmål fra Venstre; Det er planlagt å bruke 30 millioner på et nytt service - og verkstedbygg for avløp. Vil kostnaden med dette bli belastet selvkostregnskapet, etter at husstandene allerede har fått en økning i gebyrene med 27 prosent i år og forslag om nye 20 prosent neste år ?

Nytt service- og verkstedbygg for avløp ble utsatt fra det opprinnelige hovedrenseanlegget da investeringsrammen var for liten, og man måtte konsentrere de begrensede midlene til bygging av kun prosessdelen av anlegget. Dette for å oppfylle nødvendige nye rensekrav, ettersom det var strenge tidsfrister knyttet til oppfyllelse av disse.

Service- og verkstedbygget som ble utelatt har likevel vist seg påkrevd for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø på anlegget. Det er blant annet mange farlige smittestoffer i avløpsvannet, i tillegg til avgasser og tidvis aerosoler i luften innendørs. Blant annet er det et krav fra kommunens arbeidsmiljøutvalg at arbeidsforholdene trenger å bedres. Service- og verkstedbygget er en viktig del av dette, som ikke kan utsettes ytterligere.

Tiltaket med service- og verkstedbygg gjelder avløpsvirksomheten, og finansieres over avløpsgebyret. Etablering av servicebygget er innbakt i de nevnte gebyrberegningene.

De nevnte gebyrøkningene har vært nødvendig for å kunne komme i mål med oppfyllelse av nye rensekrav som Norge har fått som del av EØS-avtalen. Uten disse investeringene ville det blitt stopp på all utbygging i tettbebyggelsen Kristiansund. For øvrig er det ikke riktig at det er foreslått økning av avløpsgebyret med 20% neste år. Den samlede gebyrøkningen på vann- og avløp er foreslått satt til 17,6%. Prosentvis økning på avløp fra 2023 til 2024 er beregnet til 13%.

Summen av et stort investeringsvolum samt stigende renter gjør at store deler av gebyrinntektene nå går med til å dekke kapitalkostnader, det vil si renter og avdrag på lån. I tillegg opplever vi prisstigning både på innsatsmidler og reservedeler.

Det faktum at de største investeringene nå ligger bak oss gjør at vi kan se fremover mot en mer gunstig (altså lavere) gebyrutvikling i tiden som kommer enn hvis disse arbeidene ikke hadde vært gjort. Gebyrene for vann og avløp ligger ellers litt under gjennomsnittet i den kommunegruppen som Kristiansund tilhører.

Med 17,6 % samlet økning for VA-gebyrene for 2024 kommer Kristiansund litt gunstigere ut enn andre kommuner i området, som ligger an til å få en gjennomsnittlig økning på ca 20 %.

Spørsmål fra Venstre; Plan og byggesak vil ansette kommuneplanlegger til 827.000 kroner. Vil også dette bli belastet selvkostregnskapet for plan - og byggesaksgebyrer ?

Kommuneplanlegger ble som trainee flyttet fra sentraladministrasjonen (rådhuset) over til plan og byggesak (PoB) i 2018/19. Da traineeperioden gikk ut i 2020, fikk PoB aksept fra daværende assisterende rådmann om at vi kunne ansette henne, slik at arbeidet med KPA ble sluttført. Hun ble ansatt 1.9.20 som rådgiver i PoB finansiert på ansvar 6200, som er «ikke-selvkost». Men det fulgte ingen lønnsmidler med ansettelsen. Dette har PoB påpekt en rekke ganger. Enheten hatt negativt resultat på «ikke-selvkost-regnskapet» flere år grunnet dette.

Hennes lønn vil altså ikke belaste selvkostregnskapet, men bli finansiert av rammeoverføringene.

Spørsmål fra Venstre; Den delen av Kommunalteknikk som ikke inngikk i selvkosttjenestene regnskapsførte i 2022 kostnader med 26,3 millioner kroner; mens budsjetterte kostnader i 2023 er hele 11,6 mill lavere. Hva er forklaringen på dette?

Tjenestene på veidrift og park er finansiert dels av bevilgninger over kommunens årsbudsjett og dels av inntekter ved at vei- og parkansatte kan jobbe på andre ansvarsområder. Dette er nødvendig for å sikre en minimumsbemanning når henholdsvis vei- og parkdrift har høysesong og virksomheten er svært arbeidsintensiv.

På vei er det vinterdriften som er spesielt ressurskrevende og trenger flere ansatte enn om sommeren, mens det er ganske motsatt for aktivitetene hos park. Når veiansatte kan omdisponeres til å jobbe med oppgaver de er kvalifisert for på ansvarene vannforsyning og avløp i sommerhalvåret, eller mot investeringsprosjekter, sikrer det ekstra inntekter og balanse mellom inntekter + rammebevilgning og kostnader til ansvarsområde veidrift.

Det gir liten mening å sammenligne brutto driftskostnader i 2022 med netto ramme i 2023, ettersom netto ramme også har inntekter og utgifter som balanserer, slik som det er gjort rede for over.

Hvis man sammenligner netto regnskap i 2022 med netto ramme i 2023 vil man ikke finne et slikt avvik som nevnes her. Når det gjelder netto ramme for 2024 (altså kommende år) innebærer denne en vesentlig innstramming, noe som vil gjøre det svært krevende å holde en tilfredsstillende standard på vei- og parktjenestene i tiden som kommer. Kristiansund kommune bruker et betydelig lavere kronebeløp per kilometer vei enn sammenlignbare kommuner.

Spørsmål fra Nordmørslista; PPT: I årsrapporten til PPT for 2021 står det at det er ubesatt 1,5 stillinger samt et 0,9 årsverk merkantil. I tillegg mangler det 1 stilling som logoped. Er disse stillingene fortsatt vakant? I så fall, hva er planen og virkemidlene for å få disse stillingene besatt? Er det ventelister for å få et enkeltvedtak i PPT, og i så fall hvor lang tid tar det fra oppmelding til enkeltforetak foreligger? Gjennomfører kommunen tiltak i hht enkeltvedtak? Hva skjer hvis det oppstår avvik i forhold til enkeltvedtaket og faktisk tildelte timer? Skrives det da avvik og i så fall, hvem har ansvaret for at avvik skrives?

Det er ingen vakante stillinger i PPT.

2 årsverk er knyttet til enhetsleder og merkantil stilling . Det er en 100% stilling som logoped i PPT. I tillegg er det flere logopeder i enheten Kommunale barnehager og opplæringstjenesten.

Det har i perioder vært ventelister i PPT, men det er ikke mulig å si noe generelt om saksehandlingstid fra oppmeldte behov til eventuelt fattet enkeltvedtak, da dette er påvirket av sakens innhold.

PPT gir sakkyndige vurderinger, og enkeltvedtak blir fattet av enhetsledere på skoler og barnehage.

Spesialundervisning er knyttet til årstimer og innhold, og skal vurderes i henhold til dette. Avvik kan skrives av ansatte og ledere.

Spørsmål fra Nordmørslista; Ny skole på Goma Hvor mye er den årlige besparelsen ved å slå sammen Dalabrekka og Goma skolen? Vi ønsker å få en oversikt over hvordan dette er beregnet. Hva er den årlige utgiften til renter og avdrag på investeringen på ny skole? Hvor mye av netto besparelse fra sammenslåingen er planlagt overført til helse og omsorg i budsjettet? Hvor mye var satt av i budsjettet for vedlikehold på de gamle skolen og hvor mye blir satt av til vedlikehold på den nye Gomaskolen

Ny skole på Goma

Det er planlagt ei heilårsinnsparing på 7 mill kr når skolen er i heilårsdrift skoleåret 26/27. Skoleåret 25/26 vil skolen ha halvårsdrift med innsparingseffekt. Estimert innsparing vart berekna i økonomiplanen 2023-2026.

Det er 3 element i innsparinga:

Redusert klassetal. Dette kan variere frå år til år 4 mill
Redusert administrasjon 1 mill
Redusert energi og FDV 2 mill

Vi har ikkje auka midler til vedlikehold på Dalabrekka skole ved midlertidig drift der, men det er sett av kr 4,5 +2 +2 mill til leige av modulbygg og utbedring av Dalabrekka skole før innflytting i midlertidig drift skoleåret 23/24. Jevnført revidert budsjett 2023.

Det er sett av auka midlar til vedlikehold av Bjerkelund skole og Rensvik skole for i 2024, 2025 og 2026 på eiendomsdrift sitt budsjett. Jevnfør økonomiplan 2023- 2026.

Vedrørende renter og avdrag, er det beregnet renter og avdrag på 21,9 millioner kroner i år 1. I år 5 vil dette anslagsvis være 20.6 mill. kroner, og i år 10 18.9 mill. kroner, forutsatt en rente på 4%. Det er ikkje slik at finansiering av nye bygg blir finansiert av den berørte sektoren åleine, men nye bygg skal heve kvaliteten i tenestene og effektivisere drifta.

Spørsmål fra Rødt; 1. Hvilke økonomiske konsekvender får det for budsjettet om vi vedtar å følge anmodningen fra UDI om å bosette 220 personer i 2024?

Kort fortalt gir bosetting av flyktninger et betydelig inntektsgrunnlag for kommunen vår. Man får tilskudd pr bosatt, med et høyt beløp på år 1 og 2, deretter gradvis nedtrapping.

1. år: 184 000,
2. år 249 000,-
3. år: 177 400,-
4. år: 88 000,-
5. år 72 000,-

Dette benevnes som integreringstilskudd. Når kommunen får anmodning om å bosette, starter administrasjonen et arbeid med å fordele integreringstilskuddet mellom enheter som kommer i direkte, eller indirekte befatning med bosettingen. Dersom vi i Kristiansund klarer å bosette 250 flyktninger i 2023, er inntekten 52 198 300,- Kr. (1.år) Klarer vi å bosette "bare" 200, er inntekten 42 011300,- kr. (1.år)

For 2024 forventer vi å bli anmodet om å bosette 220 personer. Disse 220 vil da gi en inntekt pålydende 49 505 300,- Kr. (1.år) Integreringstilskuddet blir brukt til inntekt for de som bosettes, finansiering av personellkostnader på flyktning og integrering, innføringsklasser, styrking av legetjeneste, boligfremskaffelse, barnehager og så videre.

NB! I disse beregningen har vi forutsett at at det blir 50 enslige voksne, 170 voksne og barn i familie, 20 eldre og 1 enslig mindreårig. Engangstilskudd til barnehage har ikke blitt tatt med i dette regnestykket . Dette utgjør kr 27 800,- pr barn 0-5 år.

250 bosatte - 2023

250 bosatte - 2023
Inntekter	Sats	Antall	2023
Bosatt år 2019	-72000	22	- 1 584 000
Bosatt år 2020	-88000	19	- 1 672 000
Bosatt år 2021	-177000	28	-4 956 000
Bosatt år 2022	-249500	154	- 38 423 000
Bosatt i 2023- enslige voksne	-241100	20	-4 822 000
Bosatt år 2023 – voksne i familie	-194400	146	- 28 382 400
Bosatt år 2023-barn	-194400	84	- 16 329 600
Tilskudd EM	-858300	1	-858 300
Voksne over 60 år	-180600	10	-1 806 000
Samlet tilskudd			98 833 300

200 bosatte - 2023
Inntekter	Sats	Antall	2023
Bosatt år 2019	-72000	22	- 1 584 000
Bosatt år 2020	-88000	19	- 1 672 000
Bosatt år 2021	-177000	28	-4 956 000
Bosatt år 2022	-249500	154	- 38 423 000
Bosatt i 2023- enslige voksne	-241100	10	-2 411 000
Bosatt år 2023 – voksne i familie	-194400	126	- 24 494 400
Bosatt år 2023-barn	-194400	64	- 12 441 600
Tilskudd EM	-858300	1	-858 300
Voksne over 60 år	-180600	10	-1 806 000
Samlet tilskudd			88 646 300

Spørsmål fra Rødt; 2. Rødt ber om en redegjørelse for de totale kostnadene knyttet til innføring av, drift og vedlikehold av, Helseplattformen. Herunder lønn til kommunedirektør (timer brukt opp mot Helseplattformen), nytilsatte, arbeidstimer alle kommunalt ansatte benytter til Helseplattformen - her under utviklingsarbeid/IT og support.

Per 24.11. er det i 2023 medgått 58,3 millioner kroner.

Deler av kostnaden vil dekkes inn av midler vi har på fond, det dreier seg om 2,5-4 millioner kroner.

Engangslisensen utgjør 46 milloner kroner.

Resterende er lønn og utstyr. Vi har ikke tatt ut rapport på medgått arbeidstid. Kommunedirektøren vil legge frem egen sak i Bystyret om prosjektregnskapet for Helseplattformen. Dette vil skje etter at årsregnskapet er avsluttet.

Spørsmål fra Rødt; 3. Ledningsutskifte i Fosnagata er lagt inn med 12,5 millioner x 2 for å dekke henholdsvis vann og avløp. Er summenrealistisk, og videre, er dette nødvendig? Om så, er det kommunen som skal belastes dette? Private må jo selv bekoste vann/avløp dersom det skal skje endring/utbedring.

Summen er et estimat basert på erfaringspriser på lignende arbeider, og vil alltid være beheftet med usikkerheter. Kostnadene vil avhenge sterkt av merarbeid knyttet til trafikkavvikling og usikre grunnforhold. Et sikrere estimat får vi når tilbud fra entreprenører foreligger, men erfaringsmessig vil dessverre kostnadsbildet endre seg etter dette også på grunn av usikkerheter knyttet til grunnforhold, som iht kontraktsstandardene som benyttes (Norsk Standard) er byggherres risiko. I foreliggende estimat er det forsøkt å ta hensyn til disse forhold.

Arbeidene er nødvendig ettersom det ligger en over 100 år gammel hovedvannledning i stål her som lekker. Så lenge ledningen ikke fornyes vil det være en overhengende fare for ledningsbrudd, med de konsekvenser dette får for vannkvalitet og forsyningssikkerhet på Kirkelandet og Gomalandet. Det vil selvsagt også være uheldig med svikt og reparasjon/gravearbeider grunnet gamle ledninger i det ellers «nye» og travle gatemiljøet når Campus er tatt i bruk.

Når det gjelder spørsmålet om hvem som skal dekke kostnadene i slike prosjekter så er dette gjenstand for vurdering i utbyggingsavtaler. I arbeidet med innholdet i utbyggingsavtalen for Campus Kristiansund er det oppnådd en enighet mellom utbygger og kommunen om noen vesentlige forhold. Utbygger skal dekke kostnadene med fornying av offentlig infrastruktur inne på selve Devoldholmen, mens kommunens ledningsnett som ligger Fosnagata (henholdsvis riksvei og fylkesvei), og som egentlig har et fornyingsbehov uavhengig av Campus, skal fornyes av kommunen.

Spørsmål fra Rødt; 4. Kan vi forskyve/vente med temaplaner der disse medfører kostnader på eksempelvis 1. million kroner til temaplan fysisk aktivitet?

Spørsmål fra Rødt; 5. 18 millioner til Generasjonstorget ? Kan vi få en utgreiing om hva dette er?

Spørsmål fra Rødt; 6. Rødt har tidligere bedt om en full gjennomgang av kommunens portefølje både som eier og som aktiv i ulike A/S. Dette har ikke blitt imøtekommet, og Rødt mener det må foreligge en detaljert oversikt over hvilke roller kommunen er med å finansiere, enten helt eller delvis, i alle de ulike selskapene vi er involvert i.

Spørsmål fra Rødt; 7. Bet å bygge sykehjem på Goma til forespeilet pris kontra det å planlegge for, og endre, bruk av allerede eksisterende bygg bør belyses mye bedre enn hva det ble gjort før vedtaket ble fattet. Her ønsker Rødt at administrasjonen skal legge fram troverdige tall og tallstørrelser, ikke antagelser og usikkerheter.

Kommunedirektøren kan ikke se at dette er et spørsmål, men snarere et utredningsoppdrag. Oppdrag av dette omfang er desverre ikke mulig å håndtere i denne spørsmål og svar - runden. Dersom man ønsker det, er det verbalforslag som er løsningen på denne henvendelsen. I så fall ber kommunedirektøren om at det pekes på hvilke eksisterende bygninger Rødt mener vi skal utrede. Til slutt vil kommunedirektøren minne om utredninger og saksfremlegg som ble lagt frem for Bystyret om nytt sykehjem i forrige periode, og gjentar at det vil være vanskelig å komme frem til treffsikre (troverdige) tallstørrelser så tidlig i et prosjekt.

Spørsmål fra Rødt; 8. Rødt ønsker en redegjørelse for hvilke planlagte nybygg og nyetableringer som nå er igangsatt, og hvilke, om noen, som kan flyttes i tid.

Spørsmål fra Rødt; 9. Hvor mye kan kommunen spare på de nye føringene for overføringer til private barnehager?

Spørsmål fra Rødt; 10. Hva ligger i uteområdet i Clausensgate? (1 million)

Eiendomsdrift har bygd en brønnpark på uteområdet til eiendommen J P Clausens gate 7 (det gamle aldershjememt), og uteområdet må derfor rehabiliteres. I tillegg må det ses på om adkomstveien må utbedres.
Tiltaket gjennomføres av Eiendomsdrift. Det er antatt en kostnad på 1 mill. kr for tiltaket, og vi foreslår at det settes opp som eget tiltak i tillegg til de andre midlene.
Vi foreslår at det settes av 1 mill. kr i 2024 til tiltaket.
Eiendomsdrift mener prosjektet er viktig.

Spørsmål fra Rødt; 11. Skolestruktur: Hva kan man eventuelt spare på å utsette/stanse arbeidet med en ny skole på Frei? -> Det hadde i dette vært fint med en presis utgreiing om de faktiske innsparingene ved nyskolen på Frei. Videre er det greit med et blikk på tidligere omspurte bosetting av flyktninger. Bør kommunen revurdere bakgrunnen/tallgrunnlaget for skolestrukturendringene med tanke på at det kan komme tilflytting?

Disse omfattende spørsmålene kan ikke besvares i " Spørsmål-svar", men er omtalt i selve Handlingsprogramm 2024 - 2027, og fjorårets Handlingsprogram.

Administrasjonen jobber med å oppfylle bystyrets vedtak om skolestruktur, men foreslår ett års utsetting av oppstart av Omsundet skole til 2027. Å utsette nye skoler kan spare kapitalkostander, men det er kostnader knyttet til drift av de gamle skolene på Frei, både driftsmodeller og bygg. Mottak av flyktninger er omtalt andre plasser i "Spørsmål og svar"

Spørsmål fra Rødt; 12. MÅ vi benytte 3 millioner til adgangskontroll?

Adgangskontrollsystemet utgjør en kritisk del av kommunens daglige drift.

De 3 millionene av totalt 12,4 millioner i investeringsbudsjettet, er nødvendige for å sikre en funksjonell hverdag. Det er allerede tatt bort midler fra prosjektet i økonomiplanen, ca 2,5 millioner.

Kontrakter er inngått med leverandører, og prosjektet er i full gang. Dette prosjektet inkluderer ikke bare erstatning av utrangerte anlegg, men også oppgradering av eksisterende programvare/hardware og kort, serviceavtaler med mer.

Per i dag er det 10 bygg som har anlegg som det ikke lenger er mulig å få service og vedlikehold på, og det går på stumpene løs i hverdagen. Det er også en utstrakt problemstilling med lånekort som er på vidvanke, og må følges opp. Eller at det mangler tilganger som må administreres sentralt, men som forårsaker unødig ventetid og tilhørende ulemper.

Tilgangsstyring vil bli mer desentralisert og lettere å følge opp. Den økte funksjonaliteten vil også forbedre sikkerheten, gi mer sømløs tilgang og forenkle administrasjonen betydelig.

Tilgangsstyring er utrolig viktig for effektiv drift, men det er noe man ikke tenker så mye over i hverdagen før det faktisk stanser opp. Ved vikarbruk er det ofte en prosess å gi tilganger, og det blir lånt kort om hverandre i stedet for at det blir rett kort til rett person. Lås og adgangskontroll utgjør en stor del av kostnadsbildet som man kanskje ikke er så bevisst på i hverdagen, men dette er essensielt for å sikre gode tjenester.

Eksemplet kan kanskje være dersom du står foran din egen inngangsdør, og den elektroniske låsen ikke virker. Det er løsbart, og utløser kanskje en smule «gruff», men ikke så mye mer. På en stor arbeidsplass, kan det være både kostbart og kritisk.

Eksempler er tilgangsstyring til velferdsinstitusjoner og tilhørende medisinrom som er kritisk at man har kontroll på og rett tilgang til.

Annet eksempel er å kunne gi innbyggerne våre tilgang til lokaler på kveld/helg enten i form av leie eller låne som et ledd i å utnytte bygningsmassen best mulig samtidig som i det gir bedre tjenester.

Spørsmål fra Rødt; 13. Hva blir sluttsummen på brannstasjonen? Vi er forespeilet 182 millioner pt. Er det realistisk? Har vi (kommunen) fått tilbud om brannstasjon fra andre tilbydere til en annen sum?

Vedtatt økonomisk ramme er på kr. 245 mill. NOK
Ramme på byggentreprisen kr. 152 mill. NOK
Det er allerede bruk midler til oppkjøp av eiendommer, rivning av gamle Goma skole, bygging av kaianlegg og lager, sikring av Nordsundbrua, fjerning av forurenset og ustabile masser i grunnen. I tillegg er det påløpt midler i forbindelse med samspillet med
Veidekke, intern og ekstern prosjektering og prosjektledelse, anleggsbidrag til NEAS/Mellom med mer.
I tillegg til byggentreprisen må det settes av midler til løst inventar/møbler, IKT, AV-utstyr, byggelånsrenter, finansutgifter, kunstnerisk utsmykning, biutgifter, gebyrer med mer.
Det avsettes også en del midler i forbindelse med forventet tillegg / usikkerhetsavsetning, prisstigning

Basert på de tilbudene vi har mottatt, ser det ikke ut til å bli behov for å be om økning av rammen.
Vi er i en konkurransesituasjon med forhandlinger og kan ikke si noe mere om tilbudene ennå.
Vi har plan om å kunne innstille entreprenør i januar/februar 2024.

Spørsmål fra Rødt; 14. Dersom politikerne nå vedtar at det ikke skal kuttes i oppvekst, og ikke kuttes i helse/omsorg. Hvor kan det da hentes inn penger? Vi som politikere ser ikke detaljene, derfor må vi få disse framlagt i klartekst.

Det vil være urealistisk kun å skulle dekke omstillingsbehovet gjennom resterende tjenester. Inndekningen må da alene finnes i administrasjon og tekniske tjenester og kultur. Kommunedirektøren har lagt frem sitt budsjettforslag, og finner det ikke naturlig å legge frem alternative budsjettforslag som forespurt. Mer informasjon om tjenestene kan finnes i månedsrapporter eller årsrapport.

Spørsmål fra Rødt; 15. Hvor mye kan kommunen realistisk spare på å avvikle Havparkenselskapene? Da tenker vi på lønn/honorar/utgifter til omregulering/vei mm.

Spørsmål fra Rødt; 16. Hvordan kan administrasjonen forsvare et kutt i forebyggende tjenester når vi vet hva regningen kan bli dersom systemet svikter? Dette er mer et teoretisk enn budsjettmessig spørsmål.

Spørsmålet er mer egnet som verbalforslag, og krever nærmere saksbehandling for å svare ut et slik overordnet spørsmål.

Det er ikke foreslått direkte kutt i forebyggende tjenester, men det er et klart behov å kartlegge hvilke tjenester som gir størst effekt for flest mulig tjenestemottakere.

Helsefellesskapet i Møre og Romsdal har nylig diskutert problemstillingen knyttet til forebyggende tjenester og folkehelsearbeid.

Det er utfordrende å definere gevinst på "tidlig innsats" og forebyggende tjenester all den tid det er økt etterspørsel etter tjenester. Spørsmålet peker inn i større strukturelle samfunnsutfordringer og rett inn i folkehelsestrategiene våre.

Fra oppvekst foreslås det at et av våre største omstillingsprosjekter er å styrke det forebyggende arbeidet blant barn- og unge ved bedre samordning av tjenestene på tvers av enheter og sektorer. Omstillingsareidet har tittelen " Vi skal være der barna er" - samordna og virkningsfulle foreyggende tjenester for barn og unge.

Spørsmål fra Rødt; 17. Hvor mye bruker kommunen på vikarinnleie fra vikarbyrå og andre aktører på arbeidsmarkedet?

Spørsmål fra Rødt; 18. Hvordan vil det se ut mtp vikar og overtid dersom man øker grunnbemanningen i både skole, helse og oppvekst?

Svar fra Helse, pleie og omsorg:

Det spørs hvordan man ser på det. Dersom økt grunnbemanning fører til lavere sykefravær, vil dette ha positiv effekt på vikarbruk og sannsynligvis også overtidsbruk. Erfaring fra tidligere og lignende tiltak med økt grunnbemanning, viser dessverre at vikarbruken vedvarer. Dette skyldes at den nye grunnbemanningen oppleves/ oppfattes som den nye minimumsbemanningen / den nye standarden, og ett fravær = innleie.

Kommunedirektøren minner om at overtidsbruk ofte skyldes behov for kompetanse, ofte sykepleie - og vernepleiekompetanse, men også kompetanse på legemiddelhåndtering. Når dette skjer, kan man ha tilgang på antall hoder, men disse tilfredsstiller altså ikke lovpålagte kvalifikasjonskrav til å utføre oppgaver. (multisyke eldre, legemidler, gjennomføring av tvangsvedtak, dokumentasjon og håndtering av nødvendig dialog mellom forvaltnignsnivåene i helsevesenet)

Dersom man på en annen side velger å være tydelig på at "reservene" brukes opp i grunnbemanning, og at det ikke skal leies inn , kan det i teorien bidra til lavere vikarbruk. Så lenge man har store utfordringer med å rekruttere kvalifisert personell (helsepersonell), er kommunedirektøren redd for at man vil se vedvarende bruk av overtid. Vi må besørge en økt grunnbemanning som avlaster oppgaver som helsepersonell ikke behøver å gjøre, matservering og aktivisering er gode eksempler på dette. Det ligger en fastsatt strategi på at dette skal skje gjennom serviceverter.

Svar fra oppvekst

For oppvekst har vi liten bruk av overtid, og vikarinnleie skjer som oftest knytta til sykefravær. Det er svært vanskelig å få tak i vikarer, og vanskelig å rekruttere pedagoger i skolen midt i året. Det er lettere å rekruttere til barnehagene. Vi har vurdert vikarpool, som kan betjene flere skoler men har ikke gjennomført dette.

På Campus Kristiansund / HIKSU utdannes det der vi har våre største rekrutteringsehov: Vernepleier, helsesykepleier, sykepleier, fagskolen og vi jobber med å etablere lærerutdanning, ingeniørutdanning, master i spes.ped. Det vil kunne bedre vår bemanningssituasjon.

Spørsmål fra Rødt; 19. Hvor mange overtidstimer estimeres det i hele kommunen for 2023 og hvor kostbart er dette? Kan vi se dette opp mot rammene til oppvekst og helse/omsorg?

Til nå er det brukt 30.5 mill. kroner på overtid i 2023. Til sammenligning var det brukt 25 millioner i 2022 og 19.2 millioner i 2021, korrigert for koronarelatert overtid. (Dette fordi koronarelaterte kostnader ble kompensert.)

Hvis man fremskriver overtidskostnadene hittil i 2023 likt, vil man ende på ca 36 millioner i overtidskostnader i 2023. Ser man dette opp mot enhetenes prognoser for resterende måneder av året, vil nok beløpet være lavere enn dette.

Av de 30,5 millionene hittil brukt på overtid, kan 20 av de henføres til Helse og Omsorg. Det er Bo og habilitering som enhet som totalt har brukt mest overtid i kommunen hittil i år. (6,7 mill. kroner)

Spørsmål fra Rødt; 20. Hvor store utgifter kan vi realistisk spare på å stanse alle investeringer i 2024? Her ikke tatt inn de som er påbegynt i 2023. Vi vet at investering og drift ikke er det samme, men all investering medfører driftsutgifter. Det er disse vi er på utkikk etter

Dersom en tar utgangspunkt i å stanse alle nye investeringer i 2024, er ikke dette en realistisk øvelse. Dersom en forutsetter at de eneste prosjektene som gjennomføres er:

Ny barneskole på Goma
Vann og avløpsledning og vei inn til ny skole ( rekkefølgeestemmelse i reguleringsplan)
Tennisveien vann og avløp (påbegynt)
KLP egenkapitalinnskudd 5 mill pr år. (Må inn pga pensjon)
Ny brannstasjon

Kan en teoretisk spare per år Avdrag Renter
Kun kutt av 2024 investeringer 12 121 16 727

Spørsmål fra Nordmørslista; Bo og rehabilitering Vi ser at kommunedirektøren budsjetterer med en reduksjon på 10,2 mill kroner blant annet ved å redusere 13 årsverk. Hvilke tiltak kan kommunedirektøren vise til som berettiger et slikt kutt i rammene til bo og rehabilitering? Er det foretatt en konsekvensutredning i forhold til kutt? Har det vært en dialog med tillitsvalgte vedr en reduksjon av budsjettet av denne størrelsesorden? Hilsen Nordmørslista

Kommunedirektøren minner om at Bystyret ved flere anledninger har valgt å sette en økonomisk ramme for Bo og habilitering, på lik linje med andre enheter.

I de tidligere "rundene" har det vært gjennomført prosesser. Det har vist seg vanskelig for enheten å holde seg til rammen og det er behov for et omfattende endringsarbeid i denne enheten. Veksten har vært altfor stor. Det er ikke foretatt en konsekvensutredning, men det vil naturligvis bli gjennomført ROS analyser for å avdekke behov for avbøtende tiltak (tiltak som reduserer risikoen for svikt).

Enheten har mange vakante årsverk, så slike kutt vil ikke utløse overtallighet. Kommunedirektøren ser ikke åpenbare muligheter for å styrke enheten med 16,5 MNOK, det er derfor man foreslår en ramme til enheten. Kommunedirektøren minner om at enhetens ramme er økt med omlag 18 MNOK sammenlignet med 2023 og mener det er feil å kommunisere at det kuttes i rammene.

Spørsmål fra MDG; Hvor mye av de 14 millionene til asfaltering forårsakes av bruk av piggdekk? Mao hvor mye kan vi spare slitasje som skyldes piggdekkbruk

Asfaltslitasje avhenger av mange faktorer, som også påvirker hverandre: Andel tungtrafikk, trafikkmengde, hastighetsnivå, piggdekkandel, asfalttype, asfalttykkelse, salting med mer. Fuktig veibane slites lettere enn tørr veibane, og salting for å bedre fremkommeligheten for de som kjører piggfritt gir både salt og fukt, som gir redusert levetid for asfalten.

Totalt sett er det nok grunn til å tro at høy piggdekkandel gir kortere levetid på asfalten, men det er ikke lett å gi et presist svar på dette ettersom det er mange forhold som spiller inn. Det er imidlertid viktig å huske på at det er ønskelig med en viss piggdekkandel for å opprettholde god friksjon på veibanen, noe som kommer sjåførene med piggfrie dekk til gode. I enkelte steder hvor man har lav andel piggdekk er det nødvendig å slipe asfalten med spesialutstyr for å bedre friksjonen.

Andelen midler som er avsatt til re-asfaltering er uansett for lav. Normal levetid på asfalt er 15-20 år. Med de avsatte årlige midlene er vi avhengig av at asfalten har en levetid på over 50 år.

Spørsmål fra MDG; Er asfalterte veier dyrere/billigere å vedlikeholde enn grusveier, og i tilfelle hvor mye? Hvor mange bor i de områdene det er tenkt å asfaltere grusveier?

Hva som er mest økonomisk av en grusvei og en asfaltert vei avhenger av trafikkmengden. Det er kun veier med svært lite trafikk som vil være rimeligere totalt sett med grusdekke.

Men de få veiene med grusdekke er svært dårlige å ferdes på under teleløsning og når det er stor nedbør (utvasking, dype spor og så videre) Selv om det er forholdsvis kostbart å legge asfaltdekke på grusveier da det også må utføres en del forarbeider forut for asfaltering, vil dette lønne seg. Årsaken er at det er veldig dyrt å reparere og etterfylle grus på grusveier etter regnskyll, etter vinterens påkjenninger, drive støv-demping med kjemikalier (kalsiumklorid), eventuelt sprøyte saltvann for å stabilisere støvet. Kommunens veiskrape som er fra før år 2000, er egentlig også i tyngste laget for å utføre arbeid på grusveiene i kommunen. Arbeid med å drifte/vedlikeholde grusveier er både vesentlig mer tidkrevende og faller dyrere enn det som man kan nøye seg med på asfaltert vei.

På veier med mye trafikk er det åpenbare årsaker til at man må ha fast dekke (støv som også gir helseplager i tett befolkede områder og reparasjonsbehov)

De gjenværende grusveiene i kommunen har lite trafikk og, det er ikke mange beboere langs disse veiene. Av hensyn nevnt ovenfor er det ønskelig med ny-asfaltering av grusveier, men for de 2 kommende år mener vi det er riktig å prioritere re-asfaltering av veier med utløpt levetid da behovet er større her.

Spørsmål fra SV; Hva er kostnaden ved å drifte MOT og hva vil vi kunne spare ved å avvikle prosjektet i kommunen?

Spørsmål fra FRP; Opera- og kulturhuset Normoria er ikke en del av kommunens investeringsbudsjett da investeringen gjøres via et aksjeselskap - Normoria Eiendom AS. Selskapet tar opp egne lån der Kristiansund kommune og M&R fylkeskommune dekker renter og avdrag over driftsbudsjettet. Hvilke beløp snakker vi om her for 2024 og resten av planperioden? Ønsker også en henvisning til post i budsjettet/handlingsplanen.

Spørsmål fra FRP; Ref side 39 i Handlingsprogram 2024-2027, "Tilskudd og egenandeler" • Hvor ligger disse postene i driftsbudsjettet for rammeområdet? • Er dette tilskudd for 2024 eller for hele planperioden? • Antar det er oppgitt feile tall under interkommunale samarbeid? Barnevern 50.000 (tall i tusen)

Tilskuddene kan være til frivillige lag og organisasjoner, interkommunale selskaper og andre interne og eksterne aktører.

For interkommunale samarbeid som driftes i Kristiansund kommune er det kommunens egenandel som er oppgitt. Egenandelen som er oppgitt er for 2024. For noen av samarbeidene er 2023 tall oppgitt, ettersom andel ikke var klar på tidspunktet handlingsprogrammet ble skrevet. Disse er markert med * og beskrevet med fotnote. Andelen er en del av driftsbudsjettet (budsjettert i detaljbudsjettet) til enheten samarbeidet hører inn under.

Vedrørende barnevern er dette "feil" du har oppdaget - det riktige tallet for Kristiansund skal være 25 000 000, ikke 50 000 000, som er den totale rammen for barnevernstjenesten.

Spørsmål fra Arbeiderpartiet; 1. Generelt: I hvilken grad og på hvilke områder benyttes internfakturering i kommunen? Er det mulig å avvikle eller redusere internfakturering? Hvilke besparelser kan oppnås?

Det er kun internfakturering der det har relevans for selvkostområder (plan og byggesak), og interkommunale tjenester som eksempelvis Brannsamarbeid, Krisesenter og lignende. Dette for å fordele kostnadene rett. Når det er sagt, er det vurdert om vi faktisk bør internfakturere i større grad, for å gjøre de ulike enheter mer bevisst på kostnadsbildet rundt «leieforholdet» som det faktisk er å bruke og slite på en bygningsmasse. Det vil i tilfelle være en del av en utredning i forbindelse med eiendomsstrategien.

Spørsmål fra Arbeiderpartiet; 2. Grunnskoler: Ny prognose for Goma barneskole er opplyst å være kr. 422 mill. Kommunalteknikk har for sin del innarbeidet kostnader til vann/avløp og vei inn mot den nye skolen. Er det noen kommunale kostnader ved Goma-prosjektet som ikke er finansiert i budsjettet ?

Bystyret er kjent gjennom saksbehandlinga av investering i ny skole på Goma, at investeringer knyttet til infrastruktur ikke er finansiert i byggeprosjektet.

Det som er lagt inn på infrastruktur i kommunalteknikk er tiltak som har rekkefølgebestemmelser i vedtatt reguleringsplan for skoleområdet, vedtatt 31.08.23. Resterende infrastruktur er knyttet til bypakkefinansiering.

Spørsmål fra Arbeiderpartiet; 3. Grunnskoler: Hvilke parameter ligger til grunn for ressursfordelingen (fordelingen av rammen for grunnskolen) til de enkelte skoler. Er skolene på Frei kompensert for merutgifter knyttet til reiseutgifter for bruk av sentrumsnære tilbud, som kan inngå i undervisningen?

Vi har en kommunal ressursfordelingsmodell i grunnskolen. Vi er i sluttfasen på en endring av denne, også med bistand av Stratsys. Dette øker ikke grunnskolen sine rammer, men vil kunne omfordele mellom skoler. I eksisterende modell tar vi høyde for "Grunnskole felles" som blant annet inkluderer størstedelen av skyssutgifter for skolene inklusiv svømming, farlig skoleveg etcetera, men skolene må innenfor sine tildelte rammer dekke skyssutgifter til ekstra aktiviteter de ønsker å delta på. Skolene på Frei er ikke ekstra kompensert for dette. De aller fleste skolene har attraktive aktiviteter i sine nærområder som skolene benytter.

Enkelttilbud i undervisningen i sentrumsområdet for eksempel Newton eller ADA-prosjekt vil skyss bli inkludert for skolene. Oppvekstsektoren har spilt inn behov for å utrede en transportenhet i kommunen. Vi vil kunne spare kostnader og øke tilgjengeligheten ved bedre transportsamordning i kommunale tjenester. Kommunedirektøren vil utrede dette i 2024.

Ressursfordelingsmodellen tar ellers utgangspunkt i finansiering av tjenester som Forsterka avdelinger, innføringsklasser, MOT, Levende Vågen etcetera og deretter blir skolene finansiert ut fra elevtall, klassetall, basisbeløp til ledelse og driftsutgifter, og spesialundervisning.

I ny ressursfordelingsmodell vurderer vi justere sårbarheten i modellen og vektlegge blant annet elevtall som et grunnleggende kriterium i modellen, og legge inn levekår som nytt kriterium. Dette er et administrativt redskap til fordeling av bystyrets vedtatte ramme for grunnskolen, som er under arbeid i samspill med kommunalsjef, rektorer og økonomiavdelingen.

Spørsmål fra Arbeiderpartiet; 4. Sykehjem: Tiltaket redusere med 4 sykehjemssenger på Barmannhaugen; Hvilke beløp/innsparinger er lagt inn i budsjettet for hvert av årene 2024-2027 ?

Etter at kommunedirektøren la rammene for enhetene, herunder også sykehjem, har enhetslederne laget sine detaljbudsjetter. Det er gjennom dette arbeidet man har avdekket en "manko" på 2,2 millioner. Reduksjon av fire senger vil kunne gi et kutt fra 3 til 2 ansatte fra 12 til 8 senger ved Barmanhaugen 2. etg, ca 2,2 millioner. Reduksjon fra 3 til 2 ansatte på alle vakter blir 5460 timer på ett år. 5460 timer : 1 årsverk i turnus = 1846 timer, får vi 2, 95 årsverk. Om man regner lønn for ett årsverk er ca 650 000, blir det litt i underkant av 2 millioner. Tillleggslønn kommer i tillegg, ca 200 000,-. Total besparelse = 2,2 mill. I budsjettet er det altså ikke lagt inn trekk i rammen. Det er tiltak for å treffe rammen som er til disposisjon.

Spørsmål fra Arbeiderpartiet; 5. Sykehjem: Kommunedirektøren foreslo for bystyret 2.3.2023 at kommunen skulle bygge 70 sykehjemsplasser + 60 omsorgsplasser plassert på Goma. I budsjettforslaget 2024-27 er det kun 70 sykehjemsplasser som er medtatt i investeringsbudsjettet. De 60 omsorgsplassene er nå skjøvet til etter 2027. Hva har endret seg i løpet av 8 måneder, som tilsier en så drastisk nedprioritering av et fleksibelt byggeprosjekt ?

Det er to hensyn: Det ene er kommunens plikt til å legge frem en økonomiplan i balanse. Man har desverre ikke funnet løsning for å gjennomføre bygging av 130 omsorgsplasser i ett byggetrinn. Hensynet til befolkningsfremskriving (økning i antall eldre) måtte vike til fordel for økonomisk hensyn. Det andre er at vi ikke har startet omstilling som tilsier at det er realistisk å klare å bemanne opp (rekruttere) ansatte til så mange nye plasser.

Spørsmål fra Arbeiderpartiet; 6. Psykisk helse og rus: Tiltaket bortfall av Snekkerboden: Hvilke beløp/innsparinger er lagt inn i budsjettet for hvert av årene 2024-2027 ?

Spørsmål fra Arbeiderpartiet; 7. Bo og habilitering: Ny enhetsleder forventes å finne innsparingstiltak med en helårseffekt på ca. kr. 6 mill. ganske umiddelbart. Kommer dette i tillegg til de innsparinger som fremgår av budsjettforslaget («Krav til innsparing») ?

Spørsmål fra Arbeiderpartiet; 8. Bo og habilitering: Hvilket tidsperspektiv for realiseringer er knyttet til den totale innsparingsplanen på kr. 10,2 mill. (ref. «må iverksettes umiddelbart») ?

Spørsmål fra Arbeiderpartiet; 9. Kultur: Er det lagt inn dekning for dagens drift av Bakgården i budsjettårene 2024-2027. Hvilket beløp må eventuelt settes inn for å sikre dagens drift ?

Spørsmål fra Arbeiderpartiet; 10. Kultur: Hvilke inntekter er lagt inn i budsjettet knyttet til ny Atlanten stadion ?

Spørsmål fra Arbeiderpartiet; 11. Kommunalteknikk: Foreligger det dokumentasjon på innsparing knyttet til kommunens betydelige satsing på gatelys?

Sparte energikostnader

Siden det ikke tidligere var måling av strømforbruket er innsparingen ved å skifte til led gjort basert på en beregning. Vi har lagt til grunn 2500 lystimer per år.

Innsparing på strøm er beregnet til 1 495 461 kWh pr. år.

Eksempel på målt strømforbruk før og etter led. Skiftet alt til led i mai 2023

Sparte investeringskostnader på grunn av samordning med andre

Det er til nå gravd 43 km med grøft og lagt ny gatelyskabel. Det er montert 1133 nye gatelysmaster og 109 nye tennskap med måling for gatelyset.

Neas sin fiberutbygging og gatelysprosjektet har i hovedsak foregått samtidig. På de fleste strekningen har Kristiansund kommune vært deltaker i Neas sine grøfter. Dette har vært en stor økonomisk gevinst for Kristiansund kommune. NEAS/Mellom, og samfunnet for øvrig, har også spart penger på samordningen.

Vi kan si at ei kabelgrøft i bygater har en kostnad på ca. 2000 kr/m. Deltaker i grøfta betaler ca. 400 kr/m. Vi kan anta at kommunen har samordnet oss med NEAS på ca 30 km med grøft i prosjektet. På 30 km utgjør dette besparelse på ca 50 millioner kr i investeringer (eksklusiv merverdiavgift).

Sparte drifts- og vedlikeholdskostnader

Kristiansund kommune har en betydelig innsparing på drift og vedlikehold ved at vi får nye anlegg med nye LED armaturer.
En LED armatur har en levetid på ca. 20 - 25 år. Har vi hengt opp en ny armatur kan vi si at det er 25 år til neste gang vi skal opp i stolpen. Vi slipper å skifte lyspærer.

Legger vi en ny gatelyskabel bør det gå 60 – 70 år til første kabelfeil.
Det at vi etablerer nye tennskap med måling er et krav fra myndighetene Dette vil også gjøre vedlikeholdet og feilsøking enklere. Vi blir heller ikke avhengig av Mellom for å få tilgang til trafoer samt at vi slipper å betale for tilgangen.

Å tallfeste/dokumentere innsparingen på drift og vedlikehold foruten energisparing er vanskelig.

Forfallet hadde kommet langt og de investeringene og satsingen som er gjort i forbindelse gatelysprosjektet var helt nødvendige og måtte gjøres.

Spørsmål fra Arbeiderpartiet; 12. Brann og redning: Hvilke lovkrav er knyttet til Trygg hjemme-koordinator og når må dette eventuelt oppfylles?

Trygg hjemme koordinator

NIBR er i sitt første år med Trygg hjemme koordinator. De fleste store brannvesen startet med dette i 2012 etter “NOU – Trygg hjemme, brannsikkerhet for utsatte grupper”.

Arbeidsoppgaver;

koordinere, strukturere, videreutvikle og styre brannvesenets trygg hjemme-arbeid
bistå i brannvesenets arbeid med strategier og planer for det forebyggende arbeidet
sikre god oppfølging av bekymringsmeldinger knyttet til risikoutsatte grupper
drive målrettet informasjons- og motivasjonsarbeid mot risikogruppene
videreutvikle og styrke samarbeid med helse- og omsorgstjenestene i våre kommuner
sørge for at samarbeidsavtaler med kommunene blir fulgt opp
bistå i opplæring og veiledning av kommunenes helse- og omsorgspersonell
utvikle samarbeid med ideelle organisasjoner

Teksten under, i kursiv, er kopiert fra Forskrift om brannforebygging

Kapittel 4. Kommunens forebyggende plikter

§ 14.Kartlegging av risikoen for brann

Kommunen skal kartlegge sannsynligheten for brann og konsekvensene brann kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier i kommunen. Kommunen skal herunder kartlegge utsatte grupper i kommunen som har en særlig risiko for å omkomme i eller bli skadet av brann, og brannobjekter der brann kan føre til tap av mange menneskeliv.
I samsvar med kommuneloven har kommunestyret det overordnede ansvaret for kartleggingen. Normalt vil oppgaven være delegert til brann og redningsvesenet, men kommunestyret skal likevel kontrollere at plikten blir oppfylt. Samarbeid om kartleggingen mellom interne og eksterne aktører vil ofte gi stor gevinst.

§ 15.Planlegging av det forebyggende arbeidet

Kommunen skal fastsette satsingsområder og planlegge samarbeid og tiltak for å redusere den kartlagte risikoen for brann på en effektiv måte. Satsningsområdene og tiltakene skal prioriteres og begrunnes.
I samsvar med kommuneloven har kommunestyret det overordnede ansvaret for kartleggingen. Normalt vil oppgaven være delegert til brann og redningsvesenet, men kommunestyret skal likevel kontrollere at plikten blir oppfylt. Samarbeid om kartleggingen mellom interne og eksterne aktører vil ofte gi stor gevinst.

§ 16.Gjennomføring av det forebyggende arbeidet

Kommunen skal gjennomføre tiltak i samsvar med planen for det forebyggende arbeidet, og på bakgrunn av hendelser, bekymringsmeldinger og lignende som gir ny kunnskap om risikoen for brann.

Spørsmål fra Ungdomsrådet; 1: Bakgården Ungdomshus Ungdomsrådet lurer på hva driftskostnadene til Bakgården Ungdomshus er ved dagens drift, og hva driftskostnadene ville blitt med henholdsvis 3, 4 og 5 åpningsdager i uka.

Kostnader Bakgården ungdomshus
Beløp	Kostnader med 1 åpningsdag	Kostnader med 2 åpningsdager	Kostnader med 3 åpningsdager	Kostnader med 4 åpningsdager	Kostnader med 5 åpningsdager
Per uke lønn	4.800	9.600	14.400	19.200	24.000
Per uke strøm, renhold og vedlikehold		9.605	10.658	11.184	11.842
SUM		19.205	25.058	30.384	35.842
38 uker / årlig	182.397	727.790	952.204	1.154.952	1.361.996

Spørsmål fra Ungdomsrådet; 2. Helsestasjon: Ungdomsrådet ønsker tall om hva det ville koste å øke åpningstidene for helsestasjon for ungdom: til to dager i uka, og til klokken 18.

Spørsmål fra Ungdomsrådet; 3. Jobber for barn og unge: Hvor mye ville det kostet å opprette x antall nye kommunale deltids-/sommerjobber for ungdommer (alder 13-17), i modell av slik som har blitt gjort tidligere på Storhaugen Helsehus? (For eksempel 10, 20 eller 30 stk.)

Det finnes en lovfestet rett til minimumslønn i Norge. Jobber du i en kommune eller på et sykehus, har tariffavtalen bestemmelser om minimumslønn. Arbeidsgiver har ikke lov til å gi lavere lønn enn det som står i en slik avtale. Det er mange bedrifter som ikke bruker tariffavtale, men likevel lønner de ansatte på samme nivå som tariffavtaler i samme bransje. Unge arbeidstakere under 16 år, som har sommerjobb eller deltidsjobb i en kommune, skal ha minst 80% av laveste garantilønn for stillinger uten krav til utdanning. For arbeidstakere mellom 16 -18 år, skal disse ha 90% av samme garantilønn.

Gjeldende timelønnssatser 2023 for unge arbeidstakere i kommunene:

Under 16 år: kr 144, 16-18 år kr 162,-
Over 18 år kr 180,-.

Hvis vi tar utgangspunkt i en arbeidstaker på 17 år som jobber 100% stilling i 2 måneder, vil dette koste kommunen kr 75 736,- Da er feriepenger, pensjon og arbeidsgiveravgift medregnet. Arbeidstakeren vil , med frikort, kunne se kr 52 680,- på konto.

Kostnaden for 10 stk 17 åringer i sommerjobb vil da være kr 75 736,- x 10= kr 757 360,- .
For 20 stykker =kr 1 514 720,-
For 30 stykker = kr 2 272 080,-

Spørsmål fra Ungdomsrådet; 4. Renhold: Hva er kostnaden av å opprette én søppelkasse på en vanlig tursti, f.eks. mellom Varden og Vanndamman. Ungdomsrådet har som ønske at flere offentlige søppelkasser opprettes i kommunenes turstier for å forhindre forsøpling.

Avfallsbeholder til friområde med 100-120 liter kapasitet vil koste kr 10 000 -12 000,- . Den bør tømmes ukentlig i sesongen, 2-3 ganger.
Smarte avfallsbeholdere med komprimeringsløsning koster ca kr 60 000, - Det er mulig å etablere abonnement for å overvåke nivå og tømme etter behov. Det vil koste noen ekstra tusen per dunk.

Per dags dato tømmer parkvesenet 74 søppeldunker i parker og friområder i Kristiansund kommune. Det brukes allerede mye ressurser til å håndtere avfall. I den mest hektiske perioden har vi 2 personer 2 til 3 ganger per uke som kjører rundt i kommunen og tømmer søppeldunker.
Vi plasserer avfallsbeholdere i nærheten av de mest trafikkerte turområdene. Ellers er det vanlig praksis å ta med seg søpla når man er ute i naturen.

Spørsmål fra Fremskrittspartiet; Hva koster det å drifte Barmanhaugen totalt i 2023?

Barmanhaugen 2.etg er en sykehjemsavdeling. Kommunedirektøren tolker spørsmålet til å gjelde denne delen av Barmanhaugen. Ansvar 3133 Barmanhaugen 2.etg har stipulert regnskap for 2023 på 10 MNOK.

Deretter har man, som for Frei sykehjem, forsøkt å fordele administrasjon, felleskjøkken, vaskeri, vakthavende sykepleierteam, sykehjemslege, renhold og formålsbygg fra eiendomsdrift, og lander på en stipulert sum på 13 MNOK.

Spørsmål fra Fremskrittspartiet; Hva koster det å drifte Frei sykehjem totalt i 2023?

Spørsmål fra Fremskrittspartiet; Hva koster det å drifte hjemmetjenesten på Frei?

Spørsmål fra Fremskrittspartiet; Er det mulig å få et org. kart for alle avdelinger ?

Spørsmål fra Venstre; Hva er satt av i kommunens langtidsbudsjett for videre drift av Havparken selskapene?

Se svar på lignende spørsmål fra venstre, spørsmål 31;

Fra nå til realisering av næringsareal skal ikke kommunen belastes noen kostnader. Disse kostnadene skal bæres av entreprenøren. Følger vi bystyrets plan, innebærer ikke dette merkostnader for kommunen. Avbryter vi bystyrets plan, tilfaller erstatning av medgått tid til konsulent, samt kostnader til omregulering til forrige formål kommunen. Det er ikke satt av midler til dette i budsjett.

Spørsmål fra Venstre; Hvor finner jeg oversikt over kommunens utlån og garantier (størrelse og lengde i tid) til ikke kommunale selskaper? Beregnes det garantiprovisjoner?

Spørsmål fra Venstre; Hvilken rente beregner kommunen på sine utlån/kapitalbinding på eksempelvis Havparken selskapene og lokalet i Skolegt 10-12?

Spørsmål fra Nordmørslista; Gjennomsnittlig sykefravær i Norge var ifølge Statistisk sentralbyrå på 6,58 % i andre kvartal 2023. Sykefraværet i rammeområde Helse og omsorg i Kristiansund kommune var pr oktober 2023 på 12,59 % (månedsrapporten). Sykefraværet i rammeområde Oppvekst i Kristiansund kommune var pr oktober 2023 på 9,05 % (månedsrapporten). Dersom sykefraværet i rammeområdene hadde vært i samsvar med gjennomsnittlig sykefravær i Norge, hvor mye hadde den besparelsen utgjort pr år pr rammeområde? Hvor mye hadde besparelsen utgjort pr enhet?

For privat og offentlig sektor kombinert er det riktig at fraværet i Norge var 6,58%.
Legemeldt fravær i kommunal sektor var 7,7%.
Totalt fravær i kommunal sektor (inkl. Fylkeskommunene) var 9,6%.
Link til statistikk og analyse på KS sine hjemmesider.

Vi kan ikke rapportere på enhetsnivå, da dette vil være for mye manuelt arbeid, og heller ikke i henhold til bystyrets rammebudsjettering.
Her er omtrentlig oversikt pr i dag per rammeområde
(det er benyttet en kostnad per persons prosentvise fravær på kr 3505.-, som er erfaringstall fra 2022)

Fraværskostnader

Fraværskostnader
Enhet	Årsverk 01.01.2023	Fravær pr 26.11	I forhold til 0% fravær	I forhold til hele Norge 2022 (6,58%)	I forhold til andre kommuner og fylker 2022 (9,6%)
Politisk styring	2,5
Sentraladministrasjon	95,5	3,65	-1 221 755	980 752	1 991 629
PP-tjenesten	17,9	4,79	-300 522	112 304	301 777
Grunnskoler	364,8	7,5	-9 589 680	-1 176 334	2 685 110
Barnehager	136,5	10,64	-5 090 522	-1 942 436	-497 570
Barn, familie og helse	78,5	12,1	-3 329 224	-1 518 787	-687 856
Fellestjenester H og O	16	18,33	-1 027 946	-658 940	-489 578
Sykehjem	166	11,66	-6 784 138	-2 955 696	-1 198 570
Hjemmetjenester	140	14,31	-7 021 917	-3 793 111	-2 311 197
Psykisk helse og rus	63	7,53	-1 662 737	-209 774	457 087
Velferd	34,8	12,23	-1 491 742	-689 153	-320 792
Bo og habilitering	235,5	11,76	-9 707 027	-4 275 714	-1 782 923
Storhaugen helsehus	80	11,54	-3 235 816	-1 390 784	-543 976
Legetjenester	11	2,77	-106 797	146 895	263 331
Kultur	47,6	9,78	-1 631 676	-533 882	-30 031
Kommunalteknikk	84,5	6,89	-2 040 629	-91 813	802 627
Plan og byggesak	20,6	3,46	-249 822	225 273	443 326
Eiendomsdrift	105	4,66	-1 714 997	706 608	1 818 044
Brann og redning	24,8	6,47	-562 398	9 562	272 072

			-56 769 346	-17 055 032	1 172 510

Spørsmål fra Venstre; 2024: Har kommunedirektør foreslått full dekning for hele 2024 for Korps i SFO? Vedtak tidligere gjaldt skoleåret 2023/24. Lurer derfor på om hvorvidt hele kalenderåret er tatt inn i KDs foslag eller om det må legges til beløp for full effekt i 2024. Videre: Hva blir beløpet for årene 2025, 2026 og 2027 for hvis videreføring Korps i SFO?

Uttalelse fra Kristiansund svømmeklubb

Innledning

Kristiansund svømmeklubb (KSK) er en breddeklubb med et meget variert tilbud fra babysvømming, svømmeskole, parasvømming og konkurransesvømming. Para og konkurransesvømmerne reiser en del rundt i landet på stevner og representerer klubben. Konkurransepartiene har rundt 40 medlemmer og svømmeskolen rundt 350 til 400 stykker. I KSK er det også to mastersvømmere der den ene er både Europamester. Vedlagt er noen bilder av den varierte satsingen vi har. Klubben har hatt ansatt trener i 100 % stilling og har i tillegg trenere på timebasis, samt mange frivillige som trenere. KSK er som andre svømmeklubber helt avhengig av frivillighet fra foreldre og andre. Situasjonen er nå at KSK ikke har mulighet til å ha ansatt trener lengre, da vår økonomi ikke strekker til, og vår egenkapital er oppbrukt.

KSK arrangerer svømmestevner to ganger i året som går over en hel helg. KSK vil i tillegg til dette arrangere årsmesterskap (ÅM) for de 30 beste svømmerne i sin årsklasse i mai 2024.
Dette blir et stort mesterskap som skal arrangeres i «lille» Kristiansund, der byen vår får vist seg frem på en svært god måte.

Leie av Atlanterhavsbadet

De siste årene har vi betalt kr. 550-600.000 i leie av Atlanterhavsbadet til våre aktiviteter. Til sammenligning betaler Ålesund svømme og livredningsklubb ingenting, og Molde svømmeklubb langt mindre enn det KSK betaler.

I rådmannens forslag til budsjett er det foreslått en forhøyelse av den leien vi betaler i dag, noe som er svært vanskelig for klubben.

Denne unormalt høye leien tar fullstendig knekken på vår økonomi og vil i verste fall føre til at tilbudet vårt bli kraftig redusert. Dette vil også føre til at vi risikerer å måtte skru opp prisene på svømmekurs og andre aktiviteter, som igjen fører til at færre barn vil delta på våre kurs. Kristiansund svømmeklubb har ingen egenkapital å ta av, og har nå gått i minus for andre året på rad. Dette skyldes hovedsakelig høye kostnader i Atlanterhavsbadet.

Hver gang KSK arrangerer stevner, (2-3 ganger pr. år) må klubben også betale ekstra leie til Atlanterhavsbadet. Dette til tross for at stevner stimulerer til positiv aktivitet for barn og unge, medfører mye besøk fra nabobyer til byen, samt bruk av hotell og butikker til glede for service og handelsnæringen i byen. KSK har heller ikke mulighet til å få inntekt fra salg av mat o.l når vi har stevner, da Atlanterhavsbadet forbyr oss dette. Atlanterhavsbadet har da gode inntekter på sin kafe under våre stevner, uten at KSK får noe som helst «payback» for dette, men tvert imot må betale enda mer i leie enn det vi allerede gjør.

KSK synes det er viktig å understreke at svømming er en livsviktig idrett, særlig for oss som bor her ved havet, og at hver svømmer er en livredder. Det er ikke mange idretter som bidrar med en så samfunnsnyttig gevinst som svømming.

Idrett skal skje på like vilkår. KSK stiller spørsmål ved om at Kristiansund kommune forskjellsbehandler svømming sammenlignet med leie for andre idretter. Dette er i strid med at idrett skal skje på like vilkår.

KSK synes også at det er urimelig at medlemmer på Actic treningssenter får være i Atlanterhavsbadet så mye de ønsker i sitt medlemskap. Ut fra det KSK kjenner til, er det svært små summer som Actic treningssenter overfører til Atlanterhavsbadet hver måned for sine medlemmer, mens KSK som stort sett er basert på frivillighet må betale over en halv million i året for sine medlemmer og for å drive idrett for barn og unge.

I sin tid ble Atlanterhavsbadet bygget blant annet ved hjelp av 8 millioner kroner i tippemidler. En slik støtte betinger at det skal legges til rette for frivillig idrett da det er et grunnleggende prinsipp at spillemidler ikke skal omdannes til fortjeneste for private, fortjenestebaserte aktører. Dette innebærer at private, fortjenestebaserte aktører ikke kan motta spillemidler eller eie spillemiddelfinansierte idrettsanlegg. For Atlanterhavsbadet legger prinsippet begrensninger på adgangen til å bruke anlegget eller den delen av anlegget som har mottatt spillemidler: Anleggseier har ikke adgang til å inngå bruksavtaler med private, fortjenestebaserte aktører.

Oppsummering

KSK ber om at Bystyret i Kristiansund kommune endrer sitt forslag til budsjett for vår leie av Atlanterhavsbadet til en langt lavere sum enn det som er foreslått i rådmannens forslag til budsjett. Om dette ikke skjer, er KSK av den oppfatning av at det vil gå sterkt utover vår aktivitet, og over barn og unges svømmeferdigheter i kommunen vår.