Villkatter finnes ikke !

Kommunen har mange henvendelser vedrørende påståtte herreløse/forvillende katter.  Det mange kaller villkatter har alle sitt opphav i en eid tamkatt som av en eller annen grunn har forlatt, eller som er blitt forlatt av sine eiere.  Men det er fortsatt slik at katteopphavets eier har eiendomsretten, med tilhørende rettigheter og plikter.

Offentlige myndigheter kan ikke uten videre gjøre bestemmelser over for katten, uten at det er tydelige dyrehelsemessige eller folkehelsemessige forhold som tilsier at katteeierens ansvar blir tilsidesatt.

Det har vært en økende tendens til at mange katteeiere tar lett på dette ansvaret. Du kan ta vare på katten ved å merke den, slik at den kan få litt hjelp med å komme seg hjem igjen hvis nødvendig.

Fôrer du andres umerkede katt og gir den husly, blir den lett "din".  Er du en stor katteelsker og fôrer mange katter som kommer på besøk, er du også ansvarlig for den sjenansen katteholdet kan gi i nabolaget.

Kattehold forplikter både i forhold til at katten skal ha det godt, og at lukt, ekskrement og støy ikke skal plage naboer.

Hvis du ikke ønsker at katten skal få unger bør du kastrere/sterilisere den. Steriliserte/­kastrerte katter blir gjerne mer hjemmekjære. Dette kan du få gjort hos veterinæren når katten er ca 6mnd. gammel.

Hvis du ønsker deg katt, bør du også ha råd til veterinærbesøk for avlivning, hvis du angrer deg. Ikke bli en dyremishandler som lar katten sulte og fryse.

Kommunen, ved miljørettet helsevern, kan gripe inn i kattehold hvis dette utgjør en trussel mot folkehelsa i et område. Terskelen for å gripe inn på denne måten er imidlertid relativt høy.

Hvis en forvilled katt lir på grunn av sykdom eller skade, er det dyrevelferdsloven som gjelder. Da er det Mattilsynet som kan gripe inn.

Vi vil alltid ha forvillede katter så lenge det er katte-eiere som ikke innser sitt ansvar.