Ettersøk - Viltpåkjørsler

Offentlig viltettersøk er ettersøk som iverksettes og gjennomføres på vegne av kommune. Dette omfatter ettersøk og avliving av skadd storvilt i trafikken, og avliving når storvilt og smårovvilt er skadd av andre grunner eller er syke. Kommunen plikter å benytte fullt ut godkjente ettersøksekvipasjer (ettersøksjeger med sin hund). Ettersøksjeger skal ha gjennomført det obligatoriske kurset «Ettersøk videregående» etter instruks fastsatt av Miljødirektoratet.

Kommunen har i tillegg ansvar for ettersøk og avliving i forbindelse med ordinær jakt når storvilt er skadeskutt, og dyret ikke finnes av jeger i løpet av første dag. 

1. Hva er offentlig ettersøk?

Kommunen plikter utenom ordinær jakttid eller fellingsperiode å ha en ettersøksordning. Offentlige viltettersøk skal etter viltloven håndtere sykt eller skadd storvilt, som er påført så store lidelser at de ikke kan leve eller bli friske. Ved ettersøk skal dette gjennomføres på en rask og effektiv måte. Av storvilt har Kristiansund kommune en hjort- og rådyrbestand, og en liten bestand av elg. Av smårovvilt har Kristiansund artene oter, rødrev, røyskatt og mink.

I henhold til viltloven med tilknyttede forskrifter er det kommunens ansvar å ivareta storvilt. Dette innebærer utrykning for ettersøk/avliving når melding mottas om storvilt skadd ved påkjørsler i trafikken. I tillegg ettersøk av kommunens ettersøksjegere når vilt er skadeskutt i forbindelse med ordinær jakt og viltet ikke blir funnet i løpet av første dag av jaktlaget. Viltansvarlig i kommunen skal først motta melding om påskutt storvilt og avklare om kommunens ettersøksjegere skal delta i det videre ettersøket.   

Kommunens godkjente ettersøksekvipasjer (ettersøksjeger med hund) benyttes ved alle kommunale oppdrag. Ettersøksjegerne i Kristiansund oppfyller de lovpålagte kravene iht. utdanning, og er utstyrt med godkjent sikkerhetsbekledning og sikkerhetsutstyr. Ettersøksekvipasjene står i ettersøksregisteret til Norsk Kennel Klubb.

Kommunen har ikke ansvar overfor kjæledyr, husdyr eller sjøpattedyr ved skade eller sykdom. Disse omfattes ikke av viltloven og Mattilsynet er ansvarlig ved disse sakene. 

2. Hvilke oppdrag har offentlige ettersøksjegere ansvar for?

  • Utføre oppdrag etter lovverket og etter underskrevet avtale med kommunen
  • Ettersøk og avliving av skadd storvilt f. eks etter påkjørsel i trafikken
  • Andre fallviltoppdrag, se definisjon
  • Håndtering av vilt etter viltlovens § 48 (regler om freda vilt)
  • Delta i ettersøk ved skadeskyting i jaktlag (§ 27 i viltloven og presisert i: Veileder M64-2013: Forskrift om utøvelse av jakt felling og fangst, fra Miljødirektoratet)
  • Bidra ved spesielle situasjoner som oppdrag for politiet eller Mattilsynet -f. eks brann i fjøs med husdyr, avliving av sjøpattedyr.

3. Varsling ved viltpåkjørsler

Utfyllende opplysninger - se nettsiden – under:

Natur og miljø → Viltforvaltning jakt og fangst → Varsling ved viltpåkjørsel/skadet vilt

  • Varsling til politiet: 02800 - gjelder alle dager i løpet av året og til alle døgnets tider
     
  • Enhver sin plikt/ansvar:  - Lov om vegtrafikk § 12: Plikter ved trafikkuhell:
    Ved viltpåkjørsel har enhver fører av motorkjøretøy som skader dyr omgående meldeplikt til nærmeste politimyndighet. Det er ikke straffbart å kjøre på vilt, men det er straffbart ikke å melde fra om påkjørselen til politiet. Dersom dyret er dødt varsler politiet veieier.Enhver som også er i nærheten skal straks delta i tiltak som uhellet gir grunn til ved skade på person eller dyr.
     
  • Dyrevelferdsloven § 4:
    Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadd eller hjelpeløs, skal så langt mulig hjelpe dyret. Er det storvilt og det ikke er mulig å yte god nok hjelp skal politiet varsles umiddelbart.

    Mattilsynets vakttelefon tlf: 22400000 - kontaktes ved syke dyr som kan bli friske. 

4. Definisjoner

Med ettersøk forstås:
Søket som finner sted dersom man ikke finner det påskutte, eller f. eks påkjørte dyret gjennom den umiddelbare undersøkelsen av og rundt skadestedet.

Med fallvilt forstås etter viltloven 1981
Skadde/såret eller syke ville dyr og fugler som er påført så store lidelser at de ut fra dyrevernhensyn ikke kan leve eller bli frisk. Døde dyr og fugler etter skade eller sykdom.

Med vilt forstås etter viltloven 1981
Viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr.

Av «storvilt» forstås etter viltloven, og som finnes i Kristiansund:
Hjort, rådyr og en liten bestand av elg.

Dyrevelferdslovens § 4
«Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadd eller hjelpeløs, skal så langt det er mulig hjelpe dyret. Er dyret storvilt f. eks rådyr, hjort eller elg, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp skal eier, eller politi varsles».

Rødlistearter
Nasjonal rødliste er en oversikt over arter som er vurdert å ha risiko for å dø ut i Norge.

Kommunen har et spesielt ansvar overfor rødlistearter – trua arter. Artsdatabanken har utgitt ny rødliste i november 2015.

5. Organisering av ettersøk

Kristiansund kommune har inngått avtale med hver enkelt av 5 offentlige ettersøksjegerne. Administrasjonen utnevner leder for ettersøksgruppa som fordeler innkomne oppdrag først og fremst fra politiet. Politiet og de andre relevante kontaktpersonene har mottatt adresseliste hvor ettersøksjegerne kontaktes i prioritert rekkefølge.

Ettersøksgruppa har som offentlige ettersøksjegere obliga­torisk videregående kurs for ettersøksjegere. I 2017 gjennomførte kommunens ettersøksjegere arbeidsvarslingskurs 1. Dette er et krav til alle som utfører arbeid på riks- og fylkesveg, godkjent av Statens vegvesen. Ettersøksjegerne er utstyrt med sikkerhetsbekledning og sikkerhetsutstyr godkjent av Statens vegvesen. Kommunen skal i tillegg ha en godkjent arbeidsvarslingsplan 1.

Ettersøksjeger skal alltid bære med seg legitimasjon. Hver enkelt jeger er ved kommunale ettersøk ansvarlig for sine egne handlinger, og at ettersøket foregår sikkerhetsmessig forsvarlig.

Ettersøksjegerne skal årlig, innen 01.09. legge fram for kommunen dokumentasjon på betalt jegeravgift, og bestått obligatorisk skyteprøve. Dette for å forsikre seg om at kommunen til enhver tid har godkjente ettersøksjegere.

Etter viltlovens § 48 skal kommunen sørge for at eventuelle verdier av dyr og fugler blir tatt vare på. Er viltet hjortevilt er det kommunens eiendom. Noen arter, rødlistearter, har fylkesmannen eiendomsrett overfor.

Rødlistearter – prosedyrer
Norsk rødliste for arter er sist oppdatert i november 2015, og er en sammenstilling av vurderinger over arter sin risiko for å dø ut fra det området Rødlista omfatter i Norge (i hovedsak fastlandsdelen). Lista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med en rekke faginstitutt.

Offentlige ettersøksjegere som håndterer skadd/dødt vilt må ha kjennskap til at denne lista finnes, og få avklart om de har med en rødlisteart og/eller en registrerings­pliktig art å gjøre, jf. Forskrift om ivaretakelse av dødt vilt, 2004, som har en liste som vedlegg. Ettersøksjegerne i Kristiansund er gjort kjent med denne listen. Viltansvarlig i kommunen har ansvar for merking av døde dyr eller fugler som er registreringspliktig, og oversending til fylkesmannen. Vurdering av hvorvidt rødlistearter kan bli friske og hva som skal til for å holde liv i individ avhenger av skadetilstand, artens status og verdi. Er det tvil om fugleart kontaktes Norsk ornitologisk forening (NOF) v/Tore Hals, mob.
97 55 34 78 for artsbestemmelse, og/eller evt. råd om hvordan ta seg av syke/skadde rødlistearter.

Ved rødlistearter skal veterinær vurdere avliving eller friskmelding! 

Rødlistearter: Informasjon f. eks Artsdatabanken eller Biodiversity 

Offentlig ettersøk: De mest sentrale lovverkene - veiledere m.m 

Lov om jakt og fangst av vilt, 1981 (viltloven)

Lov om naturmangfold, 2009, § 17 (jfr. Lov om dyrevelferd)

Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst

Forskrift om ivaretakelse av dødt vilt, 2004

Lov om dyrevelferd, 2009, §§ 2-4

Miljødirektoratet