Gatelys

På nasjonalt nivå gatelys - Klikk for stort bilde er Kristiansund foregangskommune når vi nå tar i bruk den nyeste, men også den mest miljøvennlige teknologien på markedet på vei- og gatebelysningen. Årsaken er at en stor del av gatelysanlegget er gammelt, har dårlig tilstand og ofte svikter. Det har resultert i økende antall klager på “mørke” strekninger, samt at det ikke gir den tryggheten som er ønskelig for de som ferdes langs veiene. I Kristiansund er det, så langt, nå ny belysning langs kaikanten samt på deler av: Innlandet, Torvhaugenområdet, Freiveien, ved sykehuset, Myraområdet og deler av Frei. Der det er stålmaster byttes armatur. Trestolper må skiftes ut. Gatelysprosjektet ledes og utføres av kommunalteknikk.

Stort behov for utskifting  

Det er gjennom år bygd opp et stort og komplekst vei- og gatelyssystem i Kristiansund. Vi har nå om lag 5500 punkt (armatur med master), og antallet er økende. Eksisterende anlegg er bygd i ulike epoker både i forhold til krav til utførelse samt komponenter og lyskilder som har vært tilgjengelig. Det er nå et stort behov for modernisering. Både for å få stabile, driftssikre og trygge anlegg, men også for å unngå kostbare punktreparasjoner og for å spare strømutgifter.

De siste årene har det vært betydelig utvikling innen gatebelysning. Det er stort fokus på energiøkonomisering samtidig som det nå er krav om utfasing av armaturer med miljøskadelige komponenter. Sammen med økende behov for nyetablering har dette resultert i et gatelysnett som er krevende og uforholdsmessig dyrt å drifte og vedlikeholde. Uten en helhetlig plan må vi til enhver tid sitte på et lager av komponenter og deler til mange typer armaturer og systemer for å utføre nødvendige reparasjoner.

Det har også skjedd endringer på eierstrukturen av det kommunale vei- og gatelysnettet. Fra den tiden Kristiansund elektrisitetsverk stod for utvikling, drift og vedlikehold til dagens NEAS er det en god del som “henger igjen”. Det er nå nødvendig å få skilt ut den kommunale gatebelysningen fra belysningen langs riks- og fylkesveien. Dette krever at vi må etablere kommunale strømskap på utsiden av NEAS sine trafokiosker. Med egne skap blir det også mulig for kommunen å få tilgang til styring, sikringer og målere uten at vi kommer i konflikt med NEAS sine systemer. Deler av drift- og vedlikehold ble i 2013 tilbakeført til kommunen. Spesialiserte oppgaver utføres dette av NEAS og Caverion.

I dag stipuleres kommunens strømforbruk. Ved å multiplisere antall lyspunkt med et antatt antall timer disse lyser pr. år kommer får man et antatt forbruk som multipliseres med gjeldende strømpris. Å drifte et gatelysnett etter en slik modell er lite rasjonelt og vanskeliggjør arbeidet med omlegging for å møte krav til energiøkonomisering og energieffektivisering. Kommunen skal og bør være både samfunnsansvarlig og et godt eksempel når det gjelder enøktiltak. Ved å satse på markedets mest moderne teknologi frigjøres også støttemidler fra ENOVA. Beregninger viser at vi fort kan hente ut mellom 20- 30 % ekstra på det systemet som kommunen nå har valgt. Når vi samtidig vet at ENOVA bidrar til innkjøp av teknologien er dette en gunstig løsning for kommunen.

Forsert fremdrift

Arbeidet med å fase ut gammelt anlegg startet sommeren 2015. Det er et arbeid med stor kompleksitet da vi må nøste i mye gammelt nettverk av kabler for å etablere de nye kursene, samt finne hensiktsmessige plasseringer for de nye sikringsskapene.

Oppstarten av arbeidet kunne på mange måter heller ikke vært bedre. NEAS og andre kabeletater driver nå storstilt utbygging av fibernett og annet kabelarbeid. Dette gjør at kommune kan bli med i grøftene, noe som er både samfunnsmessig riktig, men som også gjør at vi kan får startet opp flere steder enn om vi skulle gjort det i egen regi. Det er av stor betydning for kommunen både økonomisk, men også tidsmessig at vi samkjører prosjektene. Der vi samarbeider med NEAS betaler kommunen kun en grøftepris.

Tidshorisonten for bytte av kommunes 5 500 vei- og gatelyspunkter ble i utgangspunktet kalkulert til 10-12 år. Med det tempoet vi nå holder, er det allerede etter drøye 6-7 måneder skifte rundt 10 prosent av det totale antallet. Hvis tempoet holdes vil det bli betydelig kortere utbyggingstid enn først antatt.

Litt krøll i anleggsperioden

Parallelt med utbyggingene av det nye systemet vil vi forsøke å holde liv i det gamle. Det er likevel klart at utbyggingen av det nye tar mye fokus. Det blir hele tiden avveininger om hvor mye ressurser vi skal putte inn i et anlegg som likevel skal fases ut. Viktige transportårer og skoleveier prioriteres, og vi ber om forståelse for at det kan være noe lengre responstid enkelte steder.

Vi har også fått en del tilbakemeldinger på at gatelys står og lyser på dagen. Dette kan ha flere årsaker. Blant annet kan det være slik at anlegget er så dårlig at vi må velge om det skal stå av hele døgnet eller på hele døgnet. Det kan også være fordi det utføres feilsøking på nettet. Dette utføres på dagtid og vi må da la lyset stå på for å finne feil. Det kan også ha sammenheng med utbyggingen av det nye nettverket. Styrestrømmen som tenner lampene i det gamle systemet er et sammensatt og gammelt system der ingen riktig har fasiten på hvordan det henger sammen. Når det nå bygges nye oversiktlige strømkurser for de nye anleggene, kan det noen steder forstyrre eller bryte et gammelt system. I slike tilfeller vurderes det om lyset bør stå på hele tiden, eller av hele tiden.

LED og hvordan det er nyttig for kommunen

Light Emitting Diode (LED) er en elektrisk komponent som gir fra seg lys når den mottar elektrisk strøm. Det er altså ingen glødetråd eller gasser i bevegelse som skaper lys som i tradisjonelle lyskilder. Lysdiodene inneholder ikke kvikksølv eller andre giftige tungmetaller som er farlig for miljøet.

Fordelen med lysdioder er at de konverterer nesten all energi til synlig lys. Dette gjør at LED-lys bruker mindre strøm for å produsere samme mengde lys som andre lyskilder. I tillegg gir lysdiodene et rettet lys som styres dit lyset er ønsket, dette gir mye mindre sjenerende lysforurensning enn tradisjonell belysning. 

LED-Lys inneholder ikke kvikksølv eller andre giftige tungmetaller som er farlig for miljøet. Lang levetid bidrar også til mindre produksjon og avfall samt at komponentene består av 100% resirkulerbart materiale, dette gir en ikke uvesentlig reduksjon i CO2 utslipp. Det er ingen tvil om at LED-belysning gir stor miljøgevinst.

Det viser seg at vi ved bruk av LED kan få reduksjon på 60 til 70 prosent av energien i forhold til tradisjonell armatur i belysningen. I tillegg vil det bidra til vesentlig lavere vedlikeholdskostnader ved at levetiden på LED-gatelys er svært lang, opp mot 25-30 år. LED-gatelys er vesentlig billigere i drift og det gir i tillegg et bedre lys enn dagens veilys.

Det er innen LED-teknologi det meste av utviklingen innen lysteknologi skjer i dag, dette tilsier at LED er en teknologi for fremtiden.

LED-lysenes lave energibehov, gjør også at vi får mulighet til å koble flere strømnett sammen. Kombinasjoner av moderne armaturer med avanserte dimmere gjør at potensialet for ytterligere innsparinger er stor.

Vi ser mange gode grunner for å velge LED. Det er også enda en faktor som det er verdt å nevne. LED-teknologien gir muligheter for fargetemperatur og fargegjengivelse. Dette betyr at vi i større grad enn før kan velge et lys som er hyggelig å oppholde seg i. I tillegg til bedre kjørekomfort for de som kjører langs veien, betyr det også at vi med bedre lys stimulerer folk til å bevege seg mer ute i den mørke årstiden. Slik sett kan godt lys bidra til økt mosjon og sosiale aktiviteter.

    Citytouch 

    Citytouch er navnet på det nye systemet. Det er levert av Philips og innebærer i grove trekk at vi kan styre lysstyrken til hver enkelt lampe, lese av strømmengde og koble dette opp mot time- og kalenderstyring. Det kommer også inn melding straks en lampe ikke virker, i fremtiden vil vi derfor ikke være avhengig av tilbakemeldinger fra publikum når lyset ikke virker. For ytterligere informasjon om systemet henvises det til leverandørens nettsider. Dette er et system som er vel utprøvd andre steder i Europa og verden der strøm er en mer dyrebar ressurs en det hittil har vært for oss nordmenn. Vi er stolte over å være den første kommunen i Norge som tar i bruk dette systemet. Det viser at vi er fremoverlent når det gjelder miljø, energieffektivisering og energiøkonomisering.