Fakta om Kristiansund

Kristiansund er en bykommune på Nordmøre i Møre og Romsdal med 24 544 innbyggere pr. oktober 2014. Vest for Bremsnesfjorden ligger Averøy kommune, og øst for Talgsjøen ligger Aure.

Utsikt mot havna fra Bautaen - Klikk for stort bilde

Byen ligger ut mot havet på en rekke øyer med et totalt areal på 87 km². Den fikk offisiell bystatus den 29. juni 1742 under navnet Christianssund. Kommunens tusenårssted er Gjenreisningsbyen.

Geografi

Kristiansund består av en rekke øyer. Ikke alle er bebodd. Her er noen av dem: 

  • Frei er den største øya. Egen kommune fram til 1. januar 2008. Har kommunens høyeste fjell, Freikollen (629 moh.).
  • Nordlandet er den nest største øya. Her er blant annet Flyplassen og Vestbase og byens industrisentrum.
  • Kirkelandet er fra gammelt av "Hovedøya". Her er kommunesenteret.
  • Innlandet er den minste øya i Kristiansund. 
  • Øya Grip som ligger nord for byen er også en del av Kristiansund kommune
  • Gomalandet henger sammen med Kirkelandet, men er geografisk adskilt ved Vågen og et mindre dalsøkk i forlengelsen av denne.
  • Innlandet og Kirkelandet er forbundet med Sørsundbrua
  • Gomalandet og Nordlandet er forbundet med Nordsundbrua.
  • Nordlandet og Frei er forbundet med Omsundbrua
  • Kristiansund og Averøy er forbundet med Atlanterhavstunnelen som åpnet i desember 2009
  • Kristiansund er forbundet med fastlandet med Krifast-anlegget som åpnet i 1992.

Kommunegrenser

1. januar 1964 skjedde store endringer i kommunegrensene i Norge. Grensene ble endret som følge av overgang fra sjøveis til landeveis kommunikasjon. Mindre kommuner ble slått sammen til større enheter. Fiskeværet Grip, landets minste kommune, ble innlemmet i Kristiansund. De deler av øya Nordlandet som ikke hadde bymessig bebyggelse hørte tidligere til Bremsnes kommune (Averøy) men ble fra 1.1.1964 overført til Kristiansund.
Fra 1. januar 2008 ble Kristiansund og Frei slått sammen til en kommune.

Historie

Den første nordmann kan ha vært en kristiansunder, påståes det. Det første funnet fra eldre steinalder i Norge ble gjort ved Voldvatnet på Nordlandet i Kristiansund så tidlig som i 1909 av Anders Nummedal. Fosnakulturen fikk sitt navn etter byen på Nordmøre og går helt tilbake til 8000 år f.Kr. Disse ytre distriktene var tidlig isfrie, og i havet fantes rikelig med føde, folk kan ha bodd på Nordmørskysten før istiden var slutt. Dessuten var det tilgang på flint og andre harde bergarter. I Kristiansund er det også hellere med spor etter veidefolk fra yngre steinalder.

Skipsleia og ei god havn er grunnlaget for byens eksistens. Havna i Lille-Fosen må ha blitt brukt så lenge det har vært trafikk langs kysten, også i middelalderen. Fosna gård i bydelen Vågen regnes for å være byens vugge. På denne tiden var det fiskeværet Grip som var tettstedet på ytre Nordmøre.

På 1600-tallet utviklet det seg en liten tettbebyggelse ved havna mellom de tre øyene. Her opprettet staten tollstasjon for å kontrollere trelasthandelen på Nordmøre. Stedet fikk status som ladested underlagt Trondheim, et sted med en tillatelse til å drive handel med begrenset utvalg varer.

I 1690-årene brakte nederlenderen Jappe Ippe med seg kunnskaper om produksjon av klippfisk til Norge. Den 11. august 1691 fikk han et kongelig privilegiebrev som gav ham tillatelse til å drive med tilvirkning og eksport av klippfisk i ladestedet Lille-Fosen og på Tustna. Etter noen år måtte han gi opp. Skotten John Ramsay overtok etter Ippe. Klippfiskproduksjon ble på 1700-tallet en stor virksomhet. «Alle» fikk jobbe på «bergan». Båtene kom inn fra havet med saltet fisk som måtte vaskes. Etterpå skulle fisken fraktes til ny salting og stabling oppe på bergene. Fisken ble nå liggende i press i ca. to uker for at saltlaken skulle renne av.

Den 29. juni 1742 fikk ladestedet bystatus og nytt navn, Kristiansund, av kong Christian VI. Byen utviklet seg hurtig og ble en foregangsby, særlig på fiskehandel. Dette trakk mange utlendinger til byen, spesielt britiske. I årene etter 1776 bygde byen opp en stor skipsflåte med flere skipsverft og reperbanen. Videre fram mot 1806 hadde næringslivet i Kristiansund en eksplosjonsartet utvikling, hvor byen ble tilført enorme rikdommer

Midt på 1800-tallet utviklet klippfiskproduksjonen seg slik at byens kjøpmenn måtte satse på oppkjøp av råfisk i Lofoten og Finnmark for å tilfredsstille etterspørselen. Byen fikk en stor flåte av små seilfartøyer, jakter og galeaser, til denne trafikken. Markedet ble etterhvert også utvidet. Byens klippfiskkjøpmenn ble velstående på denne tiden, en av dem ble regnet som Norges rikeste mann på slutten av 1800-tallet, nemlig Nicolai H. Knudtzon.

Kristiansund var på slutten av 1800-tallet en vakker by med mange store kjøpmannsgårder og sjøboder eller brygger.

I april 1940 ble Kristiansund bombet av tyske fly. Det meste av den gamle trebebyggelsen ble ruiner. Under krigen startet gjenreisingen, og Kristiansund er en by med markant gjenreisningsarkitektur, dominert av Kaibakken, en bred gate som forbinder kaiene med øvre bydel.

Operabyen

Helt siden 1928, da komponisten Edvard Bræin skapte den norske folkeoperaen i Kristiansund, har byen vært kjent for sin opera. Kristiansund hadde opera i hele 32 år før den norske opera ble etablert i Oslo. Hvert år i februar arrangeres operafestuken i byens storstue, Festiviteten. I 2002 mottok festivalen Reiselivsbedriftenes Landsforening i Møre og Romsdal sin hederspris.

Kjente kristiansundere

Frode Alnæs, musiker og komponist, blant annet kjent som gitarist i bandet «Dance with a Stranger»

Wilhelm Frimann Koren Christie (1778–1849), politiker og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai, 1814. Representerte «Bergen».

Øyvind «Elg» Elgenes, musiker og artist, blant annet kjent som vokalist i bandet «Dance with a Stranger»

Kaare Fostervoll, (1891–1981) gymnasrektor, arbeiderpolitiker og første kringkastingssjef

Jappe Ippes, innovatør i norsk klippfiskproduksjon i 1690-åra.

Magnar Isaksen, landslagspiller i fotball(for Lyn), «bronse-laget» OL 1936

Nicolai H. Knudtzon, klippfisk-kjøpmann

Øyvind Leonhardsen, landslagsspiller i fotball

John Moses d.y., skipsreder og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai, 1814. Representerte «Christiansund, Dramen, Friderichshald».

Anders Nummedal, geolog og arkeolog. Fant de første spor etter Fosnakulturen i Kristiansund.

Ole Gunnar Solskjær, fotballikon og verdens mest kjente kristiansunder.

Lynni Treekrem, musiker

Arnulf Øverland (1889–1968), forfatter

Kulturminner

I 1876 ble sundbåtene opprettet i Kristiansund. Dette er en fergebåt som frakter passasjerer mellom de fire øyene/landene. Sundbåtene er nå verdens eldste kollektive transportselskap i kontinuerlig drift. Båten tar omkring 40 personer, og er blitt et populært transportmiddel i Kristiansund.

Vågen i Kristiansund er et havneområde med mange interessante kulturminner og museer fra byens store periode som fiskeriby. Her ligger bl.a. de gamle kjøpmannsgårdene Brodtkorpgården og Christiegården, bødkerverkstedet Woldbrygga og klippfiskbrygga Hjelkrembrygga; her finner du Mellemværftet og Milnbrygga med Norsk klippfiskmuseum.

Gjenreisningsbyen Kristiansund er en av landets mest særegne i sitt slag  www.gjenreisningsbyen.no.

Stormvarslet på Bjørnehaugen er det eneste gjenværende av et tidligere internasjonalt værvarslingssystem.

Publisert av Petter Ingeberg. Ansvarlig Petter Ingeberg. Sist endret 12.11.2015 10:53
Fant du det du lette etter?