Hva tenker du at den gamle brannstasjonen kan brukes til?

Brannvesenet skal snart flytte inn i ny Brannstasjon på Goma. Da skal kommunen finne en annen bruk av den gamle brannstasjonen i sentrum. Hva tenker du den kan brukes til?

Skriv gjerne inn et forslag per innsending. 

Det du sender inn vil gi oss nyttig inspirasjon og innspill til de videre prosessene. 

Brannstasjonens utforming

Her kommer informasjon om bygget fra Møre og Romsdal Fylkeskommune,  Heidi-Iren Wedlog Olsen, kulturdiretør og Bjørn Ringstad, fylkeskonservator.

Brannstasjonen er bygd innenfor ett enkelt kvartal og består av flere fløyer gruppert rundt en gårdsplass. Fløyene inneholdt opprinnelig ulike funksjoner som garasje, verksteder, slangetårn, gymsal, kontorer og bolig. I verkstedfløya er det etablert et brannmuseum. Anlegget er tilpasset den tilgrensende bolig og næringsbebyggelsen på en helhetlig og gjennomtenkt måte når det kommer til volum, høyde og utforming. Dette gjør at brannstasjonskvartalet inngår som en helt naturlig del av bymiljøet på stedet, til tross for sin store størrelse. I senere tid har garasjefløya mot sør og verkstedfløya mot øst blitt hevet med 1 etasje. Dessuten er det tilføyd et glasstilbygg ved inngangspartiet til kontorfløya.

Det høye slangetårnet, bruken av tunge naturmaterialer, en karakteristisk fargebruk og anleggets utforming gjør at brannstasjonen posisjonerer seg som monumentalbygning i gjenreisningsbyen. Slangetårnet er synlig fra store deler av Kristiansund og gir muligheten til utsikt over sentrumsområdet og gjenreisningsbyens taklandskap. Verkstedfløyas gatefasade og garasjefløyas gatefasade har rød farge noen som sammen med slangetårnet gir klart signal om funksjonen til anlegget. Deler av eksteriøret har overflate av den karakteristiske mineralittpussen, her utført i en grå farge. Boligfløya, kontorfløya og gymsalfløya har taktekking av skifer og rundt deler av anlegget fins en sokkel og murer av naturstein. Den opprinnelige delen av anlegget har vinduer som er utformet som henholdsvis krysspostvinduer og midtpostvinduer, mens de nyere delene av anlegget har uinndelte vinduer av moderne type.

Verneverdi

Gjenreisningsbyen Kristiansund sitt sentrumsområde er av Riksantikvaren gitt NB!-status, (nasjonale verneverdier i by) som et kultur- og arkitekturhistorisk interessant eksempel på gjenreiste bymiljø etter 2. verdenskrig. NB!-registeret er et register over bymiljø der de samlede kulturmiljøverdiene er så store at de har nasjonal verdi.

Kristiansund brannstasjon har i denne sammenhengen særlig høy verdi som et av de mest monumentale anlegg fra gjenreisningsperioden, og som et viktig kommunalt byggverk planlagt av den kjente norske arkitekten Arne Korsmo og arkitekt Karsten Stand.

Til tross for anleggets store format føyer brannstasjonen seg godt inn i gjenreisningsbyen Kristiansund sitt sentrumsmiljø og det tilgrensende boligmiljøet. Alle funksjonene til brannstasjonen er innlemmet i ett og samme kvartal, som igjen er integrert i bystrukturen på en svært gjennomtenkt og helhetlig måte. Brannstasjonens volummessige oppbygging og estetikk med detaljering og materialbruk er en viktig del av helheten til anlegget. Samlingene som fins bevart i brannmuseet medvirker til at Kristiansund brannstasjon også formidler en viktig del av Kristiansunds brannhistorie. Det høye slangetårnet og den delvis markante fargesettingen gjør Kristiansund brannstasjon til et av byens viktigste signalbygg og et landemerke i Kristiansund av nasjonal verdi.