Hvorfor har vi Bautaens dag den 8. juli?

"Slaget på Christiansunds Red": Krigsskip i kamp med lokalt forsvar i Kristiansund fredag 8. juli 1808. (Danmark/Norge - England 1-0).

Den 8. juli 1808 kom de to engelske krigsskipene "The Cygnet" og "Tartare" i nattemørket gjennom Omsundet og Bolgsvaet og videre fram til Markussundet der de gjorde seg klar til kamp.

Politiske forhold i Danmark/Norge gjorde at landet året før hadde havnet på Napoleon sin side i krigen mot England. Dette fikk umiddelbart dramatiske konsekvenser for den norske skipsfarten som forut for dette hadde hatt glimrende tider. 

Det ble tidlig klart at Kristiansund med sin gode havn og strategisk plassert i leia mellom det sønnenfjelske og nordenfjelske Norge var et hyperaktuelt krigsmål for britene. Med base i Kristiansund kunne de kontrollere all skipsfart  mellom Sør-Norge og Trøndelag/Nord-Norge. Med aksept fra Kongen i København og også med økonomiske bidrag fra kjøpmenn og redere i Kristiansund ble forsvarsanlegg bygd opp, garnison ble etablert i byen og det var kystvern og mobilisering i bygdene på Nordmøre.

En optisk telegraf ble etablert mellom Vardetårnet i Kristiansund og Trondheim by – her skulle det kunne gis hurtig informasjon om det kom krigsskip inn leia.

En sommerdag i 1808 forsøkte altså to engelske krigsskip å ta byen. Målet var å ta eller ødelegge handelsskip som lå på havna og inne i fjordene. Britene truet med å ødelegge byen hvis skipene ble angrepet. Om det ikke ble åpnet ild, lovte britene å spare både folk og eiendom.

Kommandanten for det lokale forsvaret, major V. Bruun, svarte at så lenge det fantes nordmenn, kuler og krutt, så gikk han ikke med på betingelsene. Dermed ble slaget satt i gang. Fra begge sider ble det skutt en rekke kanonsalver. Resultatet av kampen ble at de britiske skipene, sterkt skadet og med mange drepte, ble tvunget til å forlate byen. Flåtebatteriet under ledelse av løytnant Jacob Brechan spilte en viktig rolle i slaget. Dette flåtebatteriet lå på Innlandet like ved Lossiusgården og ble dratt ut i Markussundet når det skulle skytes, deretter ble det dratt inn igjen for ny lading.

En mann omkom på land. Det var mening Ole Hansen. Han ble stedt til hvile på Bremsnes i en begravelse som det lenge etter gikk gjetord om.

Slaget på Christiansunds red - Klikk for stort bildeSlaget på Christiansunds red

Bautaen

På det høyeste punktet på Innlandet (64 m.o.h) står den 11 meter høye bautaen, flankert av kanoner, kanonkuler og flaggstenger. Den er blant de høyeste obeliskene i Norge og Bautaen ble reist etter initiativ av ulike skytterlag i 1908. Avdukingen skjedde på hundreårsdagen for "Slaget på Christiansunds Red".

Saluttkanonene på Bautahøyden ble ikke benyttet ved slaget i 1808. De ble satt der i 1908 for å utsmykke platået rundt bautaen, som ble overlevert til Kristiansund kommune av festkomiteens formann, agent Ludvig Grande. Under seremonien i 1908 ble det avfyrt 21 skudd fra kanonene. Det skjedde etter at ordfører Hestnæs hadde holdt tale for de 2000 frammøtte. Ikke rart sundbåtene gikk i skytteltrafikk til Innlandet denne dagen.

I mellomkrigstiden opparbeidet medlemmene i Innlandet Parklag en vei opp til bautaen, satte opp hvitmalte porter og benker og sørget for beplantninger, og forærte det hele til Kristiansund kommune. Fra Bautahøgda har man den flotteste utsikt over byen. Man kan trygt si at den som ikke har sett Kristiansund derfra ikke har sett byen.

Hvert år i juli arrangerer Kristiansund kommune Bautaens dag til minne om slaget på "Christiansunds red". Ved Bautaen henges det også hvert år opp en stor stjerne som lyser over byen i advents- og juletiden.

Nå brukes saluttkanonene flere ganger hvert år i forbindelse med spesielle arrangementer, 17. mai, nyttårsaften og ved større båtanløp (cruisebåter m.m.).

Mer informasjon: 

nordmore.museum.no/besøk-oss/kristiansund/slaget-på-christiansund-red-1808

https://kristiansund.nkdb.no/objekt/80046/Bautaen+p%C3%A5+Innlandet

https://www.brunsvika.net/nyhetsarkiv-alle-artikler/2013/14731-kirstiansund-nordmore-under-napoleonskrigene