Nedsatt funksjonsevne og spesialpedagogisk hjelp

Her kan du lese mer om hva som menes med nedsatt funksjonsevne og hvordan du kan melde om behov for individuell tilrettelegging av barnehagetilbudet. 

Hva menes med nedsatt funksjonsevne?

Nedsatt funksjonsevne er definert som «tap av, skade på eller avvik i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner» (NOU 2011:22).

Det fremkommer av forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven at begrepet omfatter fysiske, psykiske og kognitive funksjoner.

Selv om begrepet nedsatt funksjonsevne skal forstås vidt, er det lagt til grunn i forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven at tilretteleggingsbehovet må være av en viss varighet og styrke for at den skal kunne begrunne et krav om individuell tilrettelegging 

Noen eksempler på hva som vil omfattes, er nedsatt syn eller hørsel, nedsatt bevegelsesfunksjon, hjertesykdommer, lungesykdommer og diagnoser innenfor autismespekteret.

Nedsatt kognitiv funksjonsevne, som innebærer redusert evne til mentale prosesser som språk, hukommelse, informasjonsbearbeidelse, problemløsning og ervervelse av kunnskap og erfaringer, er også omfattet (Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) s. 91).

Hva sier lovverket om barn med nedsatt funksjonsevne?

Det følger av barnehageloven § 2 tredje ledd at:
Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.

Bestemmelsen stiller krav til at den enkelte barnehage skal tilpasse barnehagetilbudet ut fra barnets funksjonsnivå.

Barnehagelovens § 37:

Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Plikten til tilrettelegging omfatter ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.

Formålet med bestemmelsen om tilrettelegging er å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne kan nyttiggjøre seg barnehagetilbudet på lik linje med andre barn, og få likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter.

Kommunens plikt til å tilrettelegge barnehagetilbudet gjelder der hvor tilretteleggingsbehovet er større enn det som barnehageeier kan gjøre innenfor det ordinære barnehagetilbudet.

Kommunen må gjøre en konkret og individuell vurdering av barnehagetilbudet, barnets funksjonsevne og tilpasningsbehov, og hvordan barnehagetilbudet kan tilrettelegges for å avhjelpe barnets behov. I vurderingen skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

 

Kommunens plikt til å tilrettelegge barnehagetilbudet etter barnehageloven § 37 og kommunens økonomiske ansvar for tilretteleggingen gjelder innenfor kommunegrensen. Dersom barnet går i en barnehage utenfor bostedskommunen, har verken bostedskommunen eller vertskommunen plikt til å tilby et egnet tilrettelagt barnehagetilbud.

Har barnet behov for tilrettelegging av barnehagetilbudet eller spesialpedagogisk hjelp?

Det må vurderes konkret i hver enkelt sak om et barn har behov for spesialpedagogikk eller tilrettelegging, eller begge deler. Skillet kan være uklart og i noen saker vil det være vanskelig å avgjøre hva som er barnets behov. Det viktigste er at barnet får den hjelpen det har behov for og krav på, og at det fattes vedtak som er til barnets beste. Vedtak om spesialpedagogisk hjelp utelukker ikke at det fattes vedtak om tilrettelegging og omvendt.

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/spesialpedagogisk-hjelp/Spesialpedagogisk-hjelp/10-tilrettelegging-eller-spesialpedagogisk-hjelp/

Spesialpedagogisk hjelp

  • Barnet har et særlig behov.
  • Skal styrke barnets utvikling og læring.
  • Det er barnet og barnets utvikling som er i fokus for hjelpen.
  • Skal bidra til at barnet er bedre rustet til å starte på skolen.
  • Barnet har begrenset nytte av det allmennpedagogiske tilbudet som blir gitt.
  • Det skal alltid foreligge en sakkyndig vurdering.
  • Hjelpen skal evalueres og det skal utarbeides årlig rapport med vurderinger av barnets utvikling.

Tilrettelegging

  • Barnet har nedsatt funksjonsevne.
  • Barnet trenger tilrettelegging for å kunne nyttiggjøre seg barnehagetilbudet på lik linje med de andre barna i barnehagen.
  • Formålet med tilretteleggingen er at barnet skal få likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter.
  • Gjennom tilretteleggingen forsøker man å få til en endring av barnets omgivelser i barnehagen, slik at barnet skal kunne nyttiggjøre seg barnehagetilbudet på en likeverdig måte som de andre barna. For eksempel kan et barn med nedsatt funksjonsevne ha behov for individuell tilrettelegging for å kunne delta i lek, spise sammen med de andre barna eller være med på utflukter sammen med de andre. Tilrettelegging kan også for eksempel innebære at man får mulighet til hvile eller være skjermet i perioder, dersom dette er en forutsetning for at barnet skal nyttiggjøre seg barnehagetilbudet på en likeverdig måte.
  • Barn med nedsatt funksjonsevne vil ofte, men ikke alltid, ha en legeerklæring som sier noe om diagnose. Men det er ikke noe krav om diagnose for å kunne ha rett til tilrettelegging.
  • Tilretteleggingsbehovet er av en viss varighet og ikke helt forbigående.
  • Stiller ikke krav om sakkyndig vurdering.

 

 

Hvordan melde behov for et individuelt tilrettelagt barnehagetilbud?

Det er barnehagen, i samarbeid med foresatte, som melder om behov for individuell tilrettelegging av barnehagetilbudet for barnet.

Barnehagen er ansvarlig for å sende meldingen til kommunen.

Det kan sendes inn søknader hele året, men i forbindelse med hovedtildelingen på våren er søknadsfristen satt til 2. mai.

Vedtakene som blir gjort under dette møtet blir gjeldende fra nytt barnehageår (ca midten av august).

Dokumentasjon

Det følger av forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven at den som fremsetter et krav om individuell tilrettelegging på forespørsel må kunne dokumentere at vedkommende har nedsatt funksjonsevne og eventuelle behov. Et krav til dokumentasjon skal likevel ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å vurdere behovet for individuell tilrettelegging. Dokumentasjonen skal ha relevans ved en vurdering av behov for individuell tilrettelegging (Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) punkt s. 181).
Barnets foreldre skal alltid få mulighet til å uttale seg i saker om tilrettelegging.

I tilfeller der barnet har klare tilretteleggingsbehov grunnet medisinske utfordringer som f.eks. alvorlig hjertesykdom, lungesykdom eller nedsatt bevegelsesfunksjon kreves det erklæring fra lege, fysioterapeut e.l.

Kartleggingsskjema som barnehagen benytter er dokumentasjon som kommunen må ha opplysninger om.

Samtykke

Kommunen kan ikke innhente taushetsbelagte opplysninger om barnet, uten at foreldrene samtykker til dette. Kommunen kan heller ikke dele opplysninger om barnet med andre instanser uten at det er hjemmel i lov for det. Dersom det ikke er hjemmel i lov for å dele opplysninger, må det innhentes samtykke fra foreldrene.

 

Hva skjer videre etter at du har meldt inn behovet til kommunen?

Kommunen har ansvar for å fatte enkeltvedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet. Vedtaket skal inneholde tidsrom for tilretteleggingen, hva som ligger til grunn for tilretteleggingen og hvordan tilretteleggingen skal skje.

Avgjørelsen er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og foreldrene har etter forvaltningsloven klagerett på enkeltvedtaket. Det er barnehagen som har ansvar for at tilretteleggingen gis i tråd med enkeltvedtaket.

Kommunen skal opplyse saken best mulig før vedtaket fattes, jf. forvaltningslovens § 17.

Plikt til tilrettelegging omfatter ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen. Kommunen kan tilby barnet plass i en annen barnehage dersom individuell tilrettelegging i den barnehagen der barnet går/skal begynne i, blir å anse som en uforholdsmessig byrde.

Vedtaket sendes til foreldre med kopi til barnehagen.

Hvordan kan du klage?

Vedtak om tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan påklages, jf. forvaltningsloven §§ 28-32.

Det er foreldrene som har klageadgang på enkeltvedtaket. En evt. klage skal først fremstilles til kommunen.

Barnehagens ansvar

Det er barnehagen som har ansvar for at tilretteleggingen gis i tråd med enkeltvedtaket.