Vi vil legge til rette for at du skal kunne bo hjemme lengst mulig. Derfor drøfter vi alltid helse og mestringsteknologi med deg som et førstevalg, og som en del av det vanlige helsetilbudet du får.
Hva er helse og mestringsteknologi?
Bruk av velferdsteknologi eller helse og mestringsteknologi handler ikke om alder eller diagnose, men om dine behov.
Filmer om velferdsteknologi/helse og mestringsteknologi (ks.no).
Helse- og mestringsteknologi blir definert som tekniske løsninger som kan være med på å øke en persons evner til å mestre egen hverdag, og bidra til økt trygghet og livskvalitet.
Utstyret blir koblet opp til responssenteret og fungerer som støtte til brukeren, pårørende og helsepersonell. Det tekniske utstyret kan for eksempel gi påminnelse om å ta medisiner, varsle om fall, varsle dersom noen går ut om natten eller om det har oppstått vannlekkasje. Teknologien kan også bidra til at en person lettere kan holde kontakt med venner og familie.
Helse- og mestringsteknologi kan du bruke i hjemmet ditt eller på institusjonen der du bor.
Hva kan du gjøre selv?
Det kan være lurt å tenke gjennom hva slags bolig du har og hvilke muligheter boligen har for tilpasning om du skulle få fysiske utfordringer.
- Er det her jeg skal fortsette å bo?
- Er alle beboelsesrom på en flate?
- Er det trappefri adkomst til huset?
- Bor jeg i gangavstand til for eksempel bussholdeplass, nærbutikk og lege?
- Hvordan er standarden på det elektriske anlegget (brannsikkerhet)?
- Kan jeg være sosial med andre når jeg ønsker?
- Har jeg tilrettelagt min bolig for adkomst for helsepersonell?
- Fjern filleryer og småtepper?
- Antisklimatte i dusj?
- Støttehåndtak?
- Nettbrett?
- Robotstøvsuger?
Å tilpasse en bolig betyr å gjøre den egnet til å bo i, selv om du har eller får nedsatt funksjonsevne.
Husbankens funksjonsattest for bolig kan være et nyttig verktøy for å kartlegge din nåværende eller neste bolig. Har du behov for å tilpasse boligen din, kan du søke om finansiering til små eller store ombygginger og tilpasninger. Tilpasningen må være hensiktsmessig, og behovet for tilskudd blir vurdert i sin helhet ut fra husstandens økonomiske situasjon på sikt. Det finnes et stort utvalg av hjelpemidler. Noe må du kjøpe selv, og noe kan du låne via kommunen eller NAV Hjelpemiddelsentral.
Kommunen gjennomfører individuell kartlegging, i nært samarbeid med deg, for å finne ut hva som er rett tiltak. Ved midlertidig/akutt behov for enkle hjelpemidler som for eksempel dusjkrakk og toalettforhøyer, kan dette lånes fra kommunen. Ved varig behov for hjelpemidler, gjør kommunens ergo – eller fysioterapeut en kartlegging. De bistår også med søknad om varig utlån av hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentral.
Hvilke teknologier tilbyr vi?
Trygghetsalarm er et hjelpemiddel for deg som trenger å tilkalle hjelp fra helsepersonell. For å komme i kontakt med helsepersonell på Responssenteret, trykker du på en alarmknapp. Responssenteret videreformidler ditt hjelpebehov til hjemmetjenesten eller annen hjelp det kan være behov for.
Digital trygghetsalarm stasjon fra Careium
For å løse ut trygghetsalarmen, trenger du en egen alarmknapp. Trygghetsalarmen kan også løses ut på gjennom en knapp på trygghetsalarmen, men fordi du beveger deg vekk fra denne, trenger du en bærbar alarmknapp.
Vi har flere ulike typer for ulike behov. Den vanligste er den som bæres på hånda som en klokke. Denne er vanntett og kan være på under dusjing. Vi har også mulighet til å koble til trekkesnor, stemmeutløst alarm, blåse-bryter eller alarmknapper tilpasset brukere med nedsatt kraft.
Hvilke knapper du får utdelt bestemmes gjennom kartlegging av behov og ønsker som vi gjør sammen med deg.
Når du innvilges trygghetsalarm, følger det med en røykmelder. Røykmelderen snakker med trygghetsalarmen og varsler responssenteret når brann oppstår. Du blir så kontaktet av helsepersonell for å avklare om det er falsk alarm eller en reell situasjon. Ved brann kontakter responssenteret 110 for videre bistand.
Røykmelder monterer vi ikke i kommunale omsorgsboliger da de har annen direktevarsling til brannvesenet.
Kommunen kan tilby ulike typer medisineringsstøtte tilpasset ditt behov. Hvis brukeren trenger hjelp til å håndtere medisinene sine vil helsetjenesten vurdere sammen med deg, hvilken type medisineringsstøtte som passer til hver enkelt bruker og deretter bistå deg i opplæringen. Tar du ikke medisiner til rett tid - uansett årsak, vil du bli kontaktet av responssenter eller helsetjenesten du har tjenester fra.
Det er viktig å starte med medisindispenser så tidlig at du ikke trenger å lære deg disse funksjonene når din helsetilstand forverres. Ofte har man andre ting å tenke på da!
Døralarmen og en magnetsensor monterer vi i din dør og dørkarm og snakker med trygghetsalarmen.
Ved åpning av døren innenfor angitte tidsrom (for eksempel på natt) sender vi et varsel til pårørende, responssenter og/eller andre. Dersom det er behov for det, vil personell ta kontakt eller rykke ut for å se om du er kommet inn i ditt eget hjem igjen.
Digitalt tilsyn er en hjelp til å avdekke fall eller andre hendelser i eget hjem, og hvor du behøver hjelp men ikke klarer å varsle selv. Du og helsetjenesten blir enige om hvilke tidspunkt tilsynet skal gjennomføres. Helsepersonell ved responssenteret gjennomfører avtalte tilsyn, men kan i samråd med deg også slå på kameraet når du løser ut trygghetsalarmen.
Digitale tilsyn erstatter ikke fysiske besøk, men er et ekstra hjelpemiddel som gir fordeler for både brukere av tjenesten og helsetjenesten.
Bruk av digitalt tilsyn gjør at vi kan ha flere tilsyn enn ved vanlige besøk, og at vi kan hjelpe deg raskere. Responssenteret kan også vurdere å sende ambulanse framfor hjemmetjenesten dersom det er behov for akutt hjelp.
Hvem mottar varsler?
De aller fleste varsel sender vi til en døgnbemannet sentral (responssenteret) hvor helsepersonell svarer på dine alarmer. Teknisk tilstand på dine digitale hjelpemidler, som du har fått fra kommunen, vil også sende varsel dit. Dersom det er ikke er strøm på teknologien eller om mobilnettet er ute av drift, vil responssenteret sende melding om dette til personell som kan bistå med å rette opp feilen eller hjelpe deg til den er i orden igjen.
Hvem kan få tilbudet?
- Du som har behov for helse og omsorgstjenester uavhengig av hvor du bor i kommunen.
- Du som ønsker å være aktiv og bo hjemme.
- Du som er motivert til å klare deg selv.
Hva koster det?
Dersom dette er nødvendig helsehjelp, er tilbudet gratis. Andre tiltak kan innebære kostnader for brukeren.
Hvordan søke?
Søk på helse og omsorgstjenester