Budsjett 2021 og Handlingsprogram 2021-2024 og Struktur for barneskolene i Kristiansund

I denne artikkelen finner du:

  • Rådmannens forslag til Budsjett 2021 og handlingsprogram for 2021 - 2024. 
  • Formannskapets innstillende vedtak om budsjett til bystyret, fra 01.12.2020.  
  • Rådmannens forslag til Struktur for barneskolene i Kristiansund. 
  • Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur sitt innstillende vedtak om skolestruktur til bystyret, fra 02.12.2020. 
  • Saksdokumentene til begge sakene.

Bystyret gjør endelig vedtak i begge sakene 17.12.2020.

 

Her publiseres fortløpende:

  • Spørsmål og svar fra bystyret/administrasjon om budsjett og skolestruktur.
  • Alle innspill og uttalelser både til budsjettforslaget og skolestruktur (nederst på denne siden).

Innspill til budsjettforslaget kan sendes til Postmottak@kristiansund.kommune.no  og merkes «Innspill budsjettforslag».

 

 

Handlingsprogram 2021 - 2024

 

Rådmannens innstilling:

 

Bystyret vedtar framlagt forslag til Handlingsprogram for 2021 til 2024, herunder handlingsdel, økonomiplan og årsbudsjett, med følgende:
Årsbudsjett og økonomiplan

  • Bevilgningsoversikt drift første ledd - Driftsbudsjett med økonomiplan 2021-2024.
  • Bevilgningsoversikt drift andre ledd - Netto driftsbudsjett rammeområder med økonomiplan 2021-2024.
  • Bevilgningsoversikt investering første ledd - Investeringsbudsjett med økonomiplan 2021-2024.
  • Bevilgningsoversikt investering andre ledd - Investeringsbudsjett anleggsmidler med økonomiplan 2021-2024.

 

Låneopptak

  • Det tas opp lån til prosjekter i bevilgningsoversikt investering andre ledd med inntil 439 075 000 kroner, jf kommuneloven §§ 14-15 og 14-16. Nedbetalingstiden reguleres i samsvar med reglene om minste tillatte avdrag.
  • Det tas opp lån med inntil 50 mill. kroner til videre utlån innenfor Husbankens startslånsordning, jf kommuneloven § 14-17. Innfridde utlån brukes til ekstraordinære avdrag på løpende lån.
  • Det kan tas opp likviditetslån med inntil 275 mill. kroner, som tilbakebetales i tråd med reglene for likviditetslån.

 

Eiendomsskatt

  • 1. Det skrives ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer i hele kommunen jf. eiendomsskattelovens §§ 2 og 3 bokstav a.
  • 2. Ved skattlegging av boligeiendommer legges Skatteetatens boligverdi til grunn, jf. eiendomsskatteloven § 8 C-1.
  • 3. Den generelle satsen for eiendomsskatten i 2021 settes til 7 promille av gjeldende eiendomsskattetakst, jf eiendomsskatteloven § 13. a. I medhold av eiendomsskatteloven § 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 3,7 promille.
  • 4. Det beregnes ikke bunnfradrag for 2021, jf. eiendomsskatteloven § 11 annet ledd
  • 5. Eiendomsskatten skrives ut i minimum fire terminer for 2021, jf. eiendomsskatteloven § 25.
  • 6. I medhold av eiendomsskatteloven § 7 bokstav a og b, kan det for et år av gangen søkes om fritak fra eiendomsskatt for følgende eiendommer:
  • 6 a. Eiendom tilhørende stiftelser eller organisasjoner som tar sikte på å gagne kommunen, fylket eller staten.
  • 6 b. Bygning som har historisk verdi, dvs bygninger som er automatisk fredede eller vedtaksfredede etter kulturminneloven. Forskriftsfredede bygninger og bygninger som er vernet etter plan- og bygningsloven omfattes ikke av fritaket. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen vedtatte eiendomsskattevedtekter, jf eiendomsskatteloven § 10.

 

Morgendagens Kristiansund

Bystyret ber formannskapet sette rammene for en prosess med sikte på å imøtekomme utfordringsbildet i årene som kommer. Prosessen skal ta opp i seg utfordringsbildet, bred involvering gjennom trepartssamarbeid og gi konkrete veivalg til handlingsprogrammet 2022 til 2025. Bystyret er prosjekteier og formannskapet skal være prosjektstyrer. Bystyret ber om at rammene for prosessen, herunder tidsplan med milepæler for 2021 som tilpasses den politiske møteplanen, rapporteres tilbake i egen sak ved 1. kvartal 2021.

 

 

Saksopplysninger

 

Denne saken gjelder behandling av handlingsprogrammet, med handlingsdel, økonomiplan og årsbudsjett.

 

Vurdering

Rådmannen har, i samarbeid med ledere, medarbeidere, tillitsvalgte og politikere, utarbeidet forslag til handlingsprogram 2021 til 2024 i balanse i samsvar med kommunelovens krav.


Kristiansundssamfunnet har endret seg mye bare de siste årene. Fra å være i en høykonjunktur med press i arbeidsmarkedet og stor tilflytting, til å møte nedgangstider med tap av arbeidsplasser og fraflytting. Det er flere indikatorer nå som peker på at trenden snur igjen og at samfunnet vil vokse, ikke bare folketallsmessig, men også bli et rikere samfunn innen utdanning, kultur, idrett med videre – vi blir en varmere, klokere, smartere og modigere by.
Alle samfunnsendringene må fanges opp av kommunen. Organisasjonen må tilpasse seg nye og endrede behov, ønsker og prioriteringer som følge av nye lovkrav, lokalpolitiske styringssignal og endret folketall og alderssammensetning.

I de siste årene har det vært lagt ned mye arbeid i tilpasning av barnehagetilbudet som følge av stor nedgang i antall barnehagebarn. Budsjettet for 2021 inneholder endringer med bakgrunn i tidligere prosesser og som er et svar på nye og endrede behov i tjenestene til innbyggerne. For 2021, og de neste ti årene, er det viktig med de samme tilpasningene til forventet nedgang i elevtallet, og kapasitetsøkning innen pleie og omsorg.

Det er viktig at vi ikke lever over evne – at vi setter næring før tæring – på veien mot å bygge et solid økonomisk fundament som gir handlingsrom for morgendagens Kristiansund. Det er viktig at alle parter involveres, engasjeres og tar eierskap i løsningene for Kristiansund kommune. Det har i år vært flere møteplasser for å forankre både utfordringene og løsningene. I fortsettelsen foreslår rådmannen at det blir minst like mye dialog og samhandling, samtidig som vi utvikler felles møteplasser og verktøy som fører oss til gode veivalg for årene som kommer. Rådmannen foreslår at dette arbeidet samles i en felles prosess i 2021 for å danne en samstemt forståelse av utfordringsbildet og bred involvering for felles beslutninger.

 

 

Formannskapet gjorde følgende innstillende vedtak 01.12.2020,  Handlingsprogram 2021 - 2024 (sak 90/20)

 

I samsvar med innstillingen, og fellesforslag fra AP og SP fremmet i møtet, gjorde formannskapet følgende enstemmige vedtak:

Formannskapet legger saken fram for bystyret med følgende forslag til vedtak:

Rådmannens forslag med følgende endringer:

 

Drift

R.omr.

Økte utgifter/reduserte inntekter

2021

2022

2023

2024

 

10

Innsparing Ny stilling politisk sekretær (tilsetting fra 1.8.21)

-470

 

 

 

12

Økt ramme, Ny stilling som næringskonsulent (fra 1.4.21)

600

800

800

800

21

Innlandet skole opprettholdes

 

1280

3070

3070

3070

21

Økt koordinering Innlandet og Allanengen skole (fra 1.8.21)

-420

-1000

-1000

-1000

23

Innsparing FDV ved flytting av Heinsa Barnehage til lokaler ved Innlandet skole

 

-500

-1000

-1000

23

Innsparing administrasjon ved flytting av Heinsa barnehage

 

-420

- 1000

-1000

25

Økt tilskudd - frivillige lag og organisasjoner (økes fra 850` til kr. 1150)

300

300

300

300

 

Redusert avsetning til disposisjonsfond

-1290

-2250

-1170

-1170

SUM

 

0

0

0

0

               

 

 

Saksdokumenter/vedlegg

 

Handlingsprogram 2021-2024 (PDF, 3 MB)
Bevilgningsoversikt andre ledd (PDF, 440 kB)

Betalingssatser 2021 (PDF, 983 kB)

 

 

Spørsmål og svar fra bystyret til budsjett og handlingsplan

 

Arbeiderpartiet: Skole. Det er planlagt bygging av 2 nye skoler, hver med plass til 400 elever. Hvilken arealberegning er lagt til grunn? Hvilke kostnadsberegninger er foretatt for de investeringsbeløpene som er oppført i budsjettforslaget?

Arealberegningene er hentet fra vedtatte arealnormer for barneskolene i Kristiansund (PS 18/74). I en tre-parallell skol er det i vedtatt norm satt 10,52 kvadrat pr elev og en netto/brutto-faktor på 1,4.  Kvadratmeterprisen er satt til 45.000,- som er et gjennomsnitt av hva norske skoleprosjekter er realisert for i de senere årene. Ekskl. tomtekostnader på ervervelse og opparbeiding av tomt. Det er heller ikke satt inntekter på avhendelse av eksisterende skolebygg og tomter.

Arbeiderpartiet: Skole. Det fremgår av budsjettforslaget at det er ønskelig å bygge de 2 nye skolene «rett etter hverandre, hvorav minst èn i løpet av økonomiplanperioden». Er det beregnet oppstart av skole nr. 1 fra høsten 2024 ? Er det beregnet at skole nr. 2 først skal påstartes når skole nr. 1 står ferdig eller er det mulig at skole nr. 2 kan tas i bruk fra høsten 2025?

I den fasen vi er i, kan man ikke fastsette når forventet oppstart er. Spesielt er det den første fasen i et videre prosjekteringsarbeid som er krevende å tidfeste. Regulering tar ca 1,5 år (?).Parallelt med denne prosessen kan arbeid med rom- og funksjonsprogram med brukermedvirkning gå. Det kan bli behov for en ekstra runde ift. godkjenning av prosjekt og finansiering (6 mnd?). Utarbeidelse av anbud eller ev. samspillsentreprise (12 mnd?). Noe som kommer frem til mål om byggestart for første skole i januar 2024 og ev. neste i januar 2025.

Arbeiderpartiet: Skole: Hvilken langsiktig gevinst vil vi få på driften ved å bygge nye skoler? Vi ønsker at dette skal synliggjøres mer detaljert

Når barnehagebudsjettet legges, budsjetteres det med deflator som oppgitt i statsbudsjettet. For private barnehager betyr dette 2 millioner i økning fra 2020 til 2021 forutsatt at alt annet er likt (sats, antall barn, fordeling av barn mellom private og kommunale osv.).  I konkrete beregninger av driftstilskudd som det jobbes med nå, er utgangspunktet regnskapet fra de kommunale barnehagene fra 2019. Det ser nå slik ut at man for 2021 vil få reduserte tilskudd til private barnehager basert på kommunens effektive drift i 2019. Utbetalingene baseres på barnetall pr 15.12.

Arbeiderpartiet: Skole. I investeringsbudsjettet er det lagt inn renovering av eksisterende bygg samt utbygging av Allanengen skole - for å ta imot elever fra Innlandet. Hvilken type utbygging er aktuell. Vi denne utbyggingen være ferdigstilt til høsten 2021, når Innlandet-elevene er budsjettert overflyttet?

Investeringene er ikke prosjektert, men det en ser behov for er mindre ombygginger av klasserom, en del modernisering og nytt SFO-bygg. Dette må gjøres på sikt og det meste vil ikke være klart til skolestart 2021. Selve skoledriften og skolebygget vil likevel kunne ta imot en økt elevmasse fra høsten 2021. Elevtallet på Allanengen var for få år siden godt over 300 elever. På SFO må det på plass midlertidige lokaler allerede fra høsten 2021, da SFO på Allanengen ikke er dimensjonert for et så høyt elevtall. Dette kan gjøres ved bruk av brakker som plasseres over parkeringsområdet nedenfor skolen. Bruk av kommunens brakker som står på Bjerkelund er aktuelt hvis forslaget om å dele opp i 1.-4./5.-7. for Bjerkelund og Rensvik blir vedtatt. Bjerkelund vil da ikke ha behov for brakkene.

Arbeiderpartiet: Skole. Kan Atlanten u-skole bli den nye fellesskolen for Goma og Dalabrekka? Kan det bygges en ny skole for ungdomsskoleelevene på tomten som er tenkt til ny barneskole?

Det enkle svaret er ja - den kan det. Det er imidlertid ikke mulig å kunne svare ut hva dette vil medføre av ekstra kostnader. Arealet på Atlanten U (inkl. kulturskole) tilsvarer det som kreves for en barneskole på 400 elever ihht. vedtatt arealnorm. Det må likevel gjøres omfattende ombygginger for å gjøre om fra ungdomsskole til barneskole. Dette gjelder også på uteområdet. En må derfor legge inn ombyggingskostnader og omkostninger til en ekstra flytting i dette alternativet.

Arbeiderpartiet: Skole. Hva er en «moderne og fremtidsrettet» skole? Hvilken konkret begrensning har skolebyggene Goma, Dalabrekka, Rensvik og Bjerkelund skoler for at elevene skal få god dannelse og utdannelse?

En moderne og fremtidsrettet skole har andre romløsninger enn de tradisjonelle skolebyggene. Dette innebærer flere mindre rom, større klasserom for mer fleksibel møblering, spesialrom, felles vrimleareal og samlingsrom, desentraliserte innganger o.l. De fleste av våre eksisterende barneskolebygg mangler dette. Det som er spesielt med Dalabrekka, Gomalandet og Rensvik er at disse byggene har et større og mer omfattende vedlikeholdsetterslep enn de andre. Det er derfor en stor risiko for at man ved disse skolene spesielt kan risikere å pådra seg store kostnader ut over det som er satt som vedlikeholdsetterslep. Tommelfingerregel for nybygg er 45000,- pr kvadrat. For renovering og modernisering er tommelfingerregelen 35000,- pr kvadrat.

Arbeiderpartiet: Barnehage. Det er budsjettert med økte tilskudd til private barnehager, med kr. 2 mill. hvert år. Betyr dette at det ikke oppnås noen effektivisering/driftsoptimalisering i de kommunale barnehagene som vil medføre reduserte tilskudd til private barnehager?

Når barnehagebudsjettet legges, budsjetteres det med deflator som oppgitt i statsbudsjettet. For private barnehager betyr dette 2 millioner i økning fra 2020 til 2021 forutsatt at alt annet er likt (sats, antall barn, fordeling av barn mellom private og kommunale osv.).  I konkrete beregninger av driftstilskudd som det jobbes med nå, er utgangspunktet regnskapet fra de kommunale barnehagene fra 2019. Det ser nå slik ut at man for 2021 vil få reduserte tilskudd til private barnehager basert på kommunens effektive drift i 2019. Utbetalingene baseres på barnetall pr 15.12.

Arbeiderpartiet: Kultur. Hvilke konkrete beløp er lagt inn i budsjettet for 2021-24 som skal benyttes til fordeling til lag og foreninger?

Det er lagt inn 300.000.- til allmenne kulturformål og 550.000.- til idrett. Dette er det samme som for 2020.

Arbeiderpartiet: Kultur. Når kulturenheten har økt noen av sine betalingssatser ut over 2,7 % er dette samlet i sekkeposten «generelle kutt, samt økte betalingssatser». Hvor mye av totalbeløpet på kr. 513.00 gjelder økte betalingssatser?

Økte betalingssatser (og annen inntjening) og andre kutt skal dekke mer enn et kutt på 513’. Men når det gjelder betalingssatser: med hensyn til at noen elever og besøkende kan falle fra med økte satser, beregner vi at økte betalingssatser gir økt inntekt på 560.000,-. Kutt i vedlikeholdsmidler og kompetanseheving er beregnet til 280.000.-.

Arbeiderpartiet: Kultur: I investeringsbudsjettet er det lagt inn kr. 4 mill. til rehabilitering av fasaden ved Festiviteten. Hvilket arbeid gjelder dette?

Refuging og behandling av overflater. Samme prosess som Nordlandet kirke og Kirklandet gravsted. Re-kitting og utskifting av noen vinduer. Reperasjon av bom og pussoverflater. I tillegg en del takreparasjoner.

Arbeiderpartiet: Helse og omsorg. Det er lagt inn merutgifter til kommunens deltakelse i Helseplattformen, med 1 mill. i 2022, 5 mill. i 2023 og 5 mill. i 2024. I tillegg kommer store investeringsmidler. Hvilken effektiviseringsgevinst vil Helseplattformen gi kommunen. Er dette synliggjort eller beregnet på noen måte? Hvor kan dette finnes igjen i økonomiplana?

Gjennom Helseplattformen er Midt-Norge først ute med å oppfylle det nasjonale målet «En innbygger – en journal». Fagpersoner skal få et bedre og mer effektivt arbeidsverktøy, og innbyggerne i Midt-Norge får en langt enklere oversikt over egen helse og behandling med den nye, digitale pasientportalen som også følger med i løsningen. Direktoratet for e-helse har presentert tre veier for å nå det nasjonale målet «En innbygger – en journal». En av disse veiene er Helseplattformen. De andre omhandler felles løsning for alle kommuner utenfor Midt-Norge (kalt Akson) og videreutvikling av journalløsningene som de øvrige helseregionene bruker.

I 2016 sluttet alle kommuner i Midt-Norge seg til forberedelsene ved å inngå opsjonsavtaler. Helseplattformen AS ble opprettet i mars 2019. Per i dag står Helse Midt-Norge RHF og Trondheim kommune som eiere, men flere kommuner vil kunne gå inn på eiersiden etter hvert som de utløser sin opsjon. I samarbeid med det amerikanske selskapet Epic som leverer IT-løsningen har et stort antall fageksperter fra sykehus og kommuner jobbet med å bygge og tilpasse.

Alle innbyggerne i Trøndelag og Møre og Romsdal vil merke endringer. Til sammen 720 000 innbyggere omfattes av Helseplattformen. 40 000 ansatte i det midtnorske helsevesenet vil merke endringer.

Kommunale gevinster:

Kvalitet

  • Styrket pasientsikkerhet
  • Bedre oversikt og mer kontroll over eget behandlingsforløp
  • Bedre operativ styringsinformasjon som grunnlag for kvalitets- og forbedringsarbeid

Effektivitet

  • Mindre tid på å lete etter informasjon i journalen
  • Mindre tidsbruk på meldinger
  • Mindre tid på å samstemme medisinlister

Økonomi

  • Færre unødvendige innleggelser
  • Reduserte pasienttransportkostnader
  • Drift og forvaltning av eksisterende journalsystemer fjernes
  • Bruker kan bo lengre hjemme / mindre press på institusjon / mer bruk av velferdsteknologi
Arbeiderpartiet: Helse og omsorg. Fra hvilket tidspunkt vil kapasiteten på Rokilde være fullt utnyttet? Hvordan er dette beregnet/lagt inn i budsjettet?

Rokilde skal gradvis være i full drift rundt årsskiftet 2020/2021. På grunn av noen rekrutteringsutfordringer har det tatt lengre tid å fylle bygget enn opprinnelig planlagt. Tildeling og kooridnering har i lengre tid jobbet for å finne aktuelle som har behov for tilrettelagt botilbud. I tillegg er det forventet at etableringen skal følge til noe høyere omløpshastighet på plassene på Storhaugen. Kostander til drift av Rokilde fremkommer i rådmannens forslag til budsjett på side 62. Her ser vi at drift av Rokilde tilsvarende 7.500. I tillegg Roligheten drift 8 975. Altså til sammen kr 16.475.

Arbeiderpartiet: Helse og omsorg. Dobbeltrom på sykehjem. Hvilke umiddelbare løsninger skisseres for at disse dette gjelder, kan få et verdig tilbud på enkeltrom? Kan Kårhaugen på Frei tas i bruk som et alternativ til å tilby rom i nabokommunene?

 

Rådmannen har ved to anledninger lagt frem sak til hovedutvalget for helse og omsorg om dobbeltrom i sykehjem høsten 2020. https://kristiansund.public360online.com/locator/DMS/Document/Details/Simplified/2module=Document&subtype=2&recno=298583&VerID=295272# og https://kristiansund.public360online.com/locator/DMS/Document/Details/Simplified/2module=Document&subtype=2&recno=314386&VerID=310639#

I begge saksfremleggene redegjør rådmannen for handlingsrommet for å avvikle dobbeltrom. Rådmannen arbeider nå med å avklare om de som / noen av de som i dag bor på dobbeltrom kan tilbys plass på Averøy, Gjemnes eller på Tingvoll. (Det er igjen 4 dobbeltrom på Kringsjå) Dersom vi får til en slik løsning, vil dette gå på bekostning av antall korttidsplasser. Dersom vi skal etablere 4 sykehjemsplasser på Kårhaugen, skylder rådmannen å minne om at man har gjort vurderinger av pasientenes helsetilstand og funnet ut at vi ikke mener det er realistisk å tilby disse å flytte til Rokilde. Rådmannen har beregnet at det vil koste 4 mill. kroner på årsbasis å etablere 4 sykehjemsplasser på Kårhaugen eller på Rokilde.

Kostnad minimum bemanning 24/7:

Ved 1 helsepersonell på vakt 24/7 : 175 t/uke = 5 årsverk
Minimum kompetanse er helsefagarbeider

  • Lønn, pensjon arb.avg: 3 500 000,-
  • Tillegg: 100 000,-
  • Feriepenger: 150 000,-
  • Sykevikar: 50 000,-
  • Ekstrahjelp: 50 000,-
  • Overtidslønn: 40 000,-
  • Div driftkostnader: 100 000,-
  • Sum grovt estimat: 3 990 000,- pr år

Leilighetene er veldig små, om lag 30 m2 – sovealkove, liten plass til større hjelpemidler. Tilfredsstiller ikke dagens krav til boligstandard – hybelleilighet Brukere på Frei ønsker å flytte sentralt (til sentrum) når de må bytte bolig. Dagens eldre har et høyere krav til bolig – de finner seg leilighet i byen, eller så velger de å bo hjemme helt til det ikke går lengre. Da er sykehjem ofte det neste. Flere flytter til Bergan og Barmanhaugen.

Rode 7 får ikke lengre solgt inn Kårhaugen Permanente løsninger bør etterstrebes – siste ad – hoc løsning på Kårhaugen (vinter 2018-2019) ga et dårlig «rykte» til huset med at de som bodde der var så syke at ingen på «bygda» ville flytte dit. Det ble en for hastig løsning – der hjemmetjenesten tok merutgiften uten budsjett i bunn. Da basen flyttet til Bedriftsveien, var det flere som på grunn av endring i helsetilstand hadde behov for høyere omsorgsnivå. Tilfeldig at dette sammenfalt med at basen flyttet i følge Ann Kristin. De var såpass syke og ikke minst demente. Dette går i rykk og napp – de flytter inn med et hjelpebehov som hjemmetjenesten håndterer, så blir de sykere og får et økt behov for bistand på et høyere omsorgsnivå.

Vi har i dag hjemmehjelp tilstede mandag til fredag fra 08 – 15: renhold av fellesareal – vask av pasienttøy i vaskerom kjeller, tar imot og ordner med tilrettelegging av middag, Praktisk bistand renhold til brukerne I tillegg bistår 1 helsefagarbeider eller assistent med tjenester som stell og pleie etter vedtak til de som bor på huset. Disse har full liste med oppdrag til de som bor på huset og i omegn. Nattpatruljen er innom med to faste tilsyn på natt.

Arbeiderpartiet: Eiendomsdrift. For eiendomsdrift er det budsjettert med tapte husleieinntekter ved salg av eiendom, med 1,5 mill. kroner hvert år. Hvordan er dette husleietapet beregnet?

Eiendomsdrift har vektlagt å selge boliger som er gamle, uegnet og dårlig vedlikeholdt. Imidlertid må også boligmassen fornyes. Antall solgte boliger er høyere enn kjøpte, noe som utgjør at det blir et husleietap. Det vil ved start av nytt år bli foretatt en skjønnsmessig prioritering av hvilke boliger som skal avhendes og behovet for kjøp av nye. Husleietapet er satt ut fra erfaring og beste skjønn, men anses som rimelig nøyaktig.

Arbeiderpartiet: Økonomi Dersom det legges til grunn en høyere egenfinansiering gjennom salg av eiendom enn det som er budsjettert - hvilken økonomisk virkning vil dette ha for renter og avdrag - hvor mye spares pr. million?

Salg av eiendom vil gå inn i fellesfinansieringen av hele investeringsbudsjettet, sammen med låneopptak som er den største finansieringskilden. Salg av eiendom vil derfor gi lavere låneopptak og dermed lavere avdrag. Minimumsavdraget blir utregnet av; avskrivninger * (sum gjeld/sum anleggsmidler), altså at lavere lånegjeld gir lavere avdrag. Fordi det er felles finansiering av investeringsbudsjettet, kan ikke salg gå som spesifikk finansiering av et enkelt prosjekt. De siste årene har det vært om lag 30 års vektet avdragstid på det totale investeringsbudsjettet. For praktisk bruk i budsjettsammenheng, kan 1 mill. kroner fra salg av eiendom gi (1 mill. kroner / 30 år) 35 000 kr i årlig sparte avdrag. Rentebesparelsen av 1 mill. kroner lavere lånegjeld kan være 15 000 kr i årlig gjennomsnitt i økonomiplanperioden. Samlet gir det om lag 50 000 kr i årlig besparelse i rente- og avdragsutgifter pr million kroner lavere lånegjeld.

Arbeiderpartiet: Økonomi. Ved investering i bygg - hvor mye budsjetterer rådmannen i renter og avdrag for hver million?

Hvor mye avdragene øker som følge av investeringer er avhengig av avskrivningstiden. Hvor lang avdragstid hver investering i nybygg har, går fram av regnskapsforskriften; 40 år for barnehagelokaler, skolelokaler, idrettshaller og idrettsanlegg, boliger og lokaler til bofellesskap, veger og parkeringsplasser, terminalbygninger, kaier og kaianlegg, forbrenningsanlegg, renseanlegg, pumpestasjoner, høydebasseng og ledningsnett, og lignende. 50 år for administrasjonslokaler, institusjonslokaler, kulturbygg, lagerbygg, brannstasjoner, og lignende. For reinvesteringer (ombygning, renovering) i eksisterende bygg, må det gjøres en konkret vurdering i hvert tilfelle avhengig av en rekke forhold som gjenværende levetid på bygget, økt levetid med reinvesteringen, med videre. Et utgangspunkt kan være 20 år. For renter kan 15 000 kr årlig i økonomiplanperioden være et utgangspunkt.

Arbeiderpartiet: Økonomi: På side 48 er det opplyst at Barnevernreformen innføres fra 2022 og innebærer at kommunene får et større faglig og økonomisk ansvar innenfor barnevern. Hvilke økonomiske konsekvenser ventes reformen å medføre for Kristiansund?

 

For helhetens skyld gjengis avsnittet på side 48 i handlingsprogrammet:

«Barnevernreformen innføres fra 2022 og innebærer at kommunene får et større faglig og økonomisk ansvar innenfor barnevern. Målet med reformen er at kommunen skal styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging, at hjelpen skal bli bedre tilpasset barn og familiers behov, at rettsikkerheten til barn og familier skal bli godt ivaretatt og at ressursbruken og oppgaveløsningen i barnevernet skal bli mer effektiv. Endret ansvar og endrede krav som følge av barnevernreformen er en utfordring for en samlet oppvekstsektor.»

Med dagens ansvar for barnevernstjenestene ser vi at det kan være til dels svært variabelt og uforutsigbart hvor mye tiltak koster, både i antall og omfang, samt over år. Ved utvidelse av ansvaret, vil det parallelt øke usikkerheten.

Oppvekstsektoren: Barnevernreformen legger ansvaret for å forebygge omsorgssvikt på en samlet oppvekstsektor. Det innebærer at kommunen trenger å styrke tiltaksarbeidet på lavterskelnivå slik at alvorligere omsorgssituasjoner blir forebygget før det er grunnlag for å sette i verk tiltak etter barnevernloven. Slike lavterskeltiltak kan handle om å kunne tilby familier hjelpetiltak før det blir en sak for barnevernet. Det kan være i regi av helsestasjonen, barnehagen, skolen, skolehelsetjenesten, psykisk helsetjeneste for barn og familier, rustjenesten mm.

Fosterhjem: Barnevernet får det helhetlige ansvaret for oppfølging og veiledning av fosterhjem. Her tar kommunene v/barnevernet over noe av ansvaret som staten v/bufetat har pr. i dag. Dette er ressurskrevende for barneverntjenestene. Vi har pr. i dag rundt 50 fosterhjem som alle skal ha veiledning og oppfølging enten i grupper eller individuelt. Dette arbeidet vil kreve ressurser i vår barneverntjeneste tilsvarende ca to stillinger, slik vi ser det i dag.

Å ivareta fosterhjem på en tilstrekkelig god måte kan forhindre brudd i fosterhjem og flytting for barn. Flytting innebærer store belastninger for barn og ofte at barnet må over i langt dyrere tiltak som institusjonsplasseringer.

Tiltaksarbeidet i barneverntjenesten: Barneverntjenesten trenger å være rustet til å sette inn gode og målrettede hjelpetiltak slik at barn kan hjelpes hjemme og vi kan forhindre flytting ut av hjemmet. Etter vår vurdering trenger barneverntjenesten å opparbeide seg et godt tiltaksteam som kan sette inn tiltak intensivt for å avverge at barn må flyttes i fosterhjem eller institusjon. Institusjonsplasser vil ved barnevernreformen bli langt dyrere for kommunene. At barneverntjenesten selv råder over tiltakene og kan prioritere innsatsen ser vi som avgjørende for at tiltaksarbeidet skal bli effektivt nok. Dette vil derfor koste noe å etablere, men vurderes å bli innsparende på sikt, ikke minst på det menneskelige plan. Her trenger barneverntjenesten å få tilført minimum to stillinger, slik vi ser situasjonen pr. i dag.

Arbeiderpartiet: Kristiansund Parkering. Hvor mye er budsjettert/inntektsført som leie av gategrunn fra parkeringsselskapet. Viser da til side 31 hvor det er opplyst om kr. 3,0 mill. kroner i godtgjørelse fra selskapet i 2021 og side side 45 hvor det fremgår at det beregnes et tap på kr. 700.000 hvert år grunnet færre parkeringsplasser.

Senest i 2020 var det opprinnelig budsjettert med en inntekt på 3,7 mill. kroner fra Kristiansund Parkering. Kommunen har redusert antall avgiftsbelagte parkeringsplasser de siste årene, og det medfører lavere utleieinntekter fra Kristiansund Parkering. Det har i 2020 vært avholdt møter mellom parkeringsselskapet og kommunen, hvor grunnlaget er gjennomgått. Leieinntekten for parkeringsplassene kommunen leier ut er beregnet til 3,0 mill. kroner i årene framover.

Arbeiderpartiet: Lærlinger: Hvor mange lærlinger er pr. i dag inntatt i Kristiansund kommune. Hvor mange lærlinger er det budsjettert å ta inn fra høsten 2021?

Det er pr i dag 20 aktive lærlinger. Av disse er 15 tatt inn i 2020. Vi trenger min. 5 førsteårslærlinger høsten 2021 for å levere iht. vedtaket i Bystyret.

 

En enhet har pr. 30.11.2020 meldt inn at de har satt av midler til 4 helsefaglærlinger i 2021. Her er vi avhengig av at flere melder inn for de samme 4 fordi de skal veksle praksis i løpet av en 2-årsperiode.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet: Rådmann har opplyst at det føres et eget regnskap over ekstra utgifter ifm covid19. Dette regnskapet ønskes fremlagt

Vedlagt er regnskapet over utgiftene i forbindelse med covid-19. Uttrekket er fra 1. desember for perioden mars til og med november. Det kan enda påløpe utgifter som tilhører perioden som enda ikke er regnskapsført, så som timer som først blir utbetalt i desember, faktura for varer som er levert med der forfall ikke er passert, med videre.

20201201 - Koronaregnskap pr november (PDF, 125 kB)

Senterpartiet og Arbeiderpartiet: Hva er årsaken til reduksjon i «andre generelle driftsinntekter» Hva ligger i disse summene?

Andre generelle driftsinntekter består av integreringstilskudd, inntekter fra Havbruksfondet og refusjonen som kommunen får gjennom statlige rentekompensasjonsordninger. Det vises til side 31 i handlingsprogrammet hvor det går fram; ""Andre statlige overføringer

De siste årene har integreringstilskuddet som føres under andre statlige overføringer vært en stor inntektskilde.

Integreringstilskuddet går til arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger. Anmodninger fra staten om

bosetting av flyktninger og familiegjenforeninger har gått mye ned. Forventning om lavere aktivitet i

integreringsarbeid gjenspeiles i lavere inntekt fra denne posten, samt reduksjoner på budsjettet til Velferd, ved

flyktning- og integreringstjenesten (FLINT). Øvrige rammeområder må også påregne å ta ned økt aktivitet som følge av

lavere bosettingstall.

Inntekter fra Havbruksfondet er lagt inn med en forutsetning om 4,5 mill. kroner årlig, jf. siste endringer i

fordelingsmodellen og prognose fra Fiskeridirektoratet."" Nedgangen i inntektene stammer fra forventet lavere bosettingstall, mens det er økt med 4,5 mill. kroner som forventet inntekt fra Havbruksfondet. Det er ikke ventet endringer rentekompensasjon.

Arbeiderpartiet: Psykisk helse og rus: Psykisk helse og rus har påbegynt en intern omstrukturering av enheten. Arbeidet vil fortsette i planperioden. Vil en slik omstrukturering kunne medføre nedleggelse av tiltak som Tempokjelleren og Snekkerboden eventuelt andre dagtilbud?

Nei, det er ikke planer om å legge ned tiltakene i Tempokjelleren og Snekkerboden.

Rødt: Hvor mye vil 20% av møtegodtgjøring utgjøre på et år? Da tenker jeg alle møter der det utbetales honorar ut over ordinær lønn til ansatte i kommunen, samt godtgjøring til politikere når vi møter i ulike fora.?

I 2019 brukte vi litt i overkant av 3 millioner på møtevirksomhet (møtegodtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste). I august 2019 (sak 15/19) vedtok bystyret å øke møtesatsene med 3,1% fra 2020. Slik er det sannsynlig at kostnaden for møtevirksomhet for 2020 kommer rundt 3,2 millioner. En reduksjon på 20% kan slik gi en innsparing på anslagsvis 640 000,-

NML: Skole har jevnlig vedlikehold, med større og mindre prosjekt. Av de skolene som er nevnt her er det Rensvik som har størst og mest akutt for vedlikehold og reinvestering, på kort og mellomlang i tillegg til lang sikt. Det legges ved lister for de forskjellige skolene som viser tiltak som bør prioriteres innen 4 år.

Skole har jevnlig vedlikehold, med større og mindre prosjekt. Av de skolene som er nevnt her er det Rensvik som har størst og mest akutt for vedlikehold og reinvestering, på kort og mellomlang i tillegg til lang sikt. Det legges ved lister for de forskjellige skolene som viser tiltak som bør prioriteres innen 4 år.

Vedlikehold_skoler (PDF, 123 kB)

 

 

Struktur for barneskolene i Kristiansund

 

Rådmannens innstilling:

Rådmannen ber Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur legge saken frem for Bystyret med følgende forslag til vedtak:

Bystyret vedtar følgende skolestruktur for barneskolene i Kristiansund:

 

Frei:

  • Nedleggelse av Rensvik og Bjerkelund skoler
  • Bygging av ny skole til erstatning for Rensvik og Bjerkelund ved Freihallen kapasitet 400 elever
  • Frei skole:
    • Utbedring av vedlikeholdsetterslep

 

Nordlandet:

  • Nordlandet Barneskole:
    • Utbedring av vedlikeholdsetterslep
  • Dale:
    • Utbedring av vedlikeholdsetterslep

 

Sentrumsområdene:

  • Nedleggelse av Dalabrekka, Gomalandet og Innlandet skoler
  • Bygging av ny skole til erstatning for Dalabrekka og Gomalandet på Gomalandet. Kapasitet 400 elever.

 

Allanengen:

  • Utbedring av vedlikeholdsetterslep
  • Utvidelse av kapasitet

 

 

Hovedutvalg skole, barnehage og kultur gjorde følgende enstemmige vedtak 04.11.2020:

Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur utsetter saken som skolestruktur:

  • Vi ber Rådmannen sette opp møtepunkt for politikk og administrasjon – for merinngående informasjonsutveksling om mulige tiltak og konsekvenser disse har –både økonomisk og samfunnsmessig.
  • Vi oppfordrer alle berørte om å sende inn nye høringsuttalelser knyttet til ny skolestruktur og besparelser – med fokus på løsningsorienterte forslag om tiltak for besparelser og framtidig struktur. Det bør være 2 ukers frist på høringen.

Ber om at saken legges fram for behandling i hovedutvalgets neste møte, 2. desember 2020.

 

 

Hovedutvalg skole, barnehage og kultur gjorde følgende innstillende vedtak 02.12.2020, Struktur for barneskolene i Kristiansund (32/20):

 

Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur legger saken frem for Bystyret med følgende forslag til vedtak:

Hovedutvalg SBK ber bystyret fatte vedtak om følgende skolestruktur i Kristiansund:

  1. Innlandet skole bevares og det utarbeides et oppveksttun som inkluderer Heinsa barnehage.
  2. Gomalandet og Dalabrekka skole slås sammen i nybygg.
  3. Skolestrukturen på Frei bevares som den er i dag og det utarbeides mulighet for oppveksttun på Frei.

 

 

Fullstendig saksutredning finner du her:

 

Saksframlegg - Struktur for barneskolene i Kristiansund (PDF, 473 kB)

Vedlegg og høringsuttalelser:

Vedlegg 1 - Nyeste versjon - Skolestrukturutredning Kristiansund kommune (PDF, 3 MB)

Vedlegg 2 (PDF, 218 kB) - Skoleskyssordningen

Vedlegg 3 - Eiendomsrapport barneskoler 2016 (PDF, 7 MB)

Vedlegg 4 - Høringsuttalelser fra 2016 (PDF, 8 MB)

 

 

Alle høringsuttalelser og innspill publiseres fortløpende her:

 

1. Felles uttalelse fra FAU Dalabrekka og Gomalandet skoler (PDF, 123 kB)

2. Innspill økonomiplan Gratis Sundbåt (PDF, 622 kB)

3. Innspill fra UDF budsjett 2021 (PDF, 217 kB)

4. Uttalelse - lærere, fagarbeidere og assistenter ved Bjerkelund (PDF, 101 kB)

5. Innspill til politkere fra pedagogisk personale ved Innlandet skole (PDF, 115 kB)

6. Uttalelse fra beboere i Dalabukta og foresatte til barn som sogner til Dalabrekka Skolekrets: Uttalelse - Bevar Dalabrekka skole (PDF, 399 kB)

7. På vegne av lærere, fagarbeidere og assistenter ved Bjerkelund og Rensvik skoler: Uttalelse fra alle ansatte ved Bjerkelund og Rensvik skoler (PDF, 101 kB)

8. Skriv i forbindelse med budsjettinnspill/skolestruktur i Kristiansund kommune fra fra rektor på Dalabrekka skole og rektor for Gomalandet skole: Skriv i forbindelse med budsjettinnspill og skolestruktur (1) (PDF, 91 kB)

9. Betraktninger nytt kommunebudsjett fra Utdanningsforbundet ved Dalabrekka Skole: Betraktninger nytt kommunebudsjett fra UDF Dalabrekka Skole (PDF, 100 kB)

10. Uttalelse fra Foreningen Innlandet - skolenedleggelse. Ikke legg ned øya vår! Uttalelse fa Foreningen Innlandet - skolenedleggelse. (PDF, 44 kB)

11. Uttalelse - Innlandet Skole - fra Kjetil Dyrnes: Uttalelse - Innlandet Skole - fra Kjetil Dyrnes (PDF, 49 kB)

12. Uttalelse fra Utdanningsforbundet ved Dalabrekka skole: Lærere ved Dalabrekka Skole - Derfor vil vi bli hørt! (PDF, 10 kB)

13. Uttalelse i forbindelse med skolestruktursaken fra styret i Utdanningsforbundet, Klubben ved Dale barneskole: Uttalelse i forbindelse med sak 26 20 skolestruktur DALE (PDF, 133 kB)

14. Uttalelse fra samarbeidsutvalget ved Røsslyngveien barnehage:

a) 2020_11_10 Røsslyngveien SU argumentasjonsskriv mot nedleggelse (PDF, 580 kB)

b) 2020_11_09 Røsslyngveien bhg foreldreundersøkelse vedr nedleggelse (PDF, 215 kB)

c) 2020_11_09 Røsslyngveien bydel Goma (PDF, 607 kB)

15. Innspill/høringsuttalelse til politikerne fra Utdanningsforbundet ved Gomalandet skole: Innspill til politikere fra utdanningsforbundet ved Gomalandet skole (PDF, 80 kB)

16. Vær så snill, ikke legg ned skolen vår! Innspill fra elevrådet ved Innlandet skole: Uttalelse fra elevrådet ved Innlandet skole (PDF, 444 kB)

17. Vi vil beholde nærskolen vår! Av Elevrådet ved Dalabrekka skole: Innspill fra elevrådet på Dalabrekka_Vi vil beholde nærskolen vår! (PDF, 59 kB)

18. Høringsuttalelse Utdanningsforbundet Klubben ved Dale barneskole: Høringsuttalelse Utdanningsforbundet Klubben ved Dale barneskole (PDF, 251 kB)

19. Høringsuttalelse Struktur barneskolene Kristiansund Arnulf Pettersen: Høringsuttalelse_Struktur_barneskolene_Kristiansund_Arnulf_Pettersen (PDF, 188 kB)

20. Uttalelse fra SU Bjerkelund skole angående strukturendringer ved Bjerkelund og Rensvik skoler ved Marianne Kleivmyr: Uttalelse fra SU Bjerkelund skole ang skolestruktur (PDF, 38 kB)

21. FAU v/Rensvik skole sin høringsuttalelse i forbindelse med forslag til ny skolestruktur ved Rune Bjerkestrand: Høringsuttalelse struktur for barneskolene - FAU Rensvik (PDF, 93 kB)

22. Innspill til ny skolestruktur i Kristiansund kommune fra SU ved Heinsa barnehage: Høringsinnspill Andreas M. Høgseth (PDF, 80 kB)

23. Innspill til ny skolestruktur i Kristiansund kommune - Høringsuttalelse fra FAU ved Innlandet skole: Høringssvar - FAU Innlandet skole (PDF, 895 kB)

24. Høringsuttalelser fra Innlandet 2020 - Fagforeningen ved Innlandet skole: Pedagogisk personale, Utdanningsforbundet: Høringsuttalelser fra Innlandet 2020 - fra Fagfo. - ped.pers. og UDF (PDF, 2 MB)

25. Innspill til budsjettforslag - fra Fagforeningen ved Innlandet skole: Pedagogisk personale, Utdanningsforbundet: Innspill til budsjettforslag - fra Fagfo. ped. pers. og UDF (PDF, 2 MB)

26. Høringsuttalelse fra foreldregruppe til barn som sokner til Dalabrekka skolekrets - ved Elise Hopmark: Fra foreldregruppe med barn som sokner til Dalabrekka (PDF, 879 kB)

27. Høringsuttalelse fra klubbene ved Rensvik og Bjerkelund skoler - ved Kirsti Moen: Høringsuttalelse fra klubbene ved Bjerkelund og Rensvik skoler (PDF, 616 kB)

28. Høringsinnspill struktur for barneskolene.fra FAU Karihola barnehage - ved Ida Elise Hansen: Høringsinnspill FAU Karihola barnehage (PDF, 417 kB)

29. Innspill i debatten om Struktur for barneskolene i Kristiansund, på vegne av et flertall av lærerne ved Dalabrekka skole: Høringsuttalelse fra Dalabrekka-lærere vedr. skolestruktur 23.11.20 (PDF, 402 kB)

30. Innspill vedr. Skolestruktur for barneskolene i Kristiansund, på vegne av Foreningen Innlendingen (nr 2): Høringssvar fra Innlendingen vedr skolestruktur 23.11.20 (PDF, 312 kB)

31. Høringsuttalelse fra Dalebrekka FAU: Gjeldende Høringsuttalelse fra Dalabrekka FAU 20.11.2020 (PDF, 342 kB)

32. Til barnas beste! Berit K. Rekkedal, inspektør Dalabrekka skole: Til Barnas beste. (PDF, 360 kB)

33. Støtte til uttalelse fra lærere ved Dalabrekka skole fra assistenter og fagarbeidere ved Dalabrekka skole/SFO - ved Vedrana Kazazic: Uttalelse fra assistenter og fagarbeidere ved Dalabrekka (PDF, 379 kB)

34. Høringsuttalelse fra elevrådet ved Allanengen skole: Høringsuttalelse fra elevrådet ved Allanengen skole (PDF, 169 kB)

35. Høringsuttalelse knyttet til ny skolestruktur og besparelser fra rektor Knut Olsen, Dale barneskole:

20_09496-16 Høringsuttalelse knyttet til ny skolestruktur og besparelser 18.11.2020 411274_1_1 (PDF, 233 kB)

36. Uttalelse fra FAU Bjerkelund ved Marianne Kleivmyr: Uttalelse fra FAU Bjerkelund ved M. Kleivmyr (PDF, 195 kB)

37. Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet ved Atlanten ungdomsskole: Uttalelse fra Utdanningsforbundet ved Atlanten ungdomsskole (PDF, 182 kB)

38. Svar på høring fra Elevrådet ved Dalabrekka skole: Svar på høring fra Elevrådet ved Dalabrekka skole 20.11.2020 (PDF, 64 kB)

39. Høringsuttalelse til ny skolestruktur ved Ståle Søfting: Høringsuttalelse til ny skolestruktur ved Ståle Søfting (PDF, 95 kB)

40. Høringsuttalelse Struktur for barneskolene i Kristiansund - Elevråd Goma:

Vi vil ha ny skole - elevrådet Goma (PDF, 90 kB)

41. Innspill/høringsuttalelse til politikerne fra Utdanningsforbundet ved Gomalandet skole: Utdanningsforbundet ved Gomalandet skole (PDF, 403 kB)

42: Uttalelse fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne til årsbudsjett og økonomiplan 2021-2024: Uttalelse fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne (PDF, 430 kB)

43. Uttalelse fra hovedverneombud - strukturelle tiltak, budsjettforslag. Uttalelse fra hovedverneombud i Kristiansund kommune (PDF, 88 kB)

44. Budsjettinnspill fra Utdanningsforbundet Klubben Dale barneskole ved Hjørdis Grønvik, datert 19.11.2020: Budsjettinnspill fra Utdanningsforbundet Klubben Dale barneskole (PDF, 128 kB)

45. Vedlagt to uttalelser fra Kristiansund idrettsråd i forbindelse med kommunens behandling av budsjett for 2021. Uttalelse kir 021220 (PDF, 222 kB) og Uttalelse kir 021220 II (PDF, 237 kB)

46. Fylkesstyret i FO Møre og Romsdal har et innspill til medlemmene av bystyret i Kristiansund, til det kommende budsjett – og økonomimøte, 17.12. Innspill fra FO MR budsjett - Devold tar feil (PDF, 145 kB)

47. Gomalandet med svarteper - felles uttalelse fra foreldrerepresentanter i samarbeidsutvalget ved Røsslyngveien barnehage og FAU ved Gomalandet skole. Gomalandet med svarteper (PDF, 148 kB)

48. Innspill fra ledelse og lærere ved Allanengen skole: Kjære folkevalgte: Alle skolebarn i byen vår er Kristiansunds framtid.  (PDF, 548 kB)

49. Uttalelse fra Eldrerådet til budsjett 2021: Uttalelse fra Eldrerådet til budsjett 2021. (PDF, 205 kB) 

50. Innspill til hvorfor politikerne bør vedta 2 000 000kr/år for å opprettholde gratis sundbåt, fra Ken Alvin Jenssen SP: Innspill til hvorfor politikerne bør vedta (DOCX, 15 kB) Sundbåt passasjerstatistikk presentert med grafer (PDF, 97 kB) Innspill økonomiplan gratis Sundbåt (PDF, 204 kB) Gratis sundbåt basert på spørreundersøkelser (PDF, 736 kB)

51 Innspill budsjettforslag: Investeringsmidler sentrumsplan fra Ken Alvin Jenssen SP: Sentrumsutvikling de siste 4 årene. (PDF, 4 MB) Bevilgning av investeringsmidler til sentrumsutvikling. (PDF, 353 kB)