Budsjett 2019 – Spørsmål og svar til bystyret

For å lette informasjonsflyten og sikre at alle får tilgang til svar på de spørsmålene som stilles til budsjettet, samles både spørsmål og svar på denne siden. Siden blir oppdatert med spørsmål og svar etter hvert som de kommer inn. Spørsmålsstiller(-ne) er markert med forkortelse før spørsmålet.

Bystyret

V: Aktivitetssenteret Dale: ansatte på dagsenter går inn i turnus i bolig. Hvordan vil dette påvirke brukernes hverdag? Aktiviteter ute som vedarbeid. Aktiviteter inne.

6 årsverk foreslås overføres fra stillinger i dagtilbud til ledige stillinger i turnus i bolig.  Videre foreslås at øvrige ansatte ved dagtilbud skal arbeide deler av sin stilling på helg.

En ser for seg at ved Dale og Stortua så sitter en igjen med ansatte på dagtilbud som vil ha en gruppelederfunksjon og som må stå for stabiliteten og kontinuiteten i tilbudet.  
Videre må vi tilrettelegge i turnus slik at en begrenser hvem av de ansatte i bolig som skal bistå i de enkelte gruppene  på dagtilbudene.  Denne begrensningen vil gjøre at brukerne får færre å forholde seg til, og at kvaliteten i tilbudet sikres ved at de ansatte er tilstede ofte nok til at de blir godt nok kjent med brukere og oppgaver.   
Enhetsleder deler de ansatte sin bekymring om at tilbudene vil forringes ved dette tiltaket men vi har ikke vært i stand til å finne andre alternative tiltak.

Ved alle dagtilbud, herunder Morbærtreet, vil arbeid på helg for de ansatte medføre lovbestemte fridager før arbeidshelg.  Dette må løses ved at en er færre på jobb eller at oppgavene må ivaretas av annet personell som må fristilles fra annen avdeling.  Tiltaket vil medføre endring i aktivitetstilbudet for den enkelte avdeling men også for enkelte av brukerne.  Endringene vil medføre en annen arbeidshverdag for de ansatte som opplever kvaliteten i tilbudet til den enkelte bruker blir forringet ved mindre kontinuitet i arbeidsstokken – flere ansatte som må opplæres.

Enhetsleder ser ikke for seg at noen tilbud vi har i dag blir lagt ned med de kuttforslagene som er beskrevet.

V: Forsterket skoletilbud: blir det endringer der etter fremlagt forslag?

Det ligger ikke noe konkret kuttforslag på Forsterket skoletilbud. I forslaget som det ligger nå, er det rest effektivisering på ca 2-2,5 % som det ikke ligger spesifikke forslag på. Dette vil måtte fordeles ut til enhetene, og et effektiviseringskrav vil da også nå Forsterkede skoletilbud.

V: Levende Vågen: berøres LV av forslaget til budsjett fra rådmann?

Det ligger ikke noe konkret kuttforslag på Levende Vågen. I forslaget som det ligger nå, er det rest effektivisering på ca 2-2,5 % som det ikke ligger spesifikke forslag på. Dette vil måtte fordeles ut til enhetene, og et effektiviseringskrav vil da også nå Levende Vågen.

V: Kristiansunds historie bind Vll: Hva er beløpet vi totalt har til å finansiere arbeidet endå skrive boka. Det som er foreslått i budsjett pluss fond?

Det er lagt inn 800 000 kr i 2019 og 800 000 kr i 2020, totalt 1,6 mill kr. I tillegg er det drøyt 400 000 kr på fond, øremerket til arbeidet.

AP-H-V-MDG-SV-KrF: Kommunens husleiekostnader: Har vi en optimal utnytting av egne lokaler? Kan det påvises dokumenterte husleiereduksjoner for kommunen som følge av Vågeveien 4 og evt. andre tiltak på området.

Boliger/omsorgsboliger:

Viser først til vårt innspill til helsepolitisk plan som er under arbeid. Der pekes det på områder som kan selges og som kan saneres og eventuelt erstattes med nye omsorgsboliger.

Når det gjelder ordinære kommunale boliger, er det en kontinuerlig prosess med å selge de boliger vi kan unnvære og hvor kostnadene med renovering er slik at det ikke er forsvarlig å gjennomføre. Disse legges ut for salg. Imidlertid må vi også fornye og forbedre boligmassen vår, slik at vi har leiligheter som er etterspurt. Pt er det mangel på tre til fireroms leiligheter, der familiene består av flere barn.

De siste tre år er det solgt for ca 35 mill mer enn det er kjøpt for. Pr i dag har vi en liste på sju boenheter som skal legges ut for salg i markedet. 

Kontor og næringsarealer

  • Alle leieavtaler med eksterne eiendoms-besittere er sagt opp. Leieavtalene opphører på forskjellige tidspunkt, og første opphør, Helsehuset i Fosnagata 13, er 31.12.2020. De siste har utløpsdato i 2023/24. 
  • Alle våre næringslokaler er i dag utleid og i bruk.
  • Når det gjelder Kongen Plass eiendom AS som er et kommunalt eid selskap og som inneholder Kongens plass 5 (Det gamle posthuset) er det 100 % utleid. Langveien 19 ligger ut for salg. For Kongens plass 1 (Tinghuset), sitt vedkommende arbeides det nå med å få inn en kommunal enhet, etter at KNN, Vindel med flere, samt Kirkelig Fellesråd flytter ut ved årsskiftet.
  • Det arbeides også med å finne leietaker i Storgata etter at Kemneren flyttet til Løkkemyra i høst. Leieavtalen utløper 2023.
  • Ut over dette er alle kontor/næringseiendommer i bruk.

Imidlertid må vår eiendom- strategi revurderes ved realisering av Kulturhuset i Langveien, da dette vil påvirke flere av enheter og lokaler.

Vågeveien 4
Inneholder Servicetorg, Tildeling, Kultur, Plan og Byggesak, Eiendomsdrift, Beredskapsrom, og 13 Møterom
Til sammen 2750 m2
Ca 70 personer arbeider i bygget
Ombyggingskostnad ca kr 20100,- pr m2 inkl mva, inventar og IKT
Inkl kjøp i 2013: ca kr 29.800,- inkl mva, inventar og IKT


Gjennom denne satsingen har kommunen samlet sine mest publikumsrettede tjenester på et sted slik at vi kan gi kommunens innbyggere en best mulig service fra en plass. Ved utflytting fra Brannstasjonen har denne blitt ombygd til å huse tjenestene fra pyskisk helse som tidligere fra spredt på 9 forskjellige lokalisasjoner - noe som medførte mindre rasjonell drift og dårligere tilbud til brukerne. De tidligere lokalitetene er det avsluttet leieforhold til utleiere eller de er solgt der kommunen selv var eier.

Kirkelig fellesråd har flyttet ut fra Frei administrasjonsbygg og Kristiansund opplæringssenter har flyttet inn. De holdt tidligere til i gamle Goma skole som nå er vedtatt revet for å gi plass til ny brannstasjon.

Morbærtreet har flyttet fra privat utleier og inn i kommunens lokaler i Folkets hus.

AP-H-V-MDG-SV-KrF: SFO:  Det vurderes et eventuelt fritak for foreldrebetaling for elever som har behov for SFO, ut over 4. klasse.  Hvor mange elever er i /kan være i gruppen med særskilte behov.  Hvordan defineres «særskilte behov» ?  Hva vil et slikt tiltak koste ?

Det er per i dag 5 elever i Kristiansund som har SFO plass ut over 4.trinn. 3 av disse har 100 % plass. Foreldrebetaling for en heldagsplass er 2575,- og 1328,- for en halvdagsplass. Siste prisjustering var 1.1.18. En mnd. pr. år er betalingsfri. Det som står i vedtektene om plass ut over 4. trinn er: "SFO kan også være et tilbud for barn med særskilte behov i grunnskolens sju første årstrinn, og disse barna skal gis gode utviklingsmuligheter". Særskilte behov: elevene det er snakk om har  alle store hjelpebehov, og er barn som ikke er i stand til å ta vare på seg selv etter skoletid. Det foregår et tett samarbeid med foreldre i.f.t. hvor lenge barnet skal være på SFO. Det er rektor i tett dialog med foreldrene, som avgjør om barnet trenger SFO-plass ut over 4. trinn.

AP-H-V-MDG-SV-KrF: Vi ønsker en samlet oversikt over hvilke stillinger/hvor mange årsverk som kan defineres innenfor enhetene, for å oppnå stillingskuttet på 90 årsverk i 2019-2020

Her er det utarbeidet liste på enhetsnivå med illustrasjon av hvor mange stillinger de 60 mill. kroner utgjør. Oversikt sendes ut.

AP-H-V-MDG-SV-KrF: Vi ønsker en oversikt over stillingsendringer som har skjedd i 2018. Hvilke enheter har hatt økninger og reduksjoner i årsverk hittil i år ? (gjerne med en kort forklaring)

Vi har dessverre ikke tid til å telle årsverk like presist som i årsrapporten da det innebærer mye manuell arbeid med tellingen. Framover bør tellingen baseres på tall som kan hentes automatisk fra fagsystem. Den nye tellemåten bør være kalibrert med hva vi ønsker å bruke tallene til. Foreløpig vises det til tallene i årsrapporten for 2017, under "Medarbeidere".

V: Matombringing til hjemmeboende eldre: Er alternativet til dagens løsning produsert på sykehjemmets storkjøkken at hjemmehjelper handler inn middag samtidig med annet matinnkjøp?

Brukere som har Hjemmehjelp lager bestilling av matvarer til butikker som leverer mat på døren, eller til Rode som hjemmehjelp bringer ut. Ferdigmiddager som selges i butikk kan da inngå i bestillingen. Brukere som ikke har hjemmehjelp vil kunne få opprettet avtale om hjemmebrakt mat med butikk som leverer på døren for eksempel en gang pr. uke.

AP-H-V-MDG-SV-KrF: Har administrasjonen utarbeidet et kuttliste («reserveliste») som omfatter tiltak som ikke er anbefalt/innarbeidet i budsjettet ?  Noe som kan deles ?

Det er ikke utarbeidet flere tiltak som er utredet og klar til politisk behandling. Det vises til prosjektplanen for budsjettreduksjon på 60 mill. kroner, og arbeidet framover vil utrede ytterligere tiltak. For budsjettet 2019 vises det til eiendomsskatten som kan brukes til å finansiere nye tiltak eller å ikke iverksette foreslåtte kutt/reduksjoner.

AP-H-V-MDG-SV-KrF: Innen eldreomsorgen er det mye fokus på at vi mangler enkelte tilbud i «omsorgstrappa».  Modell St. Hanshaugen er ofte omtalt.  Hva er pt. forventet investerings- og driftskostnad for et slikt tilbud, omsatt til Kristiansunds forhold ?

Det er ingen /marginale investeringskostnader knyttet til Modell St Hanshaugen. (Noe utbedring av hjelpemiddellageret vårt og bedre / smidigere tilgang til hjelpemidler og velferdsteknologi, biler til ansatte. Utstyr må være tilgjengelig til enhver tid.) Bydel St Hanshaugen i Oslo har ca 35 årsverk knyttet til den enheten vi har latt oss inspirere av. Da kan man ha fullverdige tverrfaglige team (sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, fagarbeider, saksbehandler) på jobb dag og aften 7 dager pr uke.  Rådmannen ser ikke at vi kan klare å få til dette fullt ut i 2019. Vi er derfor nødt til å omprioritere ressurser fra Storhaugen, tildeling, hjemmetjeneste og kanskje også andre enheter, for å få til en modell som kan fungere for oss i en oppbyggingsfase. Kommunalsjef m stab arbeider nå  med å se på om vi våger å avslutte avtalene med Gjemnes og Halsa om kjøp av sykehjemsplasser, og i stedet bruke tilsvarende ressurser på å styrke innsatsen i denne dreiningen. Tallet på pasienter i "omløp" ut fra sykehuset varierer selvfølgelig, men et sted mellom 50 -80 pr uke er ikke langt fra sannheten. Altså et betydelig antall. I tillegg skal innsatsen rettes mot utskriving av pasienter fra Storhaugen og ikke minst mot hjemmeboende som har brå eller gradvis fallerende funksjoner. For å lykkes skikkelig med en slik innsats, bør vi ha stort nok team. Dersom vi legger til grunn en  bemanning lik Oslo, skal vi ha 6 på vakt dag og aften,  vil driftskostnadene for modellen være: 13- 15 millioner avhengig av kompetanse, turnus mm.

AP-H-V-MDG-SV-KrF: Statlig finansiert eldreomsorg:  Mener kommunens administrasjon at det vil være noe økonomisk å tjene på å søke opptak i forsøksordningen fra 2020 ?  Hvorfor/Hvorfor ikke ?

Dette er først og fremst et politisk spørsmål, og dette har tidligere blitt behandlet av Bystyret som en gang valgte å ikke gå med i forsøksordningen. Dersom Bystyret ønsker en ny utredning på dette, vil rådmannen kunne utrede og komme med sin innstilling. Forsøksordningen er altfor omfattende til at rådmannen  er i stand til å svare ut en anbefaling som kan svares ut her. 

AP-H-V-MDG-SV-KrF: Antall brukere/enkeltvedtak i hjemmetjenesten har vist en merkbar økning.   Er det mulig - på en lovlig måte - å sette et tak på innvilgede timer.  Hvordan må i tilfelle et slikt vedtak utformes ?

Denne muligheten har vi, men ikke som maksimumtak. Man kan definere nedre grense for minstestandard. Helse og omsorgstjenesteloven stiller krav til faglig forsvarlighet, da skal pasientens behov ligge til grunn for vurderingen i hvert tilfelle.  Vi kan sannsynligvis sette er minimumsnorm, som sikrer en mer lik ressursbruk fra bruker til bruker ,og i sum gir "trangere" vedtak enn dagens praksis, både for mindre vedtak innen hjemmesykepleie og for hjemmehjelp (spes det siste). Dersom vi gjør dette bør det gjøres et juridisk utsjekk på formuleringer og retningslinjer for bruk av denne normen. Dette kan resultere i høyere terskel for noen brukere, men dette kan være nødvendig for å prioritere rett (de eldste og mest syke) ift. andre brukere.

AP-H-V-MDG-SV-KrF: Barnehager:  I budsjettmøtet 30.10. ble det uttalt at nye barnehager gir oss en slik (over-)kapasitet at det kan legges ned en ytterligere barnehage fra neste høst.  Hva er tallene omkring dette ?  Hvilken av kommunens barnehager er i et slikt scenario mest naturlig å legge ned/stenge.  Hvilken kostnadsbesparelse kan dette i så fall gi ?

Barnehagene i Kristiansund har nå ledige plasser. Dette gjelder både private og kommunale. Det betyr at vi kan legge ned ytterligere en barnehage og likevel oppfylle retten til barnehageplass. De barnehagene som kan være aktuell av de kommunale er Heinsa og Røsslyngveien. Det er de barnehagene som pr i dag er minst. Det er også mulig å legge ned avdeling Stubben på Rensvik barnehage. Ved å legge ned Røsslyngveien eller Heinsa vil vi på rammeområde 23 spare driftsutgifter som strøm og VAR samt en styrerstilling. Dette er sikker besparelse på kr 900.000,-. I tillegg vil vi - forutsatt at alle barna i barnehagen søkes over til en kommunal barnehage - kunne få stordriftsfordeler på de barnehagene der barna overflyttes til. Estimert til 300.000,-. Det er imidlertid veldig usikkert hvor stor andel av barna som søkes over til kommunale barnehager. Det kan ligge et innsparingspotensiale hvis det er slik at eksisterende barnehager har en bemanning som er høyere enn antall barn tilsier. Så vidt vi vet pr i dag, så er ikke det tilfelle. Grunnbemanning ligger på antall barn. I tillegg til besparelse på rammeområde 23 , vil det kunne komme besparelse på Eiendomsdrift med mindre vedlikehold, vaktmestertjenester, renhold og ev. salg eller utleie av eiendom.

A-H-V-MDG-SV-KRF: Hva forventes av inntekter fra Havbruksfondet, fordelt på årene 2019-2022?

Inntekter fra Havbruksfondet er sannsynlige ca annethvert år, men de avhenger av lusesituasjonen og en del andre parameter (to ulike salgsrunder av utvidede produksjonsmasser/kg. laks). Summen kan variere fra gang til gang. I alle tilfelle er dette eventuelle ekstraordinære inntekter som det, etter vanlig regnskapsskikk, ikke skal budsjetteres med. Ekstraordinære inntekter skal egentlig settes i fond til buffer (dekke ekstraordinære utgifter) eller egenandel/egenkapital ved investering. Mer informasjon er på Fiskeridirektoratets temaside om Havbruksfondet.

A-H-V-MDG-SV-KRF: Hva anses mulig å spare på en innkjøpsstopp (ekskl. forbruksmateriell) ?

Vurderingen er at det ikke spares noe på innkjøpsstopp over tid. Innkjøpsstopp kan gi en kortsiktig effekt for å holde regnskapsresultatet oppe ett år, men det vil genereres etterslep på innkjøp som må innhentes senere. Det pekes på at lønn er den største utgiftsdriveren, og at andre driftsutgifter er i forhold en marginal ekstra utgift for å holde medarbeiderne faglig oppdatert og med effektive verktøy.

A-H-V-MDG-SV-KRF: Hvor mye er budsjettert til utskrivingsklare pasienter/betaling til helseforetaket ?

I 2019 er det budsjettert med om lag 9,7 mill. kroner til betaling for utskrivningsklare pasienter, alternativt kjøp av sykehjemsplasser i andre kommuner. Det samme beløpet er i økonomiplanen for 2020. Når Rokilde starter opp fra 1.1.2021 er de midlene omdisponert til å finansiere drift og oppbemanning der. Det står altså 0,- i økonomiplanen fra og med 2021 og utover.

A-H-V-MDG-SV-KRF: Hva er kommunens netto kostnad med å drive gjenbrukshallen / Hva kan evt. spares ved å avvikle ?

Inntektene i 2017 var kr. 334.000. Utgifter anslås til ca. kr. 600.000. Det er lite realistisk å få økt inntektene vesentlig, og det må påregnes årlig underskudd på vel kr. 250.000. Hovedutvalg for miljø og tekniske tjenester har tidligere prioritert gjenbrukshallen høyt, men forholdene har endret seg og det kan nå være grunnlag for å kutte ut gjenbrukshallen i nåværende form. Det kan heller satses på en forenklet løsning benyttet andre steder med mottak av brukbare ting mot minsteavgift, og der besøkende kan ta med seg ting tilbake gratis. Et slikt tilbud kan være kostnadsnøytralt. For øvrig er det blitt et bra privat marked for brukte ting, der aktører også praktiserer å hente gjenstander hos husstanden.

A-H-V-MDG-SV-KRF: Hvilke besparelser er budsjettert på drift i forhold til ENØK-investeringene. Er det mulig å kvantifisere driftsbesparelse pr. million investert i ENØK ?

Svaret er knyttet til dagens praksis for budsjettering av energiutgifter. Neste års energibudsjett korrigeres årlig, slik at det samsvarer med det forrige årets regnskapstall. Sagt på en annen måte, besparelser på driftsbudsjettene (pga enøk-tiltak) godskrives de berørte enhetene det første driftsåret, mens alle påfølgende år vil besparelsen få virkning for «rederiet» Kristiansund kommune. 


Totalt sett har vi et mål om å spare 5,5 mill kwh, ved å tune allerede installerte SD anlegg og forbedre infrastrukturen og utstyr i byggene våre.


Ved alle nye prosjekterte bygg prosjekteres inn varmepumpeteknologi, med bruk av medier som i hvert enkelt tilfelle er det mest økonomiske og effektive. I eksisterende bygg hvor fossil fyringsolje skal erstattes, byttes fiskeolje/varmepumper til oppvarming der det er praktisk mulig, i tillegg til el-kraft. Vi har de siste årene mottatt betydelige tilskudd og støtte fra Inova, som har redusert investeringskostnadene vesentlig for våre Enøk prosjekter. 

Se også sak fra Tidens Krav om noen av prosjektene. Saken er TK+, klikk her for å gå til Tidens Krav sine nettsider.

A-H-V-MDG-SV-KRF: Er maskinparken/kjøretøyene hos Kommunalteknikk fullt utnyttet. Hvilken timebruk har vi registrert på tyngre/dyre maskiner som kommunen eier. Hvordan vurderes kostnadene med kommunal eie av egen maskinpark kontra anbud/innleie fra private entreprenører?

Hovedutvalg for miljø og teknisk tjenester hadde gjennomgåelse på dette i 16.03.16. Situasjonen er den samme i dag slik at maskiner og kjøretøyer er høyt utnyttet. Et flertall av de ansatte i enheten har enten bil med utrustning eller maskin som sine viktigste arbeidsredskap, som de er helt avhengige av for å få gjort oppgavene sine.  Det er ingen spesiell timeregistrering på de enkelte maskiner, det blir i tilfelle en tidstyv og urasjonelt. Det erfares at levetid/tilstand for kommunale maskiner er likedan som hos private, hvilket gjenspeiles av samme levetid  og utskiftngstakt av maskiner som hos private grunnentreprenører. Kommunalteknikk benytter innleie (etter anbud) av private tjenester på f. eks. gravemaskin og fører, lastebil og sjåfør, rørlegger mfl. Som eksempel kabn det vises til utfakturert kostnad til privat gravemaskin med fører, som siden 2015 ligger på ca. 1,4 mill. kr. pr. år.  Tilsvarende kostnad til kommunal fagarbeider, til avskrivning samt andre driftsutgifter til maskin ligger til sammenligning på ca. 0,8 mill. kroner. Kommunalteknikk kjøper en hel del komplette tjenster fra private på drift og anlegg grunnet begrenset egenkapasitet. Erfaringsmessig koster det 30 - 40 % mer med private fremfor egenregi. Det er ikke realistisk å konkurrere med private firma på lønnsbetingelser. Det er også andre forhold som begrenser muligheten for å rekruttere og øke egenkapasiteten. Slik det ligger an må Kommunalteknikk kjøpe mer private tjenester fremover, selv om det vil være mer lønnsomt å drive i egenregi. Bakrunnen er stort antall små og større oppgaver som enheten er satt til å gjennomføre, og som grunnbemanningen bare delvis kan dekke. Kommunen er for øvrig nå i ferd med å innhente nye rammeavtaler på slike tjenester, som har et større omfang enn tidligere.

A-H-V-MDG-SV-KRF: Hvilket sparepotensiale kan oppnås ved bedre turnusordninger (i et godt samspill med arbeidstakerorganisasjonene). Eventuelle erfaringer fra andre kommuner ?

Det konkrete temaet vil utredes spesielt i arbeidet med nedtrekk av 60 mill. kroner i perioden 2020 til 2022. I prosjektplanen er det lagt opp til trepartssamarbeid (politikk, arbeidstakerorganisasjonene og administrasjon). Eventuell iverksettelse av et tiltak under dette temaet anses sannsynlig fra ca 1.1.2020. Jf innlegg under budsjettkonferansen i juni er utgiftene våre for hvert døgn pr sykehjemsplass høyere enn i sammenlignbare kommuner. Det vil være aktuelt å ta konkrete erfaringer med turnus og -oppsett, samt andre utgiftsdrivere, for å se hvordan sykehjemsplassene våre kan bli mer kostnadseffektiv pr plass/døgn.

MDG: Hva er årlig kostnad ifm drift av eiendomsforvaltningsutvalget og olje- og energiutvalget?

Utgiftene til utvalgene vil naturlig nok variere noe fra år til år.

Estimat årlige driftskostnader for Olje- og energiutvalget basert på erfaringer fra 2018 er på 135 000 kr. Beløpet inkluderer møtegodtgjørelse, årlig ledergodtgjørelse og refusjon av tapt arbeidsfortjeneste.

Estimat årlig driftskostnad for BEFU basert på erfaringer fra 2018 er på 82 000 kr. Det inkluderer ledergodtgjørelse, årlig ledergodtgjørelse og refusjon av tapt arbeidsfortjeneste.

Timer til administrasjon (saksbehandler, sekretariat, etc) og eventuelle reisekostnader er ikke tatt med i estimatene.

MDG: Ser at enkelte i den offentlige debatten har ønsket å utsette bygging av nye skoler. Hvor sikre er man på de beregnede årlige besparelsene i drift på 7,4 mill ifm bygging av nye skoler? Kan man med stor grad av sikkerhet slå fast at disse er større enn årlige utgifter til renter og avdrag?

Driftsbesparelse på 7,4 mill årlig er beregnet i Vedlegg til Utredning om ny struktur av barneskolene i Kristiansund. Kan finnes i innsynsmodul på møtekalender for Bystyret 8.11.2016: Dette viser at 7,4 mill årlig driftsbesparelse er ekslusive kapitalkostnadene. Kapitalkostnadene ved vedtatt skolestruktur er beregnet til 25 mill årlig (begge skolene). 

Ap: Oversikt som viser utviklingen i budsjett og regnskap for rammeområdene i 2017, i 2018 inkludert opprinnelig budsjett, etter budsjettjustering pr 3. kvartal og prognose for regnskapsresultat, samt forslag til budsjett og økonomiplan
FRP: Konsekvensbeskrivelser av alle tiltak
Sp: Hva er økonomiske konsekvenser av de store investeringene, samt økonomiske konsekvenser av utsatt oppstart for bygging av de to nye skolene?

Færre og større skoler bidrar til reduserte administrasjonskostnader og større klasser - altså færre ansatte. Driftsbesparelse på bygging av nye skoler er satt til 7.4 mill årlig på selve skoledriften. I tillegg reduserte FDV-kostnader og økte skyssutgifter. Fortsatt drift i dagens skolebygg vil budsjettmessig kreve de samme driftsutgiftene som i dag på FDV-kostnader. Eventuelt en økning i vedlikehold for å holde dagens skolebygg innenfor forsvarlige krav.

Nedenfor skisseres kjente vedlikeholdsbehov i dag.

Dalabrekka skole:

Ingen store vedlikeholds konsekvenser, men golvbelegg (asbest underlag) i to korridorer

burde vært utskiftet om det blir utsettelse. Dette anslås til en kostnad på kr 250.000,-

 

Goma skole:

Risiko for utskifting av heis. Pt går heisen, og det er gjennomført flere utbedringer

i 2017/2018. Anslått sum for ny heis er kr 720.000,-

To fasader med nye vinduer er allerede utbedret, og to gjenstår til en kostnad på kr 2.500.000,-.

Dette arbeidet kan under tvil utsettes.

 

Bjerkelund skole:

Generelt vedlikeholdsbehov er antatt til kr 200.000,- i perioden

 

Rensvik skole:

Tekniske anlegg er utslitt og moden for utskifting. Kan forhåpentligvis vare ennå 2-3 år, men

det må forventes et vedlikehold av disse for at de skal fungere til kr 250.000,- i perioden.

Bygningsmessig kan store påkostninger, ut over det normale, utsettes.

 

På bakgrunn av det overnevnte er de to mest kritiske forholdene; Heis ved Goma skole og tekniske anlegg ved Rensvik skole

Pt er det ingen lovstridige myndighetspålegg.

 

På bakgrunn av spørsmålet er det utarbeidet en oversikt som viser estimerte rente og avdragsutgifter for alle investeringer, fra 2019 til 2023. Tallene illustrerer økte rente- og avdragsutgifter og indikerer den budsjettmessige belastningen på finanssiden.

 

FRP: OVersikt (budsjett og regnskap) over Forebyggende eldre og Felleskjøkkenet på kontonivå.
V: Gjelder bevilgning til Vindel i kommunens budsjett. Er det redusert? Er det i samsvar med avtale?

Vedtak i Bystyret 19/6/2018  (PS 18/44) sikrer Vindel AS en fast årlig driftsstøtte på kr 750 000,- fra 2018,  

Budsjettmessig:

  • en økning på 2018 budsjettet på 300 000,-
  • Vedtaket ga føringer for at denne økningen skulle innarbeides   i økonomiplanen fra 2019.  .

    Det er summen på kr 300 000 som er spesifisert i tiltakstabellen. Denne tabellen forklarer endringene i rammen. Totalen på 877 i sum driftstiltak er økningen på rammeområdet.

Total vil støtten utgjøre 750 000 / år  i budsjettperioden og dette er i henhold til avtale. (Ephorte sak 2018/1753-4)

Budsjet 2019 - Bilde av tiltak på Sentraladm.jpg - Klikk for stort bilde