Pause

• Denne pausen er ikke en del av kostnadsbildet, men heller en drifts/mannskapsmessig prioritering. Mannskapet har også krav på en pause i løpet av dagen.
• Det er ikke selvsagt at tidspunktet for pausen må opprettholdes, det kan forskyves til et annet tidspunkt i løpet av dagen etter evt. gode argument.

Kostnad med kveldsruter

• En kveldsrute året rundt i kjøpesenterets åpningstid, vil ha en total kostnad på ca. 1.000.000.-
  • Kostnaden kan ikke bare regnes ut i fra antall økte driftstimer og tilhørende driftskostnad.
  • En slik endring vil kreve endringer i turnus og antall ansatte.
• Kveldsrute på sommeren som tidligere år, vil ha en kostnad på mellom 500 – 650.000, avhengig av lengden på perioden.

I forbindelse med henvendelsen, så vil vi påpeke at vi er i en dialog med Møre og Romsdal Fylkeskommune om dette.

De samme summene er spilt inn til de, knyttet til en nær tilsvarende utvidelse av rutetilbudet.

I denne sammenheng, påpekes det også at dagens verdenssituasjon med tilhørende kunstig høy prisstigning, gjør at estimatene kan ha en viss form for usikkerhet i seg.

Vi har tatt utgangspunkt i en tilnærmet normal økonomisk situasjon og utvikling i våre beregninger/estimat.

Vi påpeker også, at utfallet av dialogen med M&R Fylkeskommune, er uviss og høyst usikker.

Uten et vedtak om finansiering, står vi helt uten utvidet rutetilbud i 2023.

Vi har også sagt at vi må ha et vedtak om finansiering i god tid inn mot 2023.

Selskapet kan ikke lenger kreve hyppige endringer fra ansatte og våre leverandører.

Forutsigbar drift er helt nødvendig i tiden som kommer.

Tenkte først å ta utgangspunkt i et normalår som 2019 (før corona), men ser at vi har en økning på over 6000 besøk blant barn og ungdom i året i 2022 sammenlignet med 2019.

Det som er interessant å se at besøk i badet blant ungdommer og barn 0-2 år har aldri vært så høyt som i år, sammenlignet med årene 2016-2022. Tallene for barn 3-9 år har hatt en nedgang, men er på vei oppover igjen nå i 2022.

Hvis vi tar utgangspunkt i 2022 tallene og ikke øker prisen til barn og ungdom i 2023, vil det koste kr 410.000,-

Viser til Hovedtariffavtalen

Link til pdf som omhandler garantilønn og lønnstillegg

Her er utregningen:

20 kommunale deltidsstillinger a`30 % stilling: (97 470 kr. i årslønn + 34 115 kr (sosiale kostnader, 35 % av grunnlønn))x 20 = 2 631 700 kr.

Dette er komplekst å besvare, men under kommer opplysninger om de kostnader Kristiansund kommune har til skyss med de som har rettigheter etter 2 og 4 kilometersgrense 

For 2022 har vi totalt 2623 elever. Av disse elevene er det 267 elever med skyssrettighet.

Fylkeskommunen organiserer skyssen - altså betaler for busser og sjåfører.
Kommunene betaler ordinær bussbillett for elever med rettighet - 190 skoledager - tur retur

Kostnad for disse elevene lander på ca 2.5 millioner kroner per år

Dersom vi forutsetter at det er plass på ordinære skolebusser ( som det helt sikkert ikke er) så vil kostnad per elev være ca 10 000 kroner per skoleår.  

Etterspørsel etter startlån varierer over tid. I 2021 var opprinnelig ramme 50 mill. kroner. Etterspørselen i 1. halvår 2021 var uvanlig stor. Derfor ble rammen økt fra 50 til 90 mill. kroner tidlig i 2. halvår.
Startlånsutvalget behandler mange lånesøknader. En god del blir ikke innvilget fordi de økonomiske forutsetninger hos søkerne er for dårlige. På samme måte som banker skal det ikke innvilges lån om låntaker ikke har god nok betjeningsevne.
Ved utgangen av 2021 var det igjen 31,9 mill. kroner i ubrukte startlånemidler. Regnskapsføring av startlån foretas først ved utbetaling. Det betyr at det vil være innvilgede søknader som ikke er utbetalt, bl.a. ved årsskifter.
Rammen for startlån har i økonomiplan/handlingsprogram vært lavere utover i perioden. Slik var det ved budsjettet/handlingsprogrammet for 2022 - 2025, og slik er det nå for budsjettet/ handlingsprogrammet 2023 - 2026.
Dersom etterspørselen og utbetalingene fremover tilsier at rammen en for liten kan det, som i 2021, vurderes økning. I øyeblikket synes det ikke å være behov for en slik økning
 

Vi ser at gebyrinntektene ved byggesak ligger klart lavere pr mnd siste halvår, enn de gjorde tidligere i år. Dvs at inntektene pr måned synker. Det er forhåpentligvis en effekt av endring i gebyrforskriften gjort 1.9.22

Byggesak har et fond på nesten  4 mill. Dette skal pløyes tilbake over en periode på 5 år. Dette gjøres ved at gebyrene reduseres. For 2023 setter gebyret ned med nesten 20 %.

• Vedtaket om skolestruktur ligger fast, men oppstart av nye Omsundet skole skyves til slutten av økonomiplanperioden
• Nytt sykehjem realiseres som tidligere vedtatt - investeringen skyves fram i tid i forhold til kommunedirektørens forslag  (PS:  vi må forutsette at investeringstilskuddet er på plass igjen senest fra 2024)
• For å finansiere nytt sykehjem skyves og reduseres en rekke investeringsoppgaver.  Disse investeringene vil bli gjenstand for ny vurdering i budsjettbehandlingene, m.a. i 2023 og 2024

Spørsmål/Bistand:

På dette grunnlag kan vi be kommuneadministrasjonen regne på eks.vis følgende endringer i det foreslåtte investeringsbudsjettet - for å få frem virkningene dette har på driftsbudsjettet (renter, avdrag, mva).

Svar:

I kommunedirektørens forslag er følgende tall tatt til betraktning for «Nye lån til investering».

Dette gir sum renter og avdrag i drift oppstilt i tabellen under:

Summert vil det i økonomiplanperioden gi 662,0 mill. kroner i renter i drift og 675,0 mill. kroner i avdrag i drift. 

Tar man inn året 2027 er man oppe i 856,6 mill. kroner i renter i drift og 870 mill. kroner i avdrag i drift.
 

Ved å legge inn de skisserte endringene i forslaget vil dette utspille seg på følgende måte, skissert i tabellen under.

Tabellen over vil da gi renter og avdrag som vist i tabellene under.

Summert vil det i økonomiplanperioden gi 660,3 mill. kroner i renter i drift en endring på -1,6 mill. kroner.

Tar man inn året 2027 er man oppe i 859,2 mill. kroner i renter i drift, som vil gi en endring på 2,6 mill. kroner.

Innvesteringer et år vil påvirke avdraget året etter. Antar 45 års avskrivning da skolebygg har 40 år og sykehjem 50 år. 

Summert vil det i økonomiplanperioden gi en reduksjon i avdrag i drift på 4,22 mill. kroner.

Tar man inn året 2027 vil det gi en reduksjon på 2,28 mill. kroner.
 

I Kristiansund har vi ca 3600 barn og unge i aldersruppen mellom 6-18 år (som Fritidskortet var målgruppe for). Hvis alle skulle benytte seg av ordningen utgjør dette 3,6 millioner. I løpet av fritidskortperioden ser vi at det var nærmere 1/3 av de aktuelle som benyttet seg av ordningen, hvilket utgjør 1,2 millioner i året dersom alle får 1000 kroner i året.

I fritidskortordningen fikk man 1000 kroner per halvår, hvilket utgjør 2,4 millioner hvis 1/3 av målgruppen, og 7,2 millioner hvis alle benytter seg av ordningen. I tillegg vil slike ordninger innebære en viss saksbehandling. I Fritidskortet hadde man en digital ordning som gjennomførte rundt 60% av transaksjonene. I tillegg måtte en del andre transaksjoner gjennomføres manuelt, og dette medførte i perioder opptil 40% stilling i Kulturenheten. Hvilket utgjør ca 300.000 i lønnsutgifter, inkl sosiale avgifter etc.

Regnestykket blir derfor seende ca slik ut:

• Alle bruker kort 1000 kr per år:
  • 3 600 000+ 150 000= 3 750 000
• Alle bruker kort 1000 kr per halvår
  • 7 200 000 + 300 000 = 7 500 000
• Halvparten bruker kortene 1000 per år:
  • 1 800 000+ 150 000 = 1 950 000
• Halvparten bruker kortene 1000 per halvår:
  • 3 600 000 + 300 000 = 3 900 000

 
Kristiansund kommune har søkt om midler gjennom BUFDIR sin tilskuddsordning «Inkludering av barn og unge», til tiltaket lokal kontantkasse. Denne ordningen er mer spisset inn mot barn og ungdom der økonomi er en barriere for å delta i organiserte aktiviteter. Her har Kristiansund kommune søkt om 400 000 til å dekke utgifter til barn og ungdom sin deltakelse i organiserte aktiviteter. Vi vet ennå ikke om Kristiansund kommune får innvilget midlene, eller hvor mye vi eventuelt skulle få.

Kristiansund idrettsråd reiser bekymring for en langvarig uavklart situasjon om hva som skal skje med Atlanten idrettshall. Anlegget har et stort vedlikeholdsetterslep, ikke minst dokumentert i en ROS-analyse bestilt av Kristiansund kommune i 2019.

Flere initiativ, både fra idretten og administrasjonen i kommunen, har på grunn av manglende bevilgninger de siste årene rent ut i sanden. KIRs klare oppfatning er at det nå må handles.

Atlanten er et sentralt anlegg for idretten i Kristiansund. Flere av kommunens største idrettslag er avhengig av hallen, blant annet Norodd, KHK og Kristiansund volleyballklubb. Kort sagt vi det ramme idretten hardt hvis anlegget skulle bli stengt – som er en reell fare hvis ikke anlegget blir betydelig oppgradert.

KIR mener derfor det er essensielt at det for 2023 settes av midler til å starte et forprosjekt for å utrede anleggets fremtid. Vi gjør oppmerksom på at det i fjor ble gjort en slik prioritering i budsjettet (200.000 NOK), uten at dette arbeidet har blitt satt i gang.

Den gamle «Engabanen» står nå ubrukt. Dette er et areal avsatt til idrettsformål og bør brukes til det. Tomten er imidlertid en gammel fylling, og det er stor usikkerhet knyttet til grunnens egnethet med hensyn til en evt. bebyggelse. Problemet er aktualisert ved at både Tennisklubben og Kristiansunds Turnforening ønsker å utrede muligheten for å bygge henholdsvis en tennishall og turnhall på tomten. 

KIR ønsker derfor at Kristiansund kommune er behjelpelig med å utrede hvilke skranker som ligger på tomten og hvilke evt. tiltak som må gjøres for å gjøre den byggbar. Tidligere kommunikasjon med Kristiansund kommune har indikert at det må søkes ekstern konsulenthjelp for å utrede dette. KIR ber om et slikt prosjekt prioriteres i kommunens budsjett for 2023. 

Fra vingling til nært forestående havari!?

Gomalandet FAU reagerer kraftig på innstillingen fra Kristiansund formannskap 06.12.22 og ønsker umiddelbart å kommentere denne. Bystyret har to ganger, i 2019 og 2021, vedtatt lokalisering for ny skole ved Røsslyngveien. Prosjektet ble gitt prioritet av bystyret, og planene er ifølge prosjektledelsen godt avstedkommet og i rute. Behovet for en ny skole tror vi alle skal være kjent med. Veien ligger altså åpen for å realisere et sårt tiltrengt skolebygg som vil heve utdanningskvaliteten, med de ringvirkninger det gir, samt sørge for nødvendige innsparinger på drift. Dette er ettertrykkelig kommentert i vårt innlegg «En vinglete skole-seilas» publisert 14.11.22.

Det som tidlig i høst viste seg som tiltakende politisk vingling, fremstår nå som et nært forestående havari. Vi har utfordringer med å skjønne logikken bak å skyve et vedtak som allerede er grundig utredet og vedtatt flere ganger, brukt millionvis på allerede, og så nær realisering, bakerst i køen. En omprioritering nå vil kunne skape store og fordyrende forsinkelser på alle involverte prosjekter. Dette vil ikke bidra til umiddelbare innsparinger på en hardt prøvet skoleøkonomi. Sannsynligheten for at et nytt skolebygg atter en gang skal fortone seg som et Soria Moria, er for oss nokså klart. Om en nedprioritering skulle skje, så nære målet, vil det vekke harme og stor frustrasjon i foreldregruppa og blant ansatte på Gomalandet. Det vil være et massivt politisk tillitsbrudd som vanskelig vil la seg reparere.

«Vi må ta noen tøffe og vanskelige avgjørelser, men vi må likevel ta de avgjørelsene.» Vi skulle ha ønsket at flere av politikerne tok til seg hva fenrik Geir Aker sa. Vi har forståelse for at det er avvikende syn på hva som er en gunstig lokalisering for den nye skolen, men med all respekt å melde er det bystyret som har vedtatt dette i demokratiske, grundige og redelige prosesser. Først i 2019, og deretter i 2021. Formannskapets innstilling pr. 06.12 ligner derfor mest på en aversjon mot å beslutte noe som skaper misnøye og støy i en del av byen, men som tross alt vil gagne hele kommunen som helhet. En slik beslutningsvegring kan vise seg å bli kostbar på flere vis.

• Dersom formannskapets forslag mot formodning skulle få oppslutning i bystyrevedtaket for økonomiplanen 15.desember, med det resultat at nyskolen for Dalabrekka og Gomalandet utsettes, kommer Gomalandet FAU umiddelbart til å kreve: Ingen inngåelse av planlagt felles økonomi mellom de to skolene fra 1.1.23
• Umiddelbart opphør av dagens struktur med felles administrasjon og ledelse mellom de to skolene
• Umiddelbar tilbakeføring av ansatte fra Gomalandet skole som har måttet bli flyttet over til Dalabrekka for å avhjelpe de utfordringene som er der

Gomalandet FAU har helt siden strukturendringen ble kjent i 2016, vært tindrende klare på at vi ikke godtar en midlertidig sammenslåing i uoverskuelig fremtid. Vi har akseptert den gradvise sammenslåingen i påvente av nyskolen som ble lovet å stå ferdig i 2025. Hvis denne skolen nå utsettes og tidshorisonten flyttes, skal ingen barn, ansatte eller foresatte ved Gomalandet lide overlast for å skape innsparinger, eller avbøte på den store mangelen på personal, eller andre pedagogiske utfordringer ved Dalabrekka skole. Dersom formannskapets forslag blir stående, er det de færreste av våre barn som kommer til å nyte godt av den nye skolen. Det synes videre helt urimelig at det skal være felles økonomi, administrasjon og ansatte for Dalabrekka og Gomalandet skoler med 400 elever, dersom nyskolen flyttes langt frem i tid, når en annen skole med knapt 100 elever har egen ledelse, administrasjon og økonomi.

Videre kommer en eventuell utsettelse av nyskolen ved Røsslyngveien til å bli møtt med krav om:

• Umiddelbar opprustning av Gomalandet skole. Skolen har et stort vedlikeholdsetterslep, noe som ikke har blitt prioritert under påskudd av ventet nytt skolebygg. Dette vil generere store utgifter som enkelt kan unngås.
• Bestilling av full tilsynsrapport fra Statsforvalteren på skolebygget ved Gomalandet skole

Vi har ingen vanskeligheter med å skjønne at elever og foresatte på Frei både ønsker og trenger en ny skole. Det har vi gjort i flere år, og vi har gledet oss til skoleløftet. Utdanningskvaliteten i Kristiansund bør i større grad komme under lupen, og skoleeier må være sitt ansvar bevisst. I tillegg til den store rektor- og lærerflukten som har preget kommunen den siste tiden, er dagens utspill i formannskapet et alvorlig skudd for baugen. Vi har sikre kilder på at flere ansatte nå dessverre vurderer å mønstre av, etter det som ikke lengre kan karakteriseres som bare en vinglete seilas. Fra vårt ståsted ligner dette mer på et nært forestående havari. Og det er politikerne som står ved roret!

Gomalandet FAU

Kommunedirektørens svar: 
 
I  kommunedirektøren sitt forslag til økonomiplan 2023-2026  er det lagt inn følgende innsparinger i drift som en følge av  nedlegginga av Dalabrekka skole og Goma skole, og drift av den nye Goma skole. Planlagt oppstart av nye Goma skole er skoleåret 2025/26 i tråd med bystyrets vedtak. Den økonomiske innsparingen i drift har halvårsvirkning i 2025 og helårsvirkning i 2026 og årene deretter.
Nye Omsundet skole medfører nedlegging av Rensvik skole og Bjerkelund skole. For nye Omsundet skole er oppstart planlagt skoleåret 2026/27, med innsparing i drift med halvårsvirkning i 2026 og helårsvirkning i 2027 og årene deretter.
 
Innsparingene er knyttet til følgende tre element:  Sammenslått elevtallsgrunnlag på de nedlagte skolene (Dalabrekka/Goma og Rensvik/Bjerkelund) reduserer klasse/ trinntallet i de to nye skolene – vil ha størst effekt på nye Goma skole, redusert ledelsesressurs, byggdrift og redusert energibruk. Elevtalsgrunnlaget kan variere over år, i tråd med demografiske endringer. Tall er oppgitt i mill. kr.

Evt. utsatt bygging av nye skoler vil øke vedlikeholdsbehovet på de eksisterende skolene i tilsvarende år. Dette er ikke lagt inn i kommunedirektøren sitt forslag til budsjett, men synliggjort i hans presentasjon til formannskapet den 06.12.22.
 
Om spørsmålet om konsekvenser av mulige overskridelser på investeringsbudsjettet, gjør kommunedirektøren oppmerksom på at vi først kjenner den endelige investeringsrammen når skolebyggene har vært ute på anbud. Siste estimat  på kostnadsramme som er gjort i denne økonomiplanen 2023-2026 er gjort i august 2022 og lagt inn som notat i investeringsbudsjettet.  Administrasjonen  kan derfor ikke kommentere eventuelle overskridelser på dette tidspunktet i prosessen.

Bygget for begge de nye skolene slik de nå utformes, er innenfor bystyrets vedtatte arealnorm.
Finanskostnadene for nye skoler belastes ikke økonomisk i oppvekstsektoren alene, men i kommunebudsjettet i sin helhet. Slik det er for andre kommunale investeringer i alle sektorer,  utenom selvkostområdet.

Til 
Bystyret i Kristiansund kommune 
v/ gruppeledere
Kopi:
Ordfører, Kjell Neergaard
Kommunedirektør, Arne Ingebrigtsen
Politisk sekretariat, Kristin Heggelund
Kommunikasjonsrådgiver, Ingunn Strand

Uttalelse fra Hovedverneombud knyttet til prioriteringer i Handlingsprogrammet 2023-2026
Demokratiet og de politiske prosesser som legger de overordnede linjene for organisasjonen er svært viktig, også for Vernetjenesten. Samtidig er det erkjent at arbeidsgivere kan ta beslutninger som medfører risiko for et forsvarlig arbeidsmiljø. På grunn av dette er det i Norge et lovfestet krav at Vernetjenesten ved verneombud og hovedverneombud skal bidra til å holde arbeidsmiljøperspektivet oppe for å sikre at også dette perspektivet får fokus når man gjør vurderinger. 

Vernetjenesten ved verneombud og hovedverneombud har som sin oppgave å særlig bidra til at organisasjonen drifter i tråd med de krav som lov og forskrift stiller til arbeidsmiljøet. Helhetsbildet har ofte utviklet seg til å bli svært komplekst i tilfeller hvor det oppstår alvorlig risiko for det forsvarlige arbeidsmiljøet, og flere ulike faktorer påvirker hverandre.
Som hovedverneombud for Kristiansund kommune har jeg fulgt prosessen rundt budsjett og handlingsprogram tett. Jeg ser det som min plikt i henhold til lov å gi Bystyret, som øverste arbeidsgivermyndighet, viktig innsikt om de arbeidsmiljømessige konsekvensene av en mulig omprioritering av de to nye skolene.

Pågående prosesser og tiltro til politiske vedtak
Verneombud ved Dalabrekka skole og Goma skole signaliserer begge at det er bred enighet om behovet for ny skole. De to skolene har over lang tid jobbet seg sammen til en enhet som deler økonomi og ledelse. Gjennom gode prosessen har arbeidstakere gjennomført sin plikt til å medvirke, og de opprinnelige ambivalente følelsene knyttet til denne sammenslåingen har gjennom prosess omformet seg til en enighet om fremtiden. Dette er krevende prosesser man på ingen måte skal utsette et arbeidsmiljø for med mindre man har god grunn. Et vedtak fra Bystyret er god grunn, og skal iverksettes. Det er det klar enighet om. Hva menneskelige ressurser angår er dette nå gjennomført, selv om det fysiske bygget ennå ikke er på plass. Mange arbeidstakere opplever det utmattende at det nok en gang skapes usikkerhet om veien videre. Tiltroen til politiske vedtak svekkes når man gjentatte ganger opplever at man må stå i de konsekvenser et vedtak utløser uten at man får smake på seierskaken når målstreken er nådd, for målstreken flyttes stadig.

 Vi har aldri vært nærmere å sette en spade i jorden, men nok en gang utsetter vi arbeidstakere for usikkerhet og uforutsigbarhet. Vernetjenesten opplever ikke at dette perspektivet i stor nok grad blir løftet frem som en viktig del av helhetsbildet, og spør derfor Bystyret hvem de tenker skal yte tjenester ved disse skolene hvis stadig flere av skolenes arbeidstakere får nok av usikkerhet og uforutsigbarhet, og derfor søker seg bort til andre arbeidsplasser i nærliggende kommuner? 

Forsvarlig arbeidsmiljø og økonomi
Det er ingen tvil om at de fysiske byggene til Dalabrekka skole og Goma skole er på grensen når det kommer til det fysiske arbeidsmiljøet. Deler av Dalabrekka skole har allerede vært stengt ned av Vernetjenesten i en periode på grunn av fare for liv og helse. Det vil være et behov for betydelig utbedring om man tenker at ny skole flyttes 8-10 år frem i tid. Over en så lang periode kan man ikke drifte med kompenserende tiltak, og det vil bli stadig mer krevende å både beholde og rekruttere nødvendig arbeidskraft. Opplæringsloven stiller klare krav til hvilken kompetansetetthet det skal være i skolen, og norsk arbeidsliv ser allerede lignende tendenser innen læreryrket som vi har sett innen sykepleie og vernepleie. Oppgavene er for mange sett opp mot tilgang på ressurser, og vi trenger sårt å beholde de lærerressursene vi har i dag. 

Vernetjenesten sitter ikke på tall for hva det vil koste kommunen å utbedre bygg(ene) for at de skal kunne drifte forsvarlig i overskuelig fremtid, men erfaringene vi har med pågående byggeprosjekt og økt prisnivå gir god grunn til å tro at en totalsum vil gjøre et betydelig innhogg i kommuneøkonomien. Sett i sammenheng med at kommunen i dag har et pålegg fra Arbeidstilsynet om å utbedre Brannstasjonen ønsker Vernetjenesten å bidra til at vi ikke står i samme situasjon knyttet til de aktuelle skolene. Vernetjenesten er bekymret for hva vi går i møte hvis den økonomiske situasjonen i kommunen ikke åpner opp for de utbedringer som må til. Det er derfor viktig å orientere Bystyret om vår plikt til å vurdere forsvarlighet i henhold til lov når man har grunn til å tro at det fysiske arbeidsmiljøet kan medføre helseskade, samt at dette kan bidra til en ytterligere presset økonomi. Økonomi og arbeidsmiljø påvirker hverandre.

Arbeidsmiljølovens §6-3 Verneombudets rett til å stanse farlig arbeid
Hovedverneombudet i Sunndal kommune stoppet i 2019 en politisk prosess hvor Kommunestyret var i ferd med å fatte et vedtak knyttet til heltidskultur. Innholdet i saken er ikke relevant for situasjonen i Kristiansund kommune, men det viser at også den arbeidsgivermyndighet som utøves av Bystyret favnes av verneombudets rett til å stanse farlig arbeid.

Hva farlig arbeid er kan være gjenstand for diskusjon, men som hovedverneombud for Kristiansund kommune ser jeg at risikobildet for arbeidsmiljøet ved enheten som favner Dalabrekka skole og Goma skole, hvis en omprioritering skulle skje, fremstår svært alvorlig for både det psykososiale og fysiske arbeidsmiljøet. 

I tillegg til dette vil en mulig omprioritering føre med seg en rekke ringvirkninger som mulig vil påvirke organisasjonen som helhet, og svekke handlingsrommet for å opprettholde og utvikle flere ulike tjenester. I en tid hvor det er kamp om arbeidskraft har Kristiansund kommune et behov for å fremstå som en arbeidsgiver arbeidstakere ønsker å jobbe for, og i henhold til arbeidstakere selv er omdømme knyttet til arbeidsmiljø vesentlig både når man velger å bli i jobb, eller søke seg ny jobb. Det oppstår en egen risiko i kommunen om man velger å fatte vedtak som på både kort og lang sikt fører til at de som allerede har sin arbeidsplass i kommunen i økende grad må utføre oppgaver med færre ressurser fordi vi ikke evner å rekruttere. Risikoen for å miste de vi allerede har øker betraktelig i en slik situasjon.

På vegne av Vernetjenesten ber jeg Bystyret fullføre prosessen som er startet, i henhold til gjeldende vedtak, og at prosessen med å bygge en ny felles skole for Dalabrekka skole og Goma skole fullføres. 

Jeg orienterer samtidig om at det umiddelbare risikobildet ved en omprioritering er så alvorlig at det ikke kan skje uten mer konkret innsikt i hva et slikt vedtak vil medføre av konsekvenser for arbeidsmiljøene på de aktuelle skolene, men også for kommunens arbeidsmiljø som helhet. I en situasjon hvor vedtaket fattes trer Arbeidsmiljølovens §6-3 i kraft, og hovedverneombudet vil stoppe iverksettelse av vedtak. Jeg vil da be om at man gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser synliggjør de ulike situasjonene som kan oppstå på både kort og lang sikt. Om man på tross av alvorlig risiko ønsker å iverksette vedtak må det dokumenteres hvilke kompenserende tiltak man vurdere vil avhjelpe situasjonen.  

Mvh
Anja Alvilde Stafsnes
Hovedverneombud, Kristiansund kommune

STØ KURS MOT SKJÆRET, skrevet av leder Dalabrekka FAU.

KLART FOR AVGANG!

I 2016 skulle man legge ut på en seilas. Destinasjonen var tydelig, og seilasplanleggingen ble satt i gang. Men her har ingen erfarne navigatører fått sette ut kursen, for man endte opp i feil havn.

OPPGAVE, VEDTAK OG MANDAT

Utgangspunktet som begge FAU i de to kretsene skulle ta stilling til var en felles skole lokalisert på Atlanten-området. Etter mange runder, ender man plutselig på at Goma skal være lokasjon. Et slikt vedtak er verken i tråd med oppgaven som ble presentert, eller med samtykket som ble gitt fra Dalabrekka FAU. Derimot valgte både administrasjon og politikere å gå videre, og fortsatt bruke vår enighet om en ny felles skole. De utelot derimot at en slik skole aldri var ment å ligge på en av de eksisterende tomtene.

KONSEKVENSER

Vedtaket om Goma som lokasjon, skaper avstand og lang skolevei for 2/3 av elevene. - Avstand skaper et transportbehov - Transportbehov skaper investeringsbehov i infrastruktur - Avstanden og skoleveiens beskaffenhet skaper behov for investeringer i sikringstiltak Vedtaket gjør i realiteten at alle som har bil og mulighet, kommer til å måtte kjøre sine barn på skolen. Å skape avstander og mer biltrafikk inn på byens mest trafikkerte vei, kan vel neppe sies å være en fremtidsrettet bærekraftig vei å gå. Ei heller særlig smart, vil mange hevde. Men, mange i vår krets har ikke bil. Og, svært få foreldre har som jobb å kjøre barna hver eneste dag i kjernetid/arbeidstid. 7-12 åringer skal altså gå 45-60 minutter én vei til skolen. Hver dag, i all slags vær, året rundt. For oss fremstår det som at man glemmer to vesentlige moment i saken: 1: Det er små barn vi snakker om. 2: Vi har bevisst bosatt oss bynært på Kirkelandet.

FINANSIERING

Alle kostnadene og ulempene, og avstanden i seg selv, er direkte skapt av vedtaket. De er/var ikke til stede før vedtaket. Det finnes ingen vedtatt finansiering av overnevnte nødvendige tiltak. Disse skal utredes i ettertid. Og de dekkes ikke av bypakken alene, som visstnok kommer en gang i fremtiden. Det virker som om kommunen har midler som et vannmagasin som renner over på våren etter snøsmeltingen, når man hevder at man har full kontroll på dette. Men vi vet jo at det ikke stemmer, felles skole skal jo bygges for å oppnå innsparinger på netto drift.

SAMME OPPDRAG?

I 2022 virker det som om man omhandler en ny skole, fremfor det som var den opprinnelige planen: Å bygge en fremtidsrettet ny skole, hvis lokasjon skulle endre skolestrukturen for fremtiden. Dette har for øvrig aldri handlet om at vi skal ha egoistiske motiv, med tanke på at dagens barn skal få gleden av å gå på en ny skole. Det handler om skolestruktur i et 50-100-årsperspektiv. Det skal bidra til byutvikling, og være et bærekraftig grunnlag for fremtidens bynære områder. På akkurat dette punktet skiller Dalabrekka FAU seg markant fra Goma FAU. Vi har holdt oss til det som var oppgaven, og står fortsatt på at vi hadde tenkt å stå side om side med våre folkevalgte, administrasjonen og skoleledelsen om en fremtidsrettet skolestruktur. Etter vedtak om Goma som lokasjon, fordeler 23 stemmer avgitt av klassekontakter og FAU på Dalabrekka seg slik i 2022: 20 er mot Goma, mens 3 er for ny skole på Goma. Alle 23 har bekymringer av ulik karakter knyttet til vedtaket, som også er belyst i dette innspillet.

ARGUMENT FOR VEDTATT TOMT

Vi har også mange ganger etterspurt et godt argument for at valgt/vedtatt tomt er den riktige. Vi har ikke fått ett! Penger og ledig tomt er ikke et argument, man skal ikke bygge hvis man ikke har råd til å velge noe som faktisk løser utfordringer for fremtiden, og som svarer ut oppdraget.

GRUNNSTØTING

Vi noterer at noen i tidligere ytringer har brukt maritime uttrykk som vinglete seilas og akterutseilt. Når man er ute og seiler, så vil det av og til være svært fornuftig å endre kurs. Mange ganger, helt nødvendig for å hindre å gå på grunn. Men denne skuta holder stødig kurs rett på skjæret. 

Kartillustrasjo viser avstand til ny skole på Goma.

Kartillustrasjon viser avstand til vår nye nærskole på Allanengen.