Boktips fra Kristiansund bibliotek

Boktips for voksne

"Minneskogen" av Sam Lloyd

Minneskogen - Klikk for stort bilde 13 år gamle Elissa blir brutalt bortført mens hun deltar på et sjakkstevne i Bournemouth. Kidnapperen lenker henne fast i en mørk og fuktig kjeller. Hver gang han kommer sørger han for at hun blir blendet av skarpt lys slik at hun ikke får sett ham, hun bare hører, lukter og føler at han er der. Men i kjelleren får hun også, til sin overraskelse, besøk av 12 år gamle Elijah. Han bor ved denne skogen der dette forfalne huset med den mørke kjelleren ligger. Han streifer ofte rundt der, og kaller den Minneskogen, for flere av trærne representerer minner om andre personer han har hatt i livet sitt, men som er borte nå. Elissa bønnfaller selvsagt Elijah om å slå alarm, si fra til noen voksne eller til politiet slik at hun kan bli befridd, men det vil han ikke. Det utvikler seg etter hvert et slags spill mellom disse to, den intelligente og analytiske, men desperate Elissa, og den merkelige, kontaktsøkende Elijah. Elissas eneste håp blir å forsøke å lure Elijah til å hjelpe henne ut av marerittet, uten at han gjennomskuer det.

Denne krimgrøsseren er smart bygget opp og forfatteren er akkurat passe gjerrig med å porsjonere ut opplysninger til leserne. Vi tror rett som det er at vi har avslørt noe, men så tar vi feil, eller historien tar en annen vending enn vi trodde. Språket har en letthet over seg til tross for den gruoppvekkende handlingen, og Elijahs naive fortellerstemme skaper en foruroligende stemning fra første side. Som et takknemlig, rasjonelt innslag fra en verden med dagslys, følger vi også Mairéad, politikvinnen som blir ansvarlig for etterforskningen av Elissas forsvinning.

Vi som liker å la oss underholde av god krim er ofte ute etter et velkonstruert mysterium, vi ønsker oss både hjertebank, hakeslepp og gåsehud, og her får vi alt dette i rikt monn. Det er sjelden jeg blir sittende klistret i godstolen og bare må lese et kapittel til, men denne boka var virkelig vanskelig å legge fra seg! Utrolig nervepirrende og temmelig skummel, på den gode måten vi vil ha når vi søker spenning innenfor litteraturens trygge ramme.

Borghild Lien

"Gullsmedens hemmelighet" av Elia Barceló

Gullsmedens hemmelighet - Klikk for stort bildeEn bok for de romantiske av oss!

Fortelleren, som er gullsmed, sitter på toget på vei fra Madrid til Oneira hvor han skal ta farvel med sin onkel, hans eneste gjenlevende slektning. Han skal så fly til New York for å bosette seg der. På vei til onkelen stopper toget ved den lille byen Villasanta hvor han bodde de første 19 årene av sitt liv.
Som ung mann forelsket han seg i den vakre Celia, og de hadde et lidenskapelig forhold som varte i tre måneder. Celia var hans mors venninne som aldri hadde kommet over sviket fra kjæresten hun skulle gifte seg med i sin ungdom. Fortelleren tar bruddet med Celia tungt, reiser fra byen og sverger at han aldri vil sette sine bein der igjen. Dette løftet har han holdt - helt til nå. Han bestemmer seg for å hoppe av toget i Villasanta og oppdager at han befinner seg i Villasanta anno 1952. Her møter han foreldrene sine og vennene deres, før han selv er født.

Elia Barceló er professor i spanske studier ved universitetet i Innspruck. Hun elsker mysterier, hemmeligheter og overraskelser. Gullsmedens hemmelighet er en snedig kjærlighetsroman hvor vi reiser i tid. Og selv for en som i utgangspunktet er noe skeptisk til litterære tidsreiser er dette ei lita, lettlest perle av ei bok, som har noe magisk over seg.

Randi Lystad Iversen

"Agathe" av Anne Cathrine Bomann

Agathe - Klikk for stort bildeHovedpersonen i «Agathe» er en mannlig psykiater som snart fyller 72, og har tenkt å pensjonere seg. Dette foregår i en liten by i Frankrike for en god del år siden (1940- eller 50-tallet kanskje?). Det er en liten privat praksis som kun består av denne psykiateren og hans sekretær, som holder rede på alt av journaler og passer på at alt er på stell på kontoret. Han har hatt en lang karriere, han er sliten og lei av pasientene sine og alle problemene deres. Mange av dem virker som de kommer til ham bare av gammel vane, de snakker og de snakker, men det kommer lite ut av det.

Men så skjer to ting på en gang. Han får en ny pasient, mot sin vilje, han skal jo snart pensjonere seg, så hva er egentlig vitsen? Men denne pasienten, Agathe, insisterer på at hun trenger hans hjelp, og hun vil bare gå hos ham. Det blir for vanskelig å si nei til henne. Og hun viser seg å bli en pasient som skal gjøre et inntrykk på ham, på flere måter. Samtidig blir sekretæren hans sykemeldt. Og han vet ikke hvorfor, til tross for at hun har jobbet for ham i over 30 år, har de alltid hatt et utelukkende profesjonelt, distansert forhold, der de ikke snakker med hverandre om noe som helst personlig. Det har nesten ikke skjedd før at sekretæren har vært borte, og det tar ikke lang tid før ting begynner å rakne på den lille klinikken. Journalene hoper seg opp i stabler, ingen tørker støv eller vanner blomster. Psykiateren selv teller dagene til pensjonsdagen, men han gleder seg ikke, tvert imot rammes han av plutselige angstanfall, han blir mer og mer motløs og frustrert.

Vi skjønner fort at han er en veldig ensom mann, og at all angsten og uroen han kjenner på er utløst av tankene på den kommende pensjonisttilværelsen. Han har ingen plan for hva han skal bruke dagene til, ubevisst er han nok veldig redd for å bli enda mer ensom og fortapt den dagen han står der og pasientene ikke trenger ham lenger. Han vet ikke hvem han er uten yrket sitt, han har ikke giftet seg og fått sin egen familie, eller brukt tid på venner, i sosiale sammenhenger er han ganske ubehjelpelig. Han setter ikke ord på disse bekymringene, men det kommer tydelig fram for eksempel ved at han har mange negative tanker rundt behandlingen han gir pasientene sine, han tror ikke han klarer å hjelpe dem og har dårlig samvittighet for at han ikke klarer å engasjere seg nok i skjebnene deres. Men de korte beskrivelsene av noen av timene han har, viser at han tar feil, han er slett ingen dårlig psykiater. Han stiller de riktige spørsmålene og gir mye bedre hjelp enn han tror selv.

Dette var en nydelig liten roman! Kort, men presis og mettet med mening, og en hovedperson som jeg fikk stor ømhet for. 

Borghild Lien