Strektegningen over er laget av en av gjenreisnings­arkitekt­ene som var engasjert til å planlegge en raskest mulig oppbygging av Kristiansund etter terrorbombingen i slutten av april i 1940. Tegningen ble trolig laget i 1941-1942, men er ikke signert.

Bygningsantikvar Christ Allan Sylthe skrev til tegn­ingen:

Situasjonsplanen med gruppering­en av bygningene og utforming av ut­omhusarealet, er delvis resultat av den engelske hage­by­ideen som blant annet byplan­teoretikeren Ebenezer Howard ivret for.

Poenget var å skape gode, skjerm­ede grønne uterom i boligom­råd­ene, med trær og annen vegeta­sjon.  

Hagebyideen manifesterte seg også i gjenreisningsbyen Kristiansund. Dette både i form av det store parkdraget i det offentlige byrom og gjennom en bevisst plan­lagt grøntstruktur i boligområdene.

Det skortet imidlertid ofte i opp­følg­ingen og realiseringen av plan­ene ved at grøntstrukturen ble sløyfet i boligområdene.

Uteområdene mellom boligene fikk ofte en tilfeldig utforming, noe som gjorde at de fungerte dårlig som felles utendørs oppholdsareal.

Tunformen som vi ser på tegningen er ellers en mer oppløst, og mykere variant av karrèbebyggelse (kvar­tals­­bebyggelse) med åpninger i hvert hjørne. Dette for å skape et noe lysere og luftigere preg på utendørsområdet.

I dag bør det være en opp­gave for de lokale planmyndigheter å bidra til å vitalisere slike utendørsarealer i Gjenreisningsbyen Kristiansund. Det er i så måte uten tvil et stort forbedringspotensiale i forhold til gjenreisningsplanens intensjoner.

Bygningenes utforming er også et eksempel på at gjenreisnings­arkitekturen var historisk tilbake­skuende, inspirert av tradisjonell byggeskikk. Dette i form av lang­strakte bygningsvolum i to etasjer, jamfør nordmørslåna, med rute­delte vinduer og skifertekking på takene. Som regel ble imidlertid bolighusene bygd med todelte funkisvinduer i oppholdsrommene og smårutevinduer i trappe­rommene.

I dette eksemplet har bygningene imidlertid et noe enklere inn­gangs­parti i stedet for de mer pompøse og klassiske portaler som man finner på flere av de eldste gjenreisningshusene i sentrum.

Et annet særpreg er tilløpet til erverslokale/­butikk­lokale i sokkel­etasjen, slik vi ser eksempel på i gavlveggen på det nederste huset. Dette er en videreføring av før-krigstidens tradisjonelle kombina­sjonshus som kunne ha butikk i førsteetasje og bolig i andre etasje.

Ellers bidrar plasseringen av veranda­er og inngangsparti til å bryte opp monotone fasaderekker.

Etter annet oppmykende og opp­brytende element i den relativt ensartede og konsentrerte gjen­reisningsbebyggelsen, var også den kontrasterende polykrome farge­settingen på bygningene.  Man forsøkte på denne måten å skape variasjon med enkle virkemidler.