Kinotilbudet ble imidlertid opprettholdt under krigen ved at Festiviteten ble brukt som kino. Besøket var noe begrenset fordi kinolokalet og filmrepertoaret var under ledelse av de tyske okkupasjonsmaktene. Mange valgte derfor å ta turen helt ut til bygdekinoen på Dale i stedet.

Den 6. november 1954 var det klappet og klart for innvielse av byens nye og moderne kinolokale, og både barn og eldre kunne glede seg over det store lerretet og en lyd som etter den tids målestokk ble ansett som det ypperste.

Kinoen har senere blitt ombygd og modernisert, men en del av det gamle har også blitt bevart. Som på biblioteket kan man også i kinolokalene se opprinnelige kunstverk av Olav Mosebekk, blant annet et modernistisk veggmaleri i Oma. Det er også verd å merke seg de to dørene som fører inn fra vestibylen til kinosalen – tegnet av Karl Høgberg og laget i intarsia av Wilhelm Sjøwall.

Kinohallen ble senere modernisert og påbygd og gitt navnet Caroline kino- og konferansesenter, oppkalt etter en av byens store velgjørere Caroline Nathalie Knudtzon. Hun var gift med byens rikeste mann, Nicolay H. Knudtzon.

Caroline kino- og konferansesenter finner du i Konsul Knudtzons gate, ved Carolines plass.