Søndag 28. april 1940 er i utgangspunktet en vakker vårdag, vindstille med sol fra skyfri himmel. Et enslig fly dukker opp tidlig om morgenen, men snur etter en runde over byen uten å foreta seg noe. Så bryter helvete løs.
"Alle vinduer, dører og inventar ble ødelagt, men som ved et under beholdt to småpiker som var i kjøkkenet livet og slapp unna med noen stygge skrammer fra glassplinter...Verre gikk det med en 15 år gammel gutt som kom fra Rena bruk med en vedsekk".
"Det hadde lyktes min hustru å få ut av huset en del gang- og sengklær og diverse andre småting - resten av vårt hjem måtte vi stå og se gå opp i flammer. Det var nå blitt ettermiddag. Jeg og min hustru fikk opphold hos min bror i gartneriet "Rolighet" som ennå ikke var brent. I hele gartneriet, og rundt Vanndammene var det fullt av innbo som var reddet. For den kommende natten innrettet husville folk seg med soveplasser under trærne og i bergkløftene som kunne dekke for nye bombeangrep - og disse uteble ikke."
Da Ole Kristian Pettersen gikk på luftkrigsskolen skrev han som kadett hovedoppgaven sin om bombingen og brannen i Kristiansund i 1940