Er du pårørende?Hva vil det si å være pårørende, hvilke rettigheter har du, og når kan du ta beslutninger på vegne av andre?Å være pårørende betyr at du har en nær relasjon til en person som har behov for hjelp eller oppfølging på grunn av sykdom, skade, funksjonsnedsettelse eller alder. Pårørende kan være ektefelle, samboer, barn, søsken, foreldre eller andre nære personer. Rettigheter til pårørendePasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 b definerer nærmeste pårørende, som har visse rettigheter i kontakt med helse- og omsorgstjenesten.Rett til informasjonSom pårørende har du kun rett til informasjon om pasientens helse dersom vedkommende har gitt sitt skriftlige samtykke.Helsepersonelloven § 21 slår fast at helsepersonell har taushetsplikt.Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 gir rett til informasjon dersom pasienten skriftlig har samtykket til dette.Samtykke skal være skriftlig og legges ved pasientens journal, slik at helsepersonell kan dokumentere at informasjon deles i tråd med pasientens ønske.Dersom pasienten ikke kan samtykke, kan nærmeste pårørende få informasjon ut fra hva som anses nødvendig, se pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 andre ledd.Rett til medvirkningSom pårørende har du rett til å medvirke i saker som angår din nærstående, dersom dette er i samsvar med pasientens ønsker.Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 gir rett til å medvirke ved utforming av helsehjelp og omsorgstjenester.Dette gjelder spesielt hvis pasienten selv ikke er i stand til å ivareta sine interesser.Rett til avlastning og støtteDersom du har store omsorgsoppgaver, har du rett til nødvendig støtte og avlastning fra kommunen.Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 pålegger kommunen å tilby støtte til pårørende som har et særlig tyngende omsorgsarbeid.Dette kan være avlastningsopphold, veiledning eller økonomisk støtte.Rett til klageDersom du mener at din nærstående ikke får de tjenestene de har krav på, kan du klage til kommunen eller Statsforvalteren.Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 7 gir rett til å klage på helse- og omsorgstjenester.Forvaltningsloven § 28 gir deg rett til å klage på enkeltvedtak som angår din nærstående. Når kan du ta beslutninger på vegne av andre?For å kunne handle eller ta beslutninger på vegne av en annen person, må du ha et juridisk grunnlag. Dette kan være gjennom samtykke, fremtidsfullmakt eller vedtak om vergemål.Når personen har samtykkekompetanseDersom personen kan forstå og ta beslutninger selv, må vedkommende gi skriftlig samtykke før du kan handle på deres vegne.Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1 sier at alle over 16 år har rett til å samtykke til helsehjelp, med mindre de ikke er i stand til det.Samtykket skal være skriftlig og legges ved journalen, slik at det er dokumentert for helsepersonell.Når personen mangler samtykkekompetanseDersom en person ikke lenger er i stand til å forstå konsekvensene av egne valg, gjelder egne regler:Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 gir nærmeste pårørende rett til å medvirke i beslutninger dersom pasienten ikke kan samtykke selv.Dette kan være aktuelt ved demens, alvorlig sykdom eller skade.FremtidsfullmaktEn person kan på forhånd bestemme hvem som skal ta beslutninger på deres vegne dersom de senere mister samtykkekompetanse.Vergemålsloven kapittel 10 regulerer fremtidsfullmakter.En fremtidsfullmakt må opprettes mens personen fortsatt har samtykkekompetanse. Fremtidsfullmakt og alternativer til vergemål (vergemal.no)VergemålHvis personen ikke har opprettet en fremtidsfullmakt og ikke lenger kan ivareta sine interesser, kan Statsforvalteren oppnevne en verge.Vergemålsloven § 20 regulerer oppnevning av verge.Vergemålet skal være tilpasset behovet og kan omfatte økonomiske og personlige forhold. Barns rett til å uttale seg om egen helse og omsorgBarn har en selvstendig rett til å uttale seg om spørsmål som angår dem, tilpasset deres alder og modenhet.Barn under 7 år har rett til å bli hørt hvis de ønsker det, og skal få informasjon på en forståelig måte.Barn over 7 år har rett til å uttale seg i saker som angår dem, se barnevernloven § 1-4 og pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4.Barn over 12 år skal få si sin mening, og det skal legges stor vekt på deres ønsker, se pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 tredje ledd.Barn over 16 år har selvstendig rett til å samtykke til helsehjelp, med mindre annet er bestemt i lov.Dersom barnet ikke kan ivareta sine egne interesser, har foreldre eller foresatte ansvar for å samtykke til helsehjelp på barnets vegne, se pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 første ledd.Barnets mening skal vi alltid vektlegge, og helsepersonell skal sørge for at barnet får informasjon som er tilpasset alder og modenhet.Hva må være på plass for at du skal kunne representere noen?For å handle på vegne av en annen person må du ha ett av følgende:Skriftlig samtykke dersom personen har samtykkekompetanse. Fremtidsfullmakt (vergemal.no) dersom personen tidligere har gitt deg fullmakt.Vergemål dersom Statsforvalteren har oppnevnt deg som verge.Rettigheter som nærmeste pårørende dersom personen mangler samtykkekompetanse.Hvor kan du få hjelp som pårørende?Kommunen tilbyr avlastning, støtte og veiledning.Pasient- og brukerombudet gir råd om rettigheter og klagemuligheter.Statsforvalteren kan hjelpe med spørsmål om vergemål og fremtidsfullmakt. Sist endret 23.01.2026 13:11
Pårørendestøtte Om du har særlig tyngende omsorgsoppgaver, kan du ha rett til å få opplæring eller veiledning i din rolle som pårørende og omsorgsyter.Målet med veile... Publisert 28.01.2022 kl. 00:31