Etteroppgjør sykehjemsplass

Betalingen for sykehjemsplassen din beregnes ut fra skattbare inntekter. Dette inkluderer blant annet

• pensjon fra folketrygden og eventuelle tjenestepensjoner.
• renteinntekter fra bankinnskudd, aksjer eller andre investeringer.
• andre skattepliktige inntekter.

Formue (sparepenger, eiendom osv.) teller ikke, men renteinntektene fra formuen regnes som inntekt og tas med i beregningen.

Kommunen trekker fra den egenandelen du skal betale, og resten av inntekten din er til din egen disposisjon. Dette sikrer at du har penger til personlige behov.

Juridisk grunnlag: Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester

Etteroppgjøret baseres på skatteopplysningene fra året før.

• Kommunen mottar skatteopplysninger fra Skatteetaten i juni året etter.
• Etteroppgjøret gjennomføres vanligvis innen februar eller mars året etter.

Eksempel: For 2024 vil etteroppgjøret skje i 2025, basert på skatteopplysninger kommunen får i juni 2025.

Hva skjer ved dødsfall?
Dersom en beboer dør, betales det for oppholdet fram til og med dødsdagen. Etteroppgjøret baseres da på skatteopplysninger fra året før, kombinert med opplysninger fra NAV om inntektene i inneværende år.

Juridisk grunnlag: Lov om foreldelse av fordringer gir kommunen mulighet til å etterberegne egenandelen i opptil tre år tilbake i tid.

En sykehjemsplass koster kommunen mellom 900 000 og 1 100 000 kroner per år. Dette inkluderer

• mat.
• opphold.
• medisinsk behandling.
• pleie og omsorg.

Du skal aldri betale mer enn hva plassen faktisk koster.

Hvorfor må jeg betale mer enn jeg trodde?

Hvis inntekten din har økt, for eksempel på grunn av en pensjonsøkning eller renteinntekter, kan egenandelen din bli høyere enn forventet.

Hva skjer hvis jeg har betalt for mye?

Hvis du har betalt for mye, vil kommunen betale tilbake beløpet til deg.

Hvordan kan jeg sikre at betalingen blir riktig?

Det er viktig å informere kommunen hvis økonomien din endrer seg, for eksempel hvis du mister forsørgerfradrag ved ektefelles død.