Kommunedirektøren har nylig sendt ut en sak om ambisjonsnivå for dekningsgraden vår frem mot 2040. Dekningsgrad beregnes ut fra antall innbyggere over 80 år. Den saken danner grunnlag for drøfting, og innstilling, til hvor stort det nye sykehjemmet skal bygges. Svarene på spørsmålet kommer frem i saken om dekningsgrad, og i drøftingen om hvorfor KD innstiller på å bygge 120 sykehjemsplasser. Begge sakene er publisert.
Tommelfingerregelen har vært at ca 80% av de eldste innbyggerne våre klarer seg uten omfattende pleie og omsorgstjenester, men dette kan være gamle tall. Mens det i 1920 var én prosent som var over 80 år, er det forventet at andelen som er 80 år og eldre vil ha økt til åtte prosent i 2040. Antallet personer som er 70 år eller eldre forventes å nesten dobles innen 2060. Økt antall og andel eldre over tid skyldes flere forhold, som at fruktbarheten i befolkningen har blitt lavere, og at dødeligheten har sunket, spesielt blant eldre. Det må legges til grunn at flere eldre vil føre til et økt behov for helse- og omsorgstjenester. Sammenhengen mellom økt levealder og helse- og omsorgsbehov er samtidig ikke entydig. Flere forhold trekker i retning av økt behov for tjenester.
Det er flere forhold som trekker i retning av økt behov for helse- og omsorgstjenester framover:
Det forventes langt flere 80-, 90- og 100-åringer framover. Dette er aldersgrupper som i gjennomsnitt bruker mye helsetjenester, både kommunalt (fastleger og kommunal legevakt) og regionalt/nasjonalt (spesialisthelsetjenester). Framtidens eldre vil altså ha en høyere gjennomsnittsalder enn dagens eldre: Mens gjennomsnittsalderen blant alle som er 70 år eller mer, i dag er 78 år, vil den være 80 år i 2040 og 81 år i 2050 ifølge hovedalternativet i SSBs befolkningsframskrivinger. Tilsvarende økninger forventes også blant dem over 80 og 90 år.
Økt levealder vil i seg selv medføre at flere blir diagnostisert med demens. Demens krever stort omsorgsbehov. Om lag tre fjerdedeler av beboerne på sykehjem har demens som hoved- eller bidiagnose. Om lag 88 000 nordmenn levde med demens i Norge i 2020. Forekomsten er anslått å fordoble seg innen 2040, hvis det ikke kommer nye behandlingsmetoder mot sykdommen. De mest hyppige årsakene til død i Norge har vært kreft og hjerte- og karsykdommer. Her har det skjedd en betydelig bedring i behandlingstilbudene, og flere enn tidligere overlever eller lever lenger med sin sykdom. Dette medfører økt livskvalitet for mange pasienter, men også betydelig økte kostnader for helsetjenesten. Mange nye behandlingsformer krever avansert og dyrt utstyr og tverrfaglige, høyt spesialiserte team av fagfolk. At mange eldre har flere tilstander som krever behandling og oppfølging samtidig, gjør at man ikke bare kan følge standardiserte prosedyrer, men ofte må tilpasse behandling og oppfølging individuelt. Også dette kan føre til at flere overlever, men at kostnadene øker.
Omfanget av familieomsorg har holdt seg konstant over flere tiår. Den kommunale omsorgstjenesten har tatt unna for hele veksten i omsorgsbehov. At flere forblir barnløse, særlig blant menn, kan tenkes å redusere omfanget av familieomsorg. Det samme kan ønsket om forlenget yrkesdeltakelse blant yrkesaktive i 60-årene som har foreldre i 80–90-årene.
Det er ikke bare eldre som har omsorgsbehov. Det har vært en stadig økning i antall mottakere av hjemmetjenester blant personer under 67 år med komplekse diagnoser. Dette må blant annet ses i sammenheng med økt grad av overlevelse blant personer med ulike funksjonshemninger. (kilde NOU 2020:15)