Ordfører Hugo Pedersen åpnet Nordmørsløftet.
Ingunn Strand
Gjennom to tiår har Nordmørsløftet vært en viktig møteplass for medarbeidere i barnehager, skoler og støttetjenester. Her møtes forskning, erfaring og praksis med ett felles mål: å gi barn og unge de beste mulighetene for læring, utvikling og mestring.
-Dere har en av de viktigste jobbene som finnes. Dere er med på å forme fremtiden gjennom arbeidet dere gjør hver eneste dag. Dere er de trygge voksne, sa ordfører Hugo Pedersen i Surnadal da han ønsket deltakerne velkommen.
Han understreket også verdien av samarbeidet mellom kommunene.
-Dette nettverket er unikt. Her står vi sammen om å løse utfordringer og utvikle kunnskap som kommer barn og unge til gode.
Kompetanse utvikles i fellesskap
Kommunalsjef Olaug Haugen i Kristiansund kommune minnet om at Nordmørsløftet har drevet systematisk kompetanseutvikling i 20 år.
-Vi klarer ikke dette alene. Kompetanse utvikles gjennom samarbeid mellom kommuner, medarbeidere, tillitsvalgte, universiteter og forskningsmiljøer. Når forskning, utdanning og praksis møtes, blir vi bedre rustet til å gi barn og unge den hjelpen de trenger, sa Haugen.
Kommunalsjef Olaug Haugen i Kristiansund kommune
Ingunn Strand
Hun løftet samtidig frem Campus Kristiansund som en viktig arena for kunnskapsutvikling i regionen og pekte på betydningen av å omsette ny kunnskap til handling i hverdagen.
Når skolehverdagen koster mer enn vi ser
Spesialist i klinisk pedagogikk Ellen Brattøy ga deltakerne et nært innblikk i hvordan barn og unge med autisme kan oppleve barnehage- og skolehverdagen.
Hun beskrev hvordan mange må håndtere en «dobbel læreplan» – både de faglige kravene og de usynlige sosiale og sensoriske kravene som omgivelsene stiller. Selv om eleven virker å mestre hverdagen, kan belastningen være stor.
Ellen Brattøy spesialist i klinisk pedagogikk, stilte spørsmålet; Kan økt kunnskap hos oss som arbeider i barnehager, skoler, PPT og helse bidra til at flere opplever en trygg og god hverdag?
Ingunn Strand
Brattøy åpnet foredraget med en personlig historie. Sønnen hennes fikk autismediagnosen først som 23-åring, og ga henne én beskjed før foredraget:
– Si at vi ikke er forstyrret.
Hun understreket at målet med tilrettelegging ikke er å gjøre barn mindre autistiske, men å gjøre omgivelsene mer forståelige, forutsigbare og trygge. Når vi reduserer unødvendige belastninger i miljøet, frigjøres energi til læring, utvikling og mestring.
Fellesskapet er nøkkelen
Senterleder ved SePU og førstelektor i utdanningsledelse, Lars Arild Myhr, løftet blikket ytterligere og viste hvordan inkluderende
Senterleder ved SePU og førstelektor i utdanningsledelse, Lars Arild Myhr.
Ingunn Strand
fellesskap er selve fundamentet i barnehage og skole.
Han understreket at alle barn og voksne påvirker hverandre, og at ansvaret for inkludering ligger hos de voksne gjennom planlegging, analyse og utvikling av den pedagogiske praksisen. Forskningen viser samtidig at inkluderende læringsmiljø gir bedre faglige og sosiale resultater – både for barn med særskilte behov og for resten av fellesskapet.
Et av foredragets mest sentrale budskap ble oppsummert i et sitat fra forskeren Bengt Persson:
«Inkluderingens objekt er læringsmiljøet.»
Det betyr at det er miljøet vi utvikler – ikke barnet – som er nøkkelen til å lykkes med inkludering.
Inkludering handler om miljøet – ikke barnet
Gjennom dagens foredrag gikk en tydelig rød tråd igjen: Inkludering handler først og fremst om hvordan vi som voksne utformer miljøene rundt barna.
Førstelektor Camilla N. Justnes fra Matematikksenteret
Ingunn Strand
Førstelektor Camilla N. Justnes fra Matematikksenteret utfordret deltakerne til å se på undervisning og læringsmiljø med nye øyne. Hun viste hvordan små endringer i måten aktiviteter planlegges på, kan gjøre at flere barn får mulighet til å delta aktivt.
Budskapet var enkelt, men kraftfullt: Deltakelse skjer ikke av seg selv – den må planlegges. I stedet for å spørre om barnet passer inn i læringsmiljøet, må vi spørre hvordan læringsmiljøet kan gjøres tilgjengelig for alle.
20 år med felles retning
Selv om foredragene tok utgangspunkt i ulike tema, pekte de mot den samme retningen: Barn og unge lykkes best når de voksne samarbeider, deler kunnskap og utvikler inkluderende praksis sammen.
Det er nettopp dette Nordmørsløftet har handlet om gjennom 20 år. Gjennom samarbeid mellom kommuner, medarbeidere, utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer styrkes kompetansen i hele regionen – til det beste for barna.
For når barn opplever å høre til, delta og mestre, legger vi grunnlaget for gode oppvekstmiljø – og et sterkere Nordmøre.
I arbeidet med artikkelen har verktøyet ChatGPT vært benyttet.