Fagmøter
Fagmøtene i hjemmetjenesten skal knytte faglig kunnskap tett sammen med situasjoner medarbeiderne møter i arbeidshverdagen. Høstens faglige hovedtema er risikovurdering og forebygging hos eldre hjemmeboende med kognitiv svikt.
Gjennom undervisning, refleksjon og praktiske øvelser har de arbeidet med legemiddelbruk, observasjon, kommunikasjon, personsentrert omsorg og betydningen av nedsatt hørsel. Målet er at medarbeiderne skal bli tryggere i møte med den enkelte bruker og bedre rustet til å oppdage endringer som bør følges opp.
Legemidler kan påvirke funksjonen
Den første delen av høstens fagmøter handlet om legemidler og eldre personer med kognitiv svikt. Lege Monica Ødegård sto for undervisningen.
Eldre har ofte flere sykdommer og kan bruke flere legemidler samtidig. Alders- og sykdomsforandringer i blant annet hjernen, hjertet, leveren og nyrene kan påvirke hvordan kroppen reagerer på og skiller ut legemidler. Eldre kan derfor være mer utsatt for bivirkninger og uheldige kombinasjoner av legemidler.
Undervisningen tok blant annet for seg polyfarmasi, som betyr bruk av flere legemidler samtidig, og hvordan legemidler kan påvirke hverandre. Medarbeiderne fikk også lære mer om hvorfor eldre kan være særlig følsomme for antikolinerge effekter. Slike bivirkninger kan blant annet føre til svimmelhet, falltendens, hukommelsesvansker, forvirring, munntørrhet og forstoppelse.
Fagmøter i hjemmetjenesten er viktig for å holde tritt med utvikling og endringer.
Ingunn Strand
Viktige observasjoner i hjemmet
Medarbeiderne i hjemmetjenesten møter brukerne i deres eget hjem og kan derfor spille en viktig rolle i å oppdage endringer i funksjon og allmenntilstand.
Tretthet på dagtid, svimmelhet, ustøhet, fall, kvalme, vekttap eller forverret kognitiv funksjon kan i enkelte tilfeller ha sammenheng med legemiddelbruk. Det er særlig viktig å være oppmerksom dersom endringene oppstår etter at brukeren har startet med et nytt legemiddel.
Målet med undervisningen var å styrke medarbeidernes observasjonskompetanse og bevissthet om slike endringer. Relevante observasjoner skal fanges opp, dokumenteres og følges opp, slik at brukeren kan få riktig hjelp.
Trygg og personsentrert omsorg
Den andre delen av høstens fagmøter handlet om omsorg, kommunikasjon og tilnærming til personer med kognitiv svikt.
Demenskoordinator Hildegunn Frøseth og Juliane Gneist, spesialist i klinisk allmennsykepleie (AKS) og fagsykepleier i hjemmetjenesten, bidro med undervisning.
Medarbeiderne arbeidet med hvordan de kan møte personer med kognitiv svikt på en trygg, respektfull og personsentrert måte. De så blant annet på hvordan kommunikasjon, kroppsspråk, informasjon og egen tilnærming kan påvirke brukerens opplevelse av trygghet og mestring. Det ble også lagt vekt på hvordan pårørende kan møtes og involveres på en god måte.
Hørsel påvirker kommunikasjonen
Hørselskontakt Irene Stolpnes underviste om hvilken betydning hørselen har for eldre. Nedsatt hørsel kan påvirke kommunikasjon, forståelse og sosial deltakelse. Dersom hørselsutfordringer ikke blir oppdaget og tatt hensyn til, kan kommunikasjonen med personer som har kognitiv svikt, bli mer krevende.
Kunnskap om hørsel og andre sansetap gjør medarbeiderne bedre i stand til å tilpasse kommunikasjonen og omsorgen til den enkelte.
Øvde på realistiske situasjoner
Under det siste fagmøtet gjennomførte medarbeiderne et rollespill basert på en realistisk situasjon fra hjemmetjenesten. Deltakerne ble delt inn i mindre grupper og fikk ulike roller som pasient, pårørende og helsepersonell.
Ved å oppleve den samme situasjonen fra forskjellige perspektiver fikk medarbeiderne økt forståelse for hvordan møtet kan oppleves av den enkelte. De fikk også erfare hvordan kommunikasjon, kroppsspråk, informasjon og valg av tilnærming kan skape trygghet eller utrygghet.
Etter rollespillet brukte gruppene refleksjonskort for å snakke om hva som skjedde. De drøftet blant annet hvilke observasjoner som var viktige, hvordan pasienten og de pårørende ble møtt, hva som fungerte godt, og hva helsepersonellet kunne ha gjort annerledes.
Stort engasjement blant medarbeiderne
Rollespillet skapte stort engasjement. Medarbeiderne deltok aktivt og brukte egne erfaringer i refleksjonen rundt situasjonene.
Det var veldig kjekt å se hvor aktive medarbeiderne var, og hvordan de tilegnet seg kompetanse med glede. Det varmer hjertet mitt som AKS-sykepleier og fagsykepleier i hjemmetjenesten, sier Juliane Gneist.
Simuleringen ga medarbeiderne mulighet til å øve og reflektere i et trygt læringsmiljø. Når faglig undervisning kombineres med praktiske situasjoner, blir kunnskapen lettere å bruke i det daglige arbeidet.
Juliane Gneist, spesialist i klinisk allmennsykepleie (AKS) og fagsykepleier i hjemmetjenesten legger også til rette for at hennes kollegaer får dette påfyllet av kunnskap.
Ingunn Strand
Kunnskap som skal brukes i arbeidshverdagen
Høstens fagmøter skal gjøre medarbeiderne bedre i stand til å identifisere risiko og behov hos eldre hjemmeboende med kognitiv svikt. De skal også kunne tilpasse kommunikasjonen og omsorgen, involvere pårørende og være oppmerksomme på hvordan legemidler, hørsel og andre sansetap kan påvirke brukerens funksjon.
Målet er å skape en tydelig sammenheng mellom kunnskap, refleksjon og praktisk handling. Slik kan medarbeiderne bli tryggere i arbeidet og bidra til at den enkelte bruker får forsvarlige og individuelt tilpassede tjenester.
I arbeidet med artikkelen har verktøyet ChatGPT vært benyttet.