Historisk operapremiere med Anne Pedersdotter

Åpning av Operafestukene 2026

Operasjef Line Lønning Andresen ønsket velkommen til den aller første forestillingen av opera i de nye lokalene for Operaen i Kristiansund. Ingunn Strand

Operasjef Line Lønning Andresen ønsket publikum velkommen til Kulturhuset Normoria og åpningen av Operafestukene 2026. I introduksjonen på åpningskvelden pekte hun på betydningen av å kunne samle publikum til opera i nye rammer, og på hvilken rolle Normoria vil få for scenekunsten i Kristiansund og regionen i årene som kommer.

Den offisielle åpningen ble foretatt av stortingsrepresentant Bente Estil. I sin åpningstale løftet hun fram kulturens betydning for demokratiet og pekte på hvordan kunst og scenekunst kan bidra til refleksjon, kritisk tenkning og økt forståelse av historiske og samfunnsmessige mekanismer. Hun understreket hvordan historier fra fortiden kan hjelpe oss å se vår egen tid klarere.

Stortingsrepressentant Benste Estil sto for den høytidelige åpningen av kvelden. Ingunn Strand

I Operaen i Kristiansunds pressemelding i forbindelse med premieren beskriver operasjefen åpningen av Operafestukene 2026 som en historisk begivenhet. Hun viser til at Edvard Fliflet Bræins Anne Pedersdotter ikke har vært oppført scenisk siden år 2000 – da også i Kristiansund – og at årets oppsetning markerer både en premiere og en ny begynnelse.

I pressemeldingen fremhever hun også betydningen av det nye opera- og kulturhuset Normoria. Bræin operasal er den andre salen i Norge som er bygget spesielt for opera, og gir ifølge operasjefen unike forutsetninger for å formidle opera slik kunstformen er ment å oppleves – med nærhet, kraft og musikalitet.

Anne Pedersdotter – en historisk skjebne

Anne Pedersdotter er en av de mest kjente kvinnene fra de norske hekseprosessene. Hun levde i Bergen på slutten av 1500-tallet, en av landets største og viktigste byer på denne tiden. Gjennom sin historie gir hun et sterkt innblikk i hvordan frykt, makt og urett kunne få fatale konsekvenser i datidens samfunn.

Hun var gift med den anerkjente presten, læreren og historikeren Absalon Pederssøn Beyer. Som en klok, kunnskapsrik og selvstendig kvinne fikk Anne en relativt fremtredende posisjon i bysamfunnet. Nettopp dette kan også ha bidratt til at hun senere ble møtt med mistro. I en tid der kvinner forventet å være stille og underdanige, kunne tydelige meninger og kunnskap oppfattes som truende.

Allerede i 1575 ble Anne anklaget for trolldom, men frikjent etter rettssak. Etter ektemannens død samme år mistet hun den beskyttelsen hans status ga. Over tid vokste rykter og mistanker i Bergen, og mange mente hun sto bak sykdom, ulykker og dødsfall i byen.

I 1590 ble hun på nytt stilt for retten, i et langt mer fiendtlig klima. Hekseprosessene hadde tiltatt i styrke, og rettsvesenet var preget av frykt for djevelen og det overnaturlige. Vitnemålene mot Anne besto i stor grad av rykter, påstander og andres bekjennelser, ofte fremtvunget under press. I løpet av to uker vitnet 48 personer mot henne – ingen til hennes fordel.

Anne Pedersdotter ble dømt for trolldom og brent på bålet på Nordnes i Bergen 7. april 1590.

Her går sceneteppet opp for første akt i Anne Pedersdotter Ingunn Strand

Fra historisk urett til operascenen

I dag regnes Anne Pedersdotter som et offer for en tid preget av frykt, overtro og streng sosial kontroll. Saken mot henne er en av de best dokumenterte hekseprosessene i Norge, etter at rettsdokumentene ble funnet i danske arkiver i 1890. Hennes skjebne har inspirert kunstnere i flere generasjoner og gjort henne til et sterkt symbol i norsk historie.

Edvard Fliflet Bræin skrev operaen Anne Pedersdotter med libretto av Hans Kristiansen, basert på Hans Wiers-Jenssens drama fra 1908. Operaen ble urfremført ved Den Norske Opera i Oslo i 1971 og regnes som et av de viktigste verkene i norsk operahistorie.

I operaen møter publikum Anne fanget mellom kjærlighet, skyld og samfunnets fordømmelse. Når hun utvikler et forbudt forhold til sin unge stesønn Martin, vokser sladder og mistanker – både om umoral og hekseri. Det som starter som en menneskelig konflikt, utvikler seg til en nådeløs hekseprosess der frykt, moral og makt får fatale konsekvenser.

Her er Anne Pedersdotter sammen med sin stesønn Martin. Ingunn Strand

Tidløse spørsmål

Regissør Ingrid Forthun peker i pressemeldingen på operaens sterke menneskelige og samfunnsmessige relevans, både historisk og i vår egen tid. Hun beskriver Anne Pedersdotter som en historie som må gripe publikum følelsesmessig for å kunne gi dypere forståelse.

Operaen stiller tidløse spørsmål om hva som skjer når samfunnet mister evnen til å skille mellom frykt og fakta, synd og kjærlighet. Edvard Fliflet Bræin har selv pekt på at selv om hekseprosessene tilhører historien, lever mekanismene videre – bare i andre former.

Med Anne Pedersdotter som første operaoppsetning i Normoria markerer Operaen i Kristiansund et kunstnerisk høydepunkt under Operafestukene 2026.

I arbeidet med artikkelen har verktøyet ChatGPT vært benyttet.