Strukturert informasjon
Strukturert informasjon er data som er ordnet, kategorisert og lett søkbar fordi den følger et fast system. Dette gjør det enklere å analysere, sortere og bruke informasjonen effektivt.
Kjennetegn på strukturert informasjon
- Ligger i faste formater (tabeller, databaser, skjemaer)
- Har tydelige kategorier (for eksempel navn, dato, beløp)
- Kan lett søkes opp og filtreres
- Kan analyseres med automatiserte verktøy
Eksempler på strukturert informasjon
- Regneark (Excel/Google Sheets)
- Hver kolonne har en bestemt type data (f.eks. navn, telefonnummer, e-post).
- Du kan filtrere og sortere raskt.
- Databaser (SQL, CRM-systemer)
- Opplysninger er lagret i tabeller med relasjoner mellom dem.
- Gjør det enkelt å hente ut spesifikke data, som alle kunder i en bestemt by.
- Skjemaer og maler
- Nettbankoverføringer har faste felt: mottaker, beløp, dato, melding.
- Offentlige søknader har definerte felt for hver type informasjon.
Ustrukturert informasjon
Ustrukturert informasjon er data uten en fast form, noe som gjør det vanskeligere å systematisere og analysere.
Eksempler på ustrukturert informasjon
- Fritekst i e-poster
- Fritekst
- Artikler og rapporter
- Bilde- og videofiler
- Sosiale medier-poster
Hvorfor er strukturert informasjon nyttig?
- Effektivitet – Lettere å finne og bruke informasjon.
- Automatisering – Kan analyseres med KI og programmer.
- Datakvalitet – Mindre sjanse for feil enn ustrukturerte data.
- Forskning - Data er tilgjengelig for forskere.
Tenk på forskjellen mellom en liste med navn og telefonnumre i et rotete dokument versus en kontaktdatabase der du kan søke, sortere og filtrere på sekunder.
Strukturert journal
En strukturert journal er en måte å lagre og organisere informasjon i en journal (for eksempel en pasientjournal eller en saksbehandlingsjournal) på en systematisk måte. I stedet for at all informasjon skrives inn som fritekst, deles den opp i faste kategorier og felter. Tenk på det som forskjellen mellom en dagbok og et skjema:
Ustrukturert journal (som en dagbok): Informasjonen skrives fritt, og det kan være vanskelig å finne spesifikke opplysninger raskt.
Strukturert journal (som et skjema): Informasjonen legges inn i bestemte felter, som for eksempel "Diagnose", "Medisiner", "Tidligere behandlinger" eller "Ansvarlig saksbehandler".
Eksempel:
I stedet for at en lege skriver en lang fritekst om en pasient, kan informasjonen organiseres i definerte felt som:
- Diagnose
- Medisiner
- Symptomer
- Behandling
- Prøvesvar
Dette gjør det enklere å:
- Søke opp spesifikke data raskt
- Sammenligne informasjon over tid
- Koble sammen data fra ulike systemer
- Bruke automatiserte verktøy for analyse og beslutningsstøtte
- Lettere tilgang til data for de som ønsker å forske på ulike tema som dataene tar for seg.
Verktøyet ChatGPT er benyttet i produksjonen av denne artikkelen.