Marint avfall i Møre og Romsdal: Utforming av løsninger og politiske tiltak
I forrige uke ble arbeidsmøtet; «Marint avfall i Møre og Romsdal: Utforming av løsninger og politiske tiltak» gjennomført på Studenthuset i Kristiansund. Dette er et samarbeid mellom følgende aktører;
- Møre og Romsdal fylkeskommune
- Kristiansund, Molde og Ålesund kommuner
- Det kypriotiske miljøkonsulentselskapet ISOTECH Ltd.
Arbeidsmøtet samlet en utvalgt gruppe interessenter og beslutningstakere fra offentlige myndigheter, forskningsmiljøer, sivilsamfunn og innbyggere for å diskutere praktiske og stedsspesifikke løsninger for å redusere og forebygge marint avfall i regionen Møre og Romsdal.
Hovedfunn under workshoppen:
Største utfordringer identifisert:
- Avfall fra marin industri
- Tradisjonell avfallshåndtering (deponier)
- Avfall på havbunnen ("ute av syne, ute av sinn")
- Historiske dumpingsområder
- Kystnær byutvikling
- Kostnader knyttet til avfallsdisponering
Diskuterte løsninger ble vurdert ut fra effektivitet, gjennomførbarhet og påvirkning.
Nøkkelløsninger inkluderte:
- Produkter fra sirkulær økonomi
- Strengere kontroll med akvakultur (på land og i sjø)
- Utfasing av plast
- Insentiver for bærekraftige praksiser
Insentiver ble trukket frem som den mest anvendelige og gjennomførbare løsningen for regionen.
Utfordringer med implementering ble også diskutert – særlig knyttet til finansiering, ansvarsforhold, regelverk og lokal kapasitet.
Veien videre:
- Kartlegging av dagens status for tradisjonell avfallshåndtering
- Videre dialog for å identifisere løsninger som kan iverksettes
- Legge grunnlaget for politisk påvirkning både lokalt og på EU-nivå
-Deltakernes engasjement og entusiasme under workshoppen er et tydelig tegn på at interessentene er lidenskapelige og villige til å iverksette løsninger for å bekjempe marin forsøpling i fylket. Vi trenger bare mer samarbeid – spesielt med politiske aktører – for å få til de bærekraftige endringene vi ønsker, sier Rosemary Aghedo sm er prosjektleder i RECLAIM-prosjektet.
Plast og miljøgifter i havet – en trussel mot livet i havet
Trond Roger Oskars, marinbiolog ved Møreforsking
Ingunn Strand
Plastforurensning i havet utgjør en alvorlig trussel mot marine økosystemer. Trond Roger Oskars, marinbiolog ved Møreforsking (PhD), understreker at både store og små plastpartikler påvirker dyrelivet – fra fisk og sjøfugl til de minste organismene. Dyr kan forveksle plast med mat, noe som kan føre til skader, død og forstyrrelser i næringskjeden. I tillegg kan etterlatte fiskeredskaper – kjent som spøkelsesfiske – fortsette å fange og skade dyr i lang tid etter at de er mistet. Det overraskende er at større plastavfall som bildekk, flasker og plastposer også kan utføre spøkelsesfiske, så det er viktig å holde alt dette ute av havene våre.
Miljøgifter som følger med mikroplast
-Et annet alvorlig aspekt er at mikroplast binder tungmetaller og miljøgifter, både fra når de blir produsert og fra miljøet. Når små organismer får i seg disse partiklene, kan det få store konsekvenser. Mikroplasten og de giftige stoffene akkumuleres oppover i næringskjeden, noe som betyr at større rovdyr – og til slutt mennesker – også kan bli påvirket. Dette gjør kampen mot plast i havet ikke bare til en miljøsak, men også til et viktig folkehelse- og dyrevelferdstiltak, forteller Oskars.
Læring på tvers av landegrenser
Dette var det andre av totalt 11 arbeidsmøter som gjennomføres i Tyskland, Frankrike, Kypros, Italia, Kroatia, Spania, Norge, Sverige, Tyrkia, Georgia og Hellas. Resultatene fra disse arbeidsmøtene vil inngå i en politisk analyse og anbefalinger for å håndtere marint avfall i hele Europa, og bidra til å fremme en felles ansvarsfølelse for å bevare havet.
Workshoppen ble ledet av Dr. Xenia Loizidou og Dr. Michael Loizides fra ISOTECH Ltd (Kypros). Begge er miljøingeniører med over 35 års erfaring innen miljøspørsmål og deltakende beslutningssystemer.
Ingunn Strand
Arbeidsmøtet ble gjennomført som en del av RECLAIM-prosjektet, som har som mål å takle utfordringer knyttet til marint avfall i regionen, samtidig som det skal øke samarbeidet mellom aktører som deltar i oppryddingstiltak i fylket. RECLAIM-prosjektet er ett av prosjektene som støttes av SeaClear2.0. De fem utvalgte regionene er strategiske partnere i SeaClear2.0, og mottar et tilskudd på opptil €100 000 hver for å demonstrere gjennomførbarheten, overførbarheten og mulighetene for skalering av SeaClear2.0s banebrytende løsninger for identifisering, innsamling og verdiskaping av marint avfall.
Om SeaClear2.0
SeaClear2.0 er medfinansiert av EU gjennom Horizon Europe-programmet og er blant de tverrgående prosjektene som støtter målene til EU MISSION: RESTORE OUR OCEAN AND WATERS, som har som mål å gjenopprette, beskytte og bevare havets helse innen 2030. Prosjektet er et samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, industripartnere og sivilsamfunnsorganisasjoner fra 9 land.
SeaClear2.0 utvikler et helautonomt system for fjerning av marint avfall, hvor droner, ubemannede overflatefartøy, fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV-er) og en smart robotklo integreres. I tillegg til fjerning av marint avfall, har deler av systemet også innovative bruksområder for industrien, som identifisering og overvåking av undervannsinfrastruktur samt miljøparameterovervåking.
Internasjonalt besøk: Roboter som skal rydde søppel fra havet
Workshoppen ble ledet av Dr. Xenia Loizidou og Dr. Michael Loizides fra ISOTECH Ltd (Kypros). Begge er miljøingeniører med over 35 års erfaring innen miljøspørsmål og deltakende beslutningssystemer.
Forsker Bjarte Bye Løfaldli i Kristiansund kommune, deltok i workshoppen i forrige uke.
Ingunn Strand
-Jeg synes det er både spennende og hyggelig at selskapet IsoTech kommer til arbeidsmøte i Kristiansund. IsoTech deltar i det europeiske forskningsprosjektet SeaClear 2.0, som utvikler roboter for å rydde plast og annet avfall i havet, sier forsker i Kristiansund kommune Bjarte Bye Løfaldli (nevrobiolog, PhD, førsteamanuensis HiMolde)
-Kristiansund kommune er selv med i dette prosjektet gjennom Reclaim-samarbeidet, sammen med Molde og Ålesund kommuner. I dette samarbeidet jobber vi med hvordan vi kan rydde havet, kysten og strendene lokalt. Robotene som utvikles i SeaClear 2.0 kan kanskje også brukes i våre nærområder i fremtiden – noe vi ser fram til å utforske nærmere, avslutter Løfaldli.
Du kan lese mer på hjemmesiden til SeaClear på deres hjemmeside via denne linken.
I arbeidet med denne artikkelen har ChatGPT vært benyttet.
Prosjektleder Rosemary Aghedo tar en rask gjennomgang av RECLAIM-prosjektet.
Ingunn Strand