Konferanse om ekstremisme: – Vi må gå fra godt sagt til godt gjort

Hvordan forebygger vi radikalisering og ekstremisme – og hvordan tar vi vare på demokratiet vårt i en tid der ytringsrommet er under press? Dette var hovedspørsmålene da Kristiansund kommune samlet fagfolk og samarbeidspartnere til konferanse om ekstremisme.

Konferansen ble åpnet av Kjell Neergaard, som ønsket deltakerne velkommen og understreket betydningen av felles innsats på tvers av tjenester og nivå. Temaet engasjerer bredt, og dagen samlet ansatte fra kommunale tjenester, politi og andre aktører som møter barn, unge og voksne i hverdagen.

Ordfører Kjell Neergaard åpnet konferansen om ekstremisme i samfunnet. Ingunn Strand

RVTS: Lav terskel for støtte og veiledning

Kristin Dahl fra RVTS Midt (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) presenterte RVTS’ rolle som støtte- og kompetansetjeneste for offentlige tjenester.

Hun fortalte at RVTS består av fem sentre i landet, og at RVTS Midt har base i Trondheim. Budskapet til deltakerne var tydelig: terskelen for kontakt er lav.

-Det er enkelt å ta kontakt. Det er bare å ringe. Vi veileder, tar imot telefoner og ringer alltid tilbake, sa Dahl.

Hun viste også til hjemmesiden Utveier.no som er en ressurs for tjenester som står i bekymring knyttet til radikalisering og ekstremisme, og la vekt på behovet for å åpne kommunikasjonen med mennesker man frykter er i en risikosone.

Kristin Dahl fra RVTS deltok og snakket om hva de kan bidra med inn i de offentlige tjenester. Ingunn Strand

Politiets perspektiv: Vern om ytringsfriheten – og varsle tidlig

Politiet har en viktig rolle i det forebyggende arbeidet, og dette ble løftet fram gjennom innlegg fra Arne Sæter, radikaliseringskontakt i Møre og Romsdal politidistrikt.

Arne Sæter understreket at demokratiets sikringer ikke kan tas for gitt.

-Demokratiets sikringer kan ryke. Vi må gå fra godt sagt til godt gjort, sa han, og pekte på medvirkning som nøkkel til tilhørighet og demokrati.

Han løftet også fram at ytringsfriheten må vernes, samtidig som samfunnet må ta bedre vare på dem som utsettes for politisk hets. Videre oppfordret han deltakerne til å være kildekritiske og ha god innsikt i utviklingen i trusselbildet.

Han kom også med et tydelig budskap om ansvar og årvåkenhet:

-Ytringsfriheten er bærebjelken i demokrati. Det er opp til hver enkelt av oss å verne om demokratiet, sa han.

Sæter oppfordret til å tåle radikale meninger – uenighet er sunt – men samtidig være tydelige på grensen mot vold. Han forklarte at ekstremisme kjennetegnes ved vilje til å bruke vold for å oppnå politiske mål, og at PST er til for samfunnet og jobber forebyggende.

Radikaliseringskontakt Arne Sæter fortalte om arbeidet som gjøres i det forebyggende arbeidet og viktigheten av ytringsfrihet og demokrati. Ingunn Strand

Dagens trusselbilde

Sæter beskrev et sammensatt trusselbilde der flere ideologier er i spill:

Høyreekstremisme trekkes fram som en betydelig utfordring. Rekruttering skjer i stor grad digitalt, og flere mindreårige trekkes inn i nettbaserte fellesskap.

Ekstrem islamisme er fortsatt en trussel, også her med økende radikalisering på nett og en større andel mindreårige i risikosonen.

Han pekte på hvordan ekkokamre og konspirasjonsteorier kan forsterke «oss mot dem»-tenkning, og at forebygging handler om å skape nysgjerrighet og åpne dialog.

-Det viktigste er at folk har noen de er glad i, og som er glad i dem, sa han.

Hva er ekstremisme? – presisjon er avgjørende

Filosof Lars Gule tok deltakerne med inn i begrepene og nyansene i sitt foredrag «Hva er ekstremisme? Begrep, fenomen og årsaker».

Han la vekt på at uklare begreper gir dårlig tenkning:

-Ikke vær slumsete med ord og begreper. Uklar tale fører til dårlig tenkning, sa Gule.

Gule viste til opprinnelsen til ordet «ekstrem» (latin extremus – det ytterste), og forklarte at ekstremisme må forstås relasjonelt: Vi må vite hva som er «sentrum» for å kunne avklare hva som er ekstremt på en rasjonell måte.

Han skilte mellom:

• Normativ ekstremisme: når man er villig til å frata andre menneskeverd eller grunnleggende rettigheter.
• Deskriptiv ekstremisme: uttrykk som rasisme, antisemittisme, islamofobi og konspirasjonsteorier.

Gule understreket at ikke all ekstremisme er voldelig. Samtidig kan normative ekstreme oppfatninger legitimere overgrep og vold, uten at alle som har ekstreme meninger utøver vold.

Han foreslo at begrepet «ekstremisering» ofte er mer presist enn «radikalisering», fordi det beskriver en bevegelse inn i ekstreme posisjoner.

Førsteamanuensis Lars Gule var opptatt av korrekt begrepsbruk og hva det betyr for samfunnet. Ingunn Strand

NOU 2024:3: Forebygging må starte tidlig og forplikte alle nivå

Etter lunsj presenterte politioverbetjent Pål Tore Haga hovedfunn og anbefalinger fra Ekstremismekommisjonens utredning NOU 2024:3 Felles innsats mot ekstremisme.

Haga viste til at de som blir radikalisert ofte har flere risikofaktorer, og mange har opplevd vold eller alvorlige belastninger i barndommen. Kommisjonen fant lite spor av at hjelpeapparatet hadde vært tett nok på i forkant.

Han pekte på flere utfordringer i dagens forebyggende arbeid:

• mye godt arbeid skjer, men for lite er tverretatlig, tidlig og systematisk
• behov for mer kunnskap, forskning og veiledning
• kunstig intelligens og digitale plattformer øker tempo og rekkevidde i radikaliseringsprosesser
• forebygging krever bedre organisering og mer forpliktende samarbeid

Haga trakk fram betydningen av lokale strukturer, operativt samarbeid og felles fagforum. Samtykke fra den det gjelder ble omtalt som et viktig suksesskriterium, og han understreket at forebygging kan starte svært tidlig:

-Forebygging kan begynne allerede i svangerskapsomsorgen, sa han.

Pål Tore Haga er politioverbetjent og jobber som radikaliseringskontakt ved Felles enhet for forebygging i Vest politidistrikt. Han var medlem av ekstremismekommisjonen. Ingunn Strand

Fellesskap som motkraft

Professor i sosiologi ved NTNU Aksel Tjora holdt et engsasjerende og lærerikt foredrag om relasjoner, uformelle møter, arkitektur og relasjoner under konferansen under konferansen om ekstremisme i Kristiansund. Ingunn Strand

Dagens siste foredrag ble holdt av professor i sosiologi ved NTNU, Aksel Tjora, som snakket om «Fellesskapets 7 flater og utviklingen av utenforskap og ekstremisme».

Tjora tok utgangspunkt i at utenforskap ofte handler om å føle seg alene eller stå utenfor fellesskap. Han beskrev hvordan fellesskap kan forstås på ulike «flater», som blant annet solidaritet, integrasjon, interaksjon, identifikasjon, kommunikasjon, arbeid og fysisk nærhet.

Han løftet fram betydningen av arenaer som skaper naturlig samhandling – fra dugnad og idrett til festivaler og offentlige rom.

Professor Aksel Tjora snakket om felleskapets 7 flater og utviklingen av utenforskap og ekstremisme. Ingunn Strand

– Vi må lage samfunn som gjør at folk ikke er mer alene enn de selv ønsker, sa Tjora.

Han pekte på at fysiske møteplasser og hverdagslige sosiale soner i byen har stor verdi, fordi de gir rom for spontanitet, småprat og følelsen av å høre til.

Felles ansvar framover

Konferansen viste at forebygging av ekstremisme handler om både kunnskap, tidlig innsats og sterke fellesskap – men også om å verne demokratiet i praksis.

Gjennom dagen gikk ett budskap igjen: Vi må se risikotegn tidlig, tørre å snakke med hverandre, og samarbeide bedre på tvers av tjenester.

Som enhetsleder forebyggende tjenester og konferansier Anja Alvilde Stafsnes oppsummerte:

-Vi kan velge hvilket samfunn vi vil ha. Hva vil du gjøre når du kommer tilbake til jobb? Hvordan vil du bidra i arbeidet med å skape et ennå bedre lokalsamfunn?

Kristiansund kommune takker foredragsholderne og alle deltakerne for en viktig fagdag, og tar med seg innspillene videre i arbeidet med forebygging, inkludering og demokratisk motstandskraft.

Primus motor for konferansen

SLT-koordinator Per Atle Stenberg har vært primus motor for konferansen, og beskriver arbeidet fram mot dagen som både intenst og svært givende. Dette er første gang han har planlagt en konferanse i denne størrelsen, og han peker på et tydelig og felles ønske på tvers av sektorer om å få til en tung, faglig møteplass.

Tverrsektorielt samarbeid som nøkkel

Stenberg trekker særlig fram at samarbeidet med politiet, RVTS Midt, Campus Kristiansund, lokalt næringsliv og øvrige aktører har vært helt avgjørende for å lykkes. Alle har dratt i samme retning, vært løsningsorienterte, rause og oppriktig engasjert i temaet. At konferansen samlet mange deltakere fra både Møre og Romsdal og Trøndelag – i tillegg til deltakere fra hele landet via strømming – ser han som et klart tegn på at behovet for en slik arena er stort.

SLT-koordinator Per Atle Stenberg har vært primus motor for denne konferansen med ekstremisme som tema. Ingunn Strand

Ønsker tryggere deltakere og sterkere samhandling

Målet hans har vært at deltakerne skal reise hjem med større trygghet i hvordan de kan bidra i det forebyggende arbeidet. – Ekstremisme er komplekst og kan ikke løses alene, sier han, og håper konferansen blir et fundament for bedre samhandling, tidligere innsats og et felles språk på tvers av kommune, politi, skole, helse, frivillighet og andre fagmiljø.

Fantastisk gjennomføring – håper på flere samlinger i Kristiansund

Stenberg oppsummerer dagen som «fantastisk», med foredrag på høyt nivå og en profesjonell gjennomføring. Han løfter også fram konferansieren og Campus Kristiansund for å ha lagt godt til rette for en solid ramme rundt arrangementet. Nå håper han at Kristiansund kan bli en naturlig vertsarena for flere slike samlinger framover.

Kommunedirektør Arne Ingebrigtsen deltok også på konferansen. Han sa etter konferansen;

-Et utrolig viktig tema ble godt belyst av kunnskapsrike foredragsholdere. Kunnskap om temaet, både fra ledelse og medarbeidere er utrolig viktig for å kunne bidra i den nasjonale forebyggende kjeden.

Faktaboks

I arbeidet med artikkelen har ChatGPT vært benyttet.