Fra stor asfaltflate til tydelig byrom
Prosjektet er en del av den pågående gjenoppbyggingen av fylkesvei 539 Fosnagata og den kommunale Hollendergata. Fosnagata er allerede opparbeidet som sykkelgate med fortau på begge sider.
Slik ser det ut i dag i retning Almvik
Kristiansund kommune
Når prosjektet er ferdigstilt, blir den kommunale delen av Fosnagata – den såkalte brosteinsgata – stengt for gjennomkjøring med motorisert trafikk. Endringen gir nye forutsetninger for trafikken i området og gjør det naturlig å se nærmere på hvordan det tilgrensende krysset skal utformes.
I dag består kryssområdet av en stor og lite definert asfaltflate, noe som kan gjøre det vanskelig å forstå trafikkmønsteret. Deler av arealet brukes også til snuing av biler.
Slik ser det ut i dag der det går ei brosteinsgate ved Håndtverkeren i retning Kulturfrabrikken
Kristiansund kommune
Kommunen foreslår derfor å stramme inn krysset og gi området en tydeligere inndeling. Deler av asfaltflaten skal erstattes med grøntareal og arealer for gående. Samtidig skal det eksisterende brosteinsdekket i Fosnagata utvides.
Forbindelsen mellom Kranaveien og Fosnagata i retning Kulturfabrikken skal også bli tydeligere. Den nye utformingen skal gjøre det enklere å orientere seg og bevege seg gjennom området, enten man går, sykler eller kjører.
Prioriterer gående og syklende
Ved å redusere kjørearealet og etablere tydeligere avgrensninger kan farten dempes og trafikkbildet bli mer forutsigbart. Dette er særlig viktig i et område der gående og syklende skal få en mer sentral plass.
Tiltaket følger opp målene i Nasjonal transportplan, som legger vekt på at transportveksten i byområdene i større grad skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Trygge og sammenhengende løsninger for gående og syklende er en viktig del av denne satsingen.
Selv om Kristiansund ikke er omfattet av ordningen med byvekstavtaler, bygger prosjektet på de samme overordnede prinsippene om effektiv arealbruk, redusert bilavhengighet og bedre forhold for miljøvennlige transportformer.
Støtter regionale og lokale mål
Prosjektet støtter også opp under regionale mål om bærekraftig by- og tettstedsutvikling, trafikksikkerhet og reduserte klimagassutslipp. Samtidig er tiltaket i tråd med kommuneplanens samfunnsdel, som legger vekt på å utvikle byer og tettsteder som inviterer til aktivitet og trygg ferdsel for gående og syklende.
Ombyggingen følger også opp kommunedelplanen for Kristiansund sentrum, som har som mål å utvikle bærekraftige og samordnede areal- og transportløsninger. Prosjektet skal bidra til gode transportløsninger, legge til rette for fremtidig byutvikling og gjøre det enklere å velge sykkel.
Mer grønt og økt trivsel
En viktig del av prosjektet er å tilføre mer vegetasjon. Ved å erstatte deler av dagens asfaltareal med grøntområder vil området få et mykere og mer innbydende preg, samtidig som arealet får en tydeligere funksjon.
Grønne områder kan bidra til økt trivsel, bedre opplevelseskvalitet og et mer attraktivt bymiljø. Prosjektet viser hvordan et område som i dag i hovedsak brukes til trafikk, kan utvikles til et byrom med større verdi for både innbyggere og besøkende.
Illustrasjonene som er presentert viser et foreløpig forslag. Den endelige utformingen kan bli justert etter behandling av byggeplanen.
Dersom nødvendige godkjenninger foreligger, er planen å starte byggingen våren 2027.
Kilder
- Kristiansund kommune. (2024). Kommuneplan for Kristiansund – samfunnsdel 2024–2036.
- Møre og Romsdal fylkeskommune. (2023). Kunnskapsgrunnlag til regional planstrategi og fylkesplan Møre og Romsdal 2025–2028.
- Samferdselsdepartementet. (2024). Nasjonal transportplan 2025–2036: De transportpolitiske målene.
- Statens vegvesen. (u.å.). Om nullvekstmålet og oppfølging av avtalene.
I arbeidet med denne artikkelen har ChatGPT vær benyttet.
Plankart over området