Kultur som motstandskraft
Regjeringens totalberedskapsmelding slår fast at kunst og kultur er avgjørende for samfunnets samlede beredskap. Men hva betyr det i praksis – og hvordan kan kultursektoren bidra når samfunnet settes på prøve? Kommunedirektør Arne Ingebrigtsen ledet samtalen, som samlet et bredt sammensatt panel:
- Else May Norderhus, statsforvalter
- Frank Robert Alfredsen, områdeleder i Heimevernet
- Leif Bjarne Ersnes, leder for kultur- og folkehelseutvalget
- Karl Edvin Endresen, kunstner og kurator ved Kristiansund Kunsthall
- Stine Roald, stabsjef i Ålesund brannvesen og tidligere leder for Jugendstilsenteret og Kube
Tillit og fellesskap – grunnmuren i beredskap
Panelet var samstemte i at kultur og beredskap henger tett sammen.
– Kultur angripes ofte i kriser for å bryte ned motstanden i befolkningen, sa Leif Bjarne Ersnes leder for kultur- og folkehelseutvalget i Møre og Romsdal.. Han understreket at kulturen har en viktig funksjon som folkehelsetiltak og som lim i samfunnet.
Frank Robert Alfredsen fra Heimevernet la til at tillit er grunnmuren i all beredskap:
– Det frivillige kulturlivet trekker folk sammen. Der bygges fellesskap og tillit, som igjen gjør samfunnet mer robust.
Langsiktighet og stedegen kunnskap – nøkkelen til robusthet
Stine Roald, stabsjef i Ålesund brannvesen, løftet fram hvordan kultur og beredskap henger sammen over tid – og advarte mot det hun kalte fragmentering i planverket.
– De fleste institusjoner har sine egne beredskapsplaner, men helheten og overblikket i samfunnet kan lett forsvinne, sa hun.
Hun pekte på at beredskap krever langsiktighet og kontinuerlig øving, ikke bare raske responser når krisen er et faktum:
– Man kan ikke trene til sprint uten daglig trening. På samme måte må kulturlivet og beredskapen bygge robuste strukturer over tid.
Roald understreket også betydningen av stedegen kunnskap – innsikten som finnes i lokalsamfunn, miljøer og mennesker med erfaring fra stedet de bor.
– Når et sted mister sin stedsidentitet, mister det også noe av sin kraft. Kutt i kulturlivet svekker den lokale kapasiteten og nettverket vi trenger i en krise, sa hun.
Hun beskrev hvordan kulturinstitusjoner fungerer som daglige møteplasser som holder samfunnet sammen, og at de er viktige ikke bare i beredskap, men også i oppbyggingen av tillit.
– Vi trenger ikke nødvendigvis mer informasjon, men bedre evne til å forstå og forholde oss til den. En robust befolkning er en befolkning som evner å tolke informasjon kritisk, avsluttet Roald.
Kunstens frie rolle – og dens ansvar
Kunstner Karl Edvin Endresen minnet om at kunstens verdi ligger i dens frihet.
– Kunst skal gi rom for å tenke, ikke fortelle oss hva vi skal tenke. Hvis kunsten blir styrt som et beredskapstiltak, mister den sin kraft. Samtidig er kunsten et av våre viktigste virkemidler for refleksjon og dialog i vanskelige tider.
Statsforvalteren Else May Norderhus trakk frem kulturens samlende rolle.
– Vi må holde fast på identiteten vår. Kultur er både forebyggende og lindrende i møte med kriser. Da terroren rammet oss i 2011, var det blant annet sangen og fellesskapet som bar oss videre.
Behov for helhet og langsiktighet
Mot slutten av samtalen ble det etterlyst større helhet i planverket og langsiktig finansiering av kultursektoren som en del av beredskapsarbeidet.
– Kultur er ikke et tillegg, det er en del av beredskapen, oppsummerte Arne Ingebrigtsen.
– Vi må sikre at kunst og kultur får rammer som gjør det mulig å bidra til samfunnets robusthet – både i gode og krevende tider.
Totalberedskapsmeldingen
I Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen omtales kulturens rolle i beredskap flere steder, særlig i kapitlene om «Samfunnets motstandskraft» og «Sosial og mental beredskap». Der står det at kunst, kultur og frivillighet bidrar til å bygge fellesskap, tillit og identitet – grunnleggende verdier for nasjonal beredskap. Meldingen framhever også at kulturtilbud og møteplasser er viktige for å styrke mental robusthet og samfunnets evne til å stå sammen i kriser.
Formål i Totalberedskapsmeldingen:
- Å styrke samfunnets samlede evne til å håndtere kriser, konflikt og krig – gjennom bedre samspill mellom sivile og militære aktører.
Hovedbudskap
- Totalberedskap er alles ansvar – stat, kommune, næringsliv, frivillighet og innbyggere.
- Kultur, frivillighet og lokalsamfunn bygger tillit og robusthet.
- Samfunnet må verne om fellesskap, mangfold og tilgang til kultur.
Les mer om Totalberedskapsmeldingen på regjeringen.no
ChatGPT har vært benyttet som verktøy i arbeidet med denne artikkelen.
Deler av panelet fortsatte samtalen etter at debatten var avsluttet. Fra venstre Frank Robert Alfredsen, Stine Roald, Marianne Myrbostad og Karl Edvin Endresen.
Ingunn Strand