Erasmus+
Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Det er verdens største utdanningsprogram og støtter mobilitets- og samarbeidsprosjekter innen hele utdanningsforløpet. Budsjettet for perioden 2021-2027 er på 28,8 milliarder euro. Norge deltar som programland i Erasmus+ på lik linje med EUs medlemsland. (Kilde hjemmesiden til ERASMUS+)
Utdrag fra den innsendte søknadsteksten
Vi ønsker å se nærmere på hvordan vi kan legge til rette for at barn med ulike utfordringer kan delta i ulike prosjekt (språk, fysisk aktivitet, realfag m.m.) uten at det blir behov for å styrke bemanningen med spesialpedagogisk hjelp. I den forbindelse har vi (barnehagene, opplæringstjenesten og PPT) behov for økt kompetanse og innsikt i hva som virker. Siden forebygging og frafall i videregående er felles for hele Europa, er lærings- og erfaringsutvekslingsmulighetene gode.
Å sette vårt arbeid i system er vi i gang med, men har behov for hjelp/innspill til videreutvikling. Her har andre land noe å bidra med.
Overordnet målsetting med Erasmus+ prosjektet som vil omhandle skyggepraksis i barnehager og skoler i 4 land, er å få økt kunnskap om hvordan vi kan legge læringsmiljøet til rette for alle barn uansett forutsetninger. Vi vil ha spesielt fokus på helsefremmende aktiviteter, språk og realfag.
Studietur til Polen
Vi var 10 stykker som dro på tur fra Kristiansund til Polen i oktober 2022. Enhetsleder for barnehage- og opplæringstjenesten Elin Mari Strømsholm, fra Heinsa barnehage dro Cecilie Syltebø og Elisabeth Gjelten. Fra Nordlandet barnehage dro Harriet Celine Julie Johansen. Fra opplæringstjenesten var det Gretelill Vågsæther, Tone Merethe Ødegård og Veronica Anett Breivik. Fra PPT dro Reidun Kamilla Myrstad, Linn Hege Ellingvåg og Ann Kristin Dybvik.
Skolebesøk
Skyggepraksis i et klasserom på skole nummer 6 i Pszczyna.
Kristiansund kommune
Vi var på besøk på en skole, fordelt på 2 dager. Denne skolen hadde 400 elever totalt, og 67 av dem var barn med tilpasset opplæring. Fokuset vårt var å se på hvordan de jobbet med barn som hadde tilpasset opplæring. De fikk sanseterapi, fysioterapi og egne økter med lærer i ulike fag. På skolen hadde de eget rom til fysioterapi og sanseterapi, samt ansatte som jobbet utelukket med dette. De hadde en egen koordinator på skolen som jobbet med å kartlegge barnas behov. Denne skolen hadde også kokker som laget og serverte barna varm lunsj hver dag.
Barnehagebesøk
Vi besøkte en kommunal og en privat barnehage i Polen. Vi så noen forskjeller på dem, men det var alt i alt gode barnehager med et godt tilbud til de barna som hadde tilpasset opplæring.
skyggepraksis i en barnegruppe i barnehagen nr. 6 i Pszczyna.
Kristiansund kommune
I den kommunale barnehagen fikk vi se ulike samlinger de hadde med barna, og det var inspirerende og lærerikt. Barnehagehverdagen deres er ulikt bygd opp sammenlignet med sånn vi har det her i Norge. De hadde timer, der en lærer for eksempel gikk fra gruppe til gruppe (rom til rom, som de kalte det), og hadde undervisning. Undervisningen var tilpasset barnegruppens alder og forutsetninger. Det var ofte den samme læreren som underviste i ett fag, og hadde den samme samlingen hos alle gruppene. Den kommunale barnehagen hadde en kokk som serverte barna varm lunsj hver dag.
I den private barnehagen så vi mye av det samme. Det var undervisning gjennom samlinger utført av lærere. Barna kjente godt til alle lærerne som kom innom, og det var interessant å se denne måten å jobbe på. De hadde også kokk og kantine der de spiste varm lunsj hver dag.
Studietur til Finland
Vi var 12 personer som deltok på studieturen til Finland. Det var Elin Mari Strømsholm, Grete Jorunn Pedersen Merete Kortsen, Wenche Bjerkestrand Storvik , Monica Naas Kvalvik og Sonja Merethe Vevang fra Opplæringstjenesten, Elena Gabriela Cristea-Sørli fra Rensvik barnehage, Siw Svendsen Lervik fra PPT, Svetlana Oskars og Minami Ito Evensen fra Karihola barnehage og Hege Johansen Pettersen og Robert Williams Normann fra Heinsa barnehage.
Vi besøkte en privat drevet Reggio Emilie barnehage, men fokus på musikk. Logopedene fikk samme dag besøkt «Folkhelsan», der de fikk snakket med logopeder og fikk et godt innblikk i hvordan Logopedene der var organisert, og hvordan de jobbet.
Førskoletilbud i Finland
Finland regnes for å ha et av de beste utdanningssystemene i verden. Læreryrket har høy status og er svært populært. Det kreves en mastergrad for å bli lærer. Utdanningen er obligatorisk for barn og ungdom mellom 7 og 16 år.
Det året barnet fyller 6 år får de et tilbud om førskole. Kommunene er pliktig til å tilby et gratis førskoletilbud, men kan selv avgjøre hvorvidt førskolen legges til skole eller barnehage. Barnas deltagelse er frivillig og avgjøres av foreldrene, men om lag 96 prosent benytter seg av tilbudet.
SFO åpnet kl 06.00, men selve førskolen var lagt til kl 09.00-13.00. Korte dager og mye lek er sentralt. Varm lunsj spiser de hver dag. Hviling eller soving også for de førskolebarna som hadde lengre dager enn kjernetiden. Det legges godt tilrette for hviling, også på den førskolen som var tilknyttet skolen.
Mye av det vi fikk innblikk i er overførbart til den norske barnehagehverdagen. Rammene er ganske like i form av bemanning og regelverk.
Dette opplevde vi i Finland
I Finland jobber de forskningsbasert, de er opptatt av tidlig innsats, de venter ikke for å se om noe skjer i forhold til utviklingen av hjernen. De har fokus på viktigheten av søvn, et godt kosthold, samt fokus på psykisk helse og de jobber aktivt med å hjelpe barna til å ordsette følelser.
Barnehagene hadde en tydeligere pedagogisk ledelse enn det vi har. God planlegging som var godt synlig på avdelingene.
Hver høst ble det laget en tiltaksplan for hvert barn, sammen med foresatte. Disse tiltaksplanene danner grunnlaget for videre planlegging av innhold. På den måten sikret de at alle ble inkludert.
Læringsmiljøet var preget av tydelig ledelse, god struktur med god planlegging. Dette ble gjort godt synlig og forståelig ved bruk av ASK, alternativ og supplerende kommunikasjon, som gjerne består av konkreter, symbol, pictogram, foto og tegn.
Lekene var tilgjengelige og godt merket, ryddig og oversiktlig.
Outokompo hadde en kommunikasjonsansvarlig som laget like temaplater med boardmakersymbol til alle barnehager, skole og kommunale lekeplasser. Barna ble møtt av de samme symbolene både i barnehage, skole og på lekeplassen i fritiden.
Kristiansund kommune
De delte bestandig barna inn i mindre grupper. God tilrettelegging av «frileken» slik at alle ble inkludert. Barna fikk servert all mat i barnehage og i skole. Varm mat hver dag. De hadde søkelys på bærekraft og matsvinn.
Betydelige midler som vi kan søke på
Onsdag 23. november offentliggjorde Europakommisjonen utlysningene i Erasmus+-programmet for 2023. Totalbudsjettet for tiltakene innen utdanning og opplæring forventes å være på rundt 3,7 milliarder euro.
Av disse skal Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse dele ut rundt 36 millioner euro til norske søkere. Siden Norge deltar i alle deler av programmet, kan norske aktører også søke på midler som tildeles direkte fra Europakommisjonen.