Hva er resultatet?
Tidlig i prosjektet ble det jobbet mye med å identifisere de riktige tiltakene. Til slutt ble 86 mulige tiltak knadd ned til seks tiltak som ble valgt for testing og implementering. Arbeidet er samlet i en helhetlig modell kalt Tjenestekompasset, som viser hvilke områder som må virke sammen for å framtidssikre tjenestene.
Helseinnovasjonssenteret
Dette har resultert i flere konkrete tiltak og endringer i tjenestene hos Molde og Kristiansund. Blant annet felles tjenestebeskrivelser, ressursfordelingsmodell, bedre og mer systematisert styringsinformasjon, og mer systematisk arbeid med brukermedvirkning.
Resultatet er at det har blitt og skal bli tydeligere for alle som er involverte hva en tjeneste betyr og hvem som skal få den. Fra saksbehandler som skal fatte vedtaket, til ledelsen som må fordele ressursene, til den ansatte som skal yte tjenesten, til sluttbrukeren som skal motta tjenesten og til deres pårørende/verge. Slik blir tjenesten mer rettferdig, etterprøvbar og den totale kvaliteten for tjenesten blir bedre.
Brukermedvirkning har vært en sentral del av prosjektet
Gjennom prosjektet har brukermedvirkning vært et sentralt tema. Et av de seks tiltakene i prosjektet er å bedre kommunikasjonen internt og eksternt, og medvirkningen til brukerne. Dette handler både om bedre og mer systematisk kommunikasjon med brukerrepresentanter, og om å utvikle et verktøy som gjør at de som mottar bo- og habiliteringstjenester selv kan gi bedre tilbakemeldinger på tjenestene de mottar enn de kan i dag.
Prosjektet hadde i en periode 16 arbeidsgrupper. I noen av disse deltok brukere og/ eller deres representanter. Administrasjonene i Molde og Kristiansund har gjennom hele prosjektperioden gitt løypemeldinger til Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, og til hovedutvalget i de to kommunene.
- Det har også blitt avholdt felles informasjonsmøter for henholdsvis rådene og hovedutvalgene i kommunene. Selv om det har vært viktig for oss å gi status til våre foresatte, er det ikke sikkert de har sett helheten i arbeidet vårt før nå. Uttalelser som falt under paneldebatten på erfaringskonferansen mer enn antydet dette.
- Et så stort prosjekt med så mange ulike arbeidspakker,- det er klart det byr på utfordringer når vi skal kommunisere dette, sier Siv Iren Stormo Andersson
Hun har fulgt prosjektet tett fra Kristiansund kommunes side som kommunalsjef for Helse og omsorg, og nå er konstituert administrerende direktør i Helseinnovasjonssenteret.
Siv Iren Stormo Andersson
Aleksander Heggdal
Brukerne skal få svare selv
En viktig del av prosjektet er arbeidet med en ny brukerundersøkelse for personer som mottar bo- og habiliteringstjenester. Undersøkelsen har fått arbeidstittelen «Min stemme teller», og skal gjøre det mulig for mottakerne av bo og habiliteringstjenester å selv svare om egne erfaringer med tjenestene. Den har hatt et eget brukerpanel som har testet undersøkelsen underveis, og kommet med innspill.
Brukerrepresentantene har hatt en sentral rolle i utviklingen av undersøkelsen, både gjennom brukerpanelet og gjennom tett samarbeid med prosjektet underveis.
Den digitale brukerundersøkelsen skal ha tilrettelagt språk, illustrasjoner og opplesing. Arbeidet har også skjedd i samarbeid med fagpersoner innen vernepleie, psykologi og forskning, og brukerpanelet.
Tradisjonelt har brukerundersøkelser i bo- og habiliteringstjenestene i stor grad blitt besvart av pårørende og verger på vegne av brukerne. I dette prosjektet har målet vært å styrke brukermedvirkningen ved å utvikle en mer tilgjengelig undersøkelse som er tilpasset brukerne selv. Den nye undersøkelsen kommer ikke i stedet for undersøkelsen til pårørende og verger, men i tillegg. Sammen skal de gi kommunene et mer helhetlig bilde av hvordan tjenestene oppleves.
- Å være med å lage undersøkelsen har vært veldig viktig og givende. Sa brukerrepresentant Solveig Jacobsen i en panelsamtale på konferansen. Solveig er også medlem av Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Molde kommune.
Brukerpanelet med Solveig Jacobsen, Iver Valved Korsvik og Ole Petter Ødegård, sammen med Monica Hansen på scenen.
Kirsti Haga Honningsøy, Helseinnovasjonssenteret.
Tre representanter fra brukerpanelet kom selv opp på scenen for å fortelle om prosessen under konferansen. De fortalte at dette var en veldig artig og viktig prosess for dem, fordi denne undersøkelsen gir brukerne muligheten til å fortelle hva de selv mener.
- Dette arbeidet er utrolig viktig. Vi vil bli hørt. Det er ikke sikkert vi mener det samme som våre pårørende og verger. Derfor er vår stemme viktig. Fortalte Iver Valved Korsvik, fra brukerpanelet, på scenen.
– Jeg håper alle kan se oss som et helt bilde, og ikke bare penger. Vi er mennesker vi også, sa Solveig Jacobsen.
Hele salen ble rørt av å høre brukerrepresentantene sine perspektiver på prosessen og betydningen undersøkelsen har for dem.
Monica Hansen, enhetsleder for Bo og habilitering i Kristiansund forteller at brukerpanelet har vært essensielt for at vi skal få til å lage denne undersøkelsen slik at brukerne våre forstår spørsmålene, og selv kan svare på dem.
Arbeidet viser at det er mulig å utvikle brukerundersøkelser som i større grad inkluderer brukerne av bo og habiliteringstjenester som aktive informanter om egne tjenester.
Hva er gevinstene for kommunen?
Prosjektet har gitt kommunene bedre oversikt, mer systematikk og et tydeligere grunnlag for beslutninger. Det gir bedre forutsetninger for å styre både faglig og økonomisk, samtidig som tjenestene kan utvikles med brukernes behov som utgangspunkt.
Blant gevinstene som ble trukket fram på konferansen var bedre samhandling mellom kommunene, bedre kommunikasjon med pårørende, verger og brukere, bedre kontroll over kostnader og større mulighet til å utvikle kvaliteten i tjenestene.
Samtidig må vi huske at gevinstene ikke kommer av seg selv. Videre arbeid krever ledelse, forankring, kulturbygging og systematisk oppfølging i den daglige driften.
Hvorfor omstillingsprosjekt for Bo og habilitering?
Bo- og habiliteringstjenesten til begge kommunene har hatt utfordringer over en lengre periode. Tjenesten har hatt problemer med å holde seg innenfor økonomiske rammer, blant annet som følge av mange vedtak, mer komplekse brukerbehov, økte priser hos eksterne leverandører og behov for innleie av arbeidskraft. Prosjektet er derfor ikke bare et utviklingsarbeid, men et nødvendig helhetlig omstillingsarbeid for å kunne gi gode tjenester også i framtiden.
Kristiansund kommune og Molde kommune eier sammen prosjektet Omstilling i bo og habilitering. Med Helseinnovasjonssenteret som prosjektleder har kommunene jobbet systematisk med hvordan bo- og habiliteringstjenestene kan bli mer bærekraftige, bedre styrt og bedre rustet for framtidige behov.
For Kristiansund kommune handler prosjektet om å ta et tydelig eieransvar for en tjeneste som er viktig for brukerne hver eneste dag. Bo- og habiliteringstjenesten utgjør en stor del av helse- og omsorgstjenestene i kommunen, og tjenesten har over tid stått i krevende økonomiske og organisatoriske utfordringer. Derfor har målet vært å utvikle en tjeneste som både ivaretar brukerne, ansatte og kommunens ansvar for bærekraftig ressursbruk. Dette krever en helhetlig omstilling av hvordan vi organiserer, prioriterer og utvikler tjenesten videre.
- Det mener vi har fungert godt, og vi ser at begge kommunene står overfor de samme utfordringene. Sier Siv Iren Stormo Andersson.
Hun forteller at de involverte har gjort en utrolig jobb og lagt ned stor innsats, og trekker særlig fram enhetslederne ved Bo og habilitering i Kristiansund og Molde, Monica Hansen og Mette Borge-Olsen Moe for innsatsen de har gjort med å jobbe frem, og lose organisasjonen gjennom omstillingene som prosjektet har ført til.
Mette Borge-Olsen Moe, enhetsleder Bo og habilitering Molde, og Monica Hansen, enhetsleder Bo og habilitering Kristiansund.
Aleksander Heggdal
- Det er kulturbygging på høyt nivå. Og det hadde ikke gått uten at ansatte, ledere, prosjektgruppen, og administrativ og politisk ledelse var med. Sier Siv Iren Stormo Andersson.
Hva skjer videre?
Prosjektet går nå over i en fase der resultatene skal brukes i ordinær drift og videre utvikling. Det betyr at arbeidet med strukturendringer, ressursfordeling, tjenestebeskrivelser og felles praksis skal følges opp videre i organisasjonen.
Kristiansund kommune er ikke ferdig med omstillingen, men har fått et tydeligere bilde av hva som må gjøres og hvordan arbeidet skal tas videre. Målet er en mer framtidsrettet bo- og habiliteringstjeneste, der kommunen kan gi riktige tjenester til dem som trenger det mest, innenfor rammer som er bærekraftige over tid.
- Mye er skjedd gjennom prosjektet allerede, og vi begynner å se gevinster. Vi har kommet et stykke på veien, men vi er ikke ferdige enda. Nå må vi ta kunnskapen prosjektet har gitt oss inn i den ordinære driften, og fortsette utviklingsarbeidet. – forteller Tanja Thalen, kommunalsjef for helse og omsorg i Molde kommune.
Tanja Thalen
Aleksander Heggdal
Erfaringsdelingskonferanse
22. mai 2026 arrangerte Kristiansund kommune, Molde kommune og Helseinnovasjonssenteret erfaringsdelingskonferanse om prosjektet, på Campus Kristiansund. Cirka 80 deltok, fra 17 kommuner, og Helse Møre og Romsdal.
Aleksander Heggdal
Konferansen ble arrangert for å dele erfaringer fra prosjektet, vise hva kommunene har lært, og synliggjøre hvordan arbeidet kan tas videre fra prosjekt til drift. Den markerte ikke at arbeidet er ferdig, men at prosjektet nå går over i en ny fase med gjennomføring, forankring og kontinuerlig utvikling.
På konferansen var det også et viktig poeng at dette ikke bare handler om økonomi og organisering. Arbeidet handler i stor grad om kultur, felles forståelse og nye måter å jobbe på. Den nye strukturen og arbeidsmåten må forankres hos ledere og ansatte for å gi varig effekt.
Tjenestekompasset
Omstillingen som prosjektet landet på er noe som vi har valgt å kalle for Tjenestekompasset. Kompasset som skal vise bo- og habiliteringstjenestene våre veien for å fremtidssikre tjenestene våre.
Tjenestekompasset er en samlet modell for hvordan bo- og habiliteringstjenestene skal utvikles og styres videre. Modellen viser at det ikke er ett enkelt tiltak som alene skal løse utfordringene i tjenesten. Det er sammenhengen mellom flere områder som skal bidra til mer bærekraftige, trygge og likeverdige tjenester.
I midten av kompasset står målet: å fremtidssikre tjenestene. Rundt dette ligger seks områder som må virke sammen:
- Tydelig ledelse.
- Ressursfordeling.
- Samhandling og sammenheng.
- Kommunikasjon og medvirkning.
- Kulturbygging
- Veiledning.
Tjenestekompasset handler derfor om å skape en felles retning for tjenesten. Det skal bidra til at ansatte, ledere, brukere og pårørende møter en tjeneste som er mer forutsigbar, bedre koordinert og mer lik på tvers av enheter. Samtidig skal modellen hjelpe kommunen med å bruke kompetanse, tid og økonomiske ressurser på en mer treffsikker måte.
Prosjektet beskriver dette som å ikke nødvendigvis «springe fortere», men å jobbe annerledes: mer systematisk, mer kunnskapsbasert og med tydeligere sammenheng mellom vedtak, tjenestebeskrivelser, ressursfordeling og den daglige oppfølgingen av brukerne.
Prosjektet har fått støtte med skjønnsmidler fra Statsforvalteren i Møre og Romsdal.
Verktøyet ChatGPT er brukt i arbeidet med denne artikkelen. Innhold, formuleringer og fakta er gjennomgått og kvalitetssikret av Kristiansund kommune.