Styrker kompetansen i sårbehandling i hjemmetjenesten

Øker kompetansen

Kristiansund kommune satser målrettet på økt kompetanse innen sårbehandling. Gjennom etablering av et eget sårnettverk, systematisk opplæring og praktiske kurs, arbeides det aktivt for å sikre bedre kvalitet i behandlingen – samtidig som ressursbruken reduseres.

Den demografiske utviklingen viser en tydelig økning i antall eldre. Dette fører også til flere pasienter med kroniske sykdommer og ikke-helende sår. I Norge lever mellom 50 000 og 100 000 mennesker med kroniske sår, og behandlingen av én pasient i hjemmesykepleien kan koste rundt 100 000 kroner årlig. Samtidig brukes opptil 4 prosent av helsebudsjettet nasjonalt på sårbehandling.

-Dette er et område hvor det har vært et stort kunnskapshull, både i sykepleier- og legeutdanningen. Derfor er det viktig at vi tar tak lokalt og bygger kompetanse, sier de fagansvarlige Aiza Alvarado Sæther og Juliane Gneist. Begge fagansvarlige har tilleggsutdanning som AKS-sykepleiere. I tillegg er Sæther straks ferdigutdannet sårsykepleier også.

Aiza Alvarado Sæther holder kurs i sårbehandling for sine kollegaer i hjemmetjenesten. Ingunn Strand

Workshop på Barmannhaugen

Nylig ble det gjennomført workshop i sårbehandling for sykepleiere ved Barmannhaugen. Denne gangen var det Sæther som ledet kurset. Her fikk deltakerne både teoretisk påfyll og praktisk trening.

Blant annet ble det jobbet med:

• klassifisering av sår og vurdering etter TIMES-metoden
• viktigheten av riktig diagnose før behandling
• praktiske øvelser i debridering, blant annet på svinelabber og appelsiner
• introduksjon av nye metoder for avlastning, som bruk av ullfilt

-Målet er å gjøre behandlingen mer treffsikker og mindre tilfeldig. Vi skal jobbe kunnskapsbasert, med riktig behandling til riktig tid, forteller Aiza.

Gode og riktige verktøy er viktig for god sårbehandling. I tillegg er opplæring på ritkig bruk essensielt. Ingunn Strand

Helhetlig og kunnskapsbasert praksis

I hjemmetjenesten har sykepleiere ansvar for sårbehandling, ofte på tvers av mange ulike sårtyper. Samtidig mangler det ofte tydelig diagnose, noe som kan gjøre behandlingen mindre effektiv.

Derfor legges det nå større vekt på:

• evidensbasert praksis
• systematisk vurdering og dokumentasjon (inkludert bilder og måling)
• tett samarbeid med fastleger og spesialisthelsetjenesten
• riktig henvisning til spesialist ved behov

For eksempel skal pasienter med arterielle sår raskt henvises til karkirurg, mens diabetiske sår bør vurderes ved spesialpoliklinikk. Venøse sår kan ofte behandles i kommunen – dersom diagnosen er korrekt.

Motiverte medarbeidere og gode resultater

Gjennom kontinuitet og målrettet kompetanseheving begynner arbeidet nå å gi resultater.
- Status i dag er at vi har en god balanse mellom nye henvisninger og sår som faktisk gror. Våre kollegaer er godt motiverte, og det gir stor arbeidsglede i hverdagen, sier Juliane Gneist.
Hun trekker også frem at det er økt fokus på kvalitet fremfor kvantitet, og at bedre organisering av arbeidet bidrar til tryggere pasientforløp.

Aiza Alvaro Sæther viser frem utstyr til sårbehandlingen. Ingunn Strand

Veien videre

Arbeidet med kompetanseheving fortsetter, med nye kurs og praktiske øvelser innen blant annet kompresjonsbehandling og sirkulasjonsvurdering. På sikt er målet å etablere enda mer strukturerte tilbud, og kanskje en egen sårklinikk.

-Dette handler om å gi pasientene best mulig behandling – og samtidig bruke ressursene våre riktig. Det er en investering som gir gevinst både for pasientene og tjenesten, avslutter Sæther.

Utstyr for å trene på sårbehandling. Ingunn Strand

I arbeidet med denne artikkelen har ChatGpt vært benyttet som et verktøy.