Atomberedskap

Atomhendelser har lav sannsynlighet, men kan gi svært alvorlige konsekvenser. Derfor krever det en godt planlagt beredskap. 

Atomhendelser kan være både utilsiktet og tilsiktet, små og store hendelser i fredstid og ved sikkerhetspolitisk krise/krig, og som kan innebære stråling eller spredning av radioaktive stoff.

Organisering av atomberedskapen i Norge er bygd opp rundt kriseutvalget for atomberedskap. Kriseutvalget er sammensatt av representanter for sentrale beredskapsmyndigheter, og består blant annet av Statens strålevern, Helsedirektoratet, Forsvaret, Kystverket og Mattilsynet med flere. Utvalget skal sørge for koordinert innsats og informasjon ved en atomhendelse når denne kan ramme Norge.        

Det er Statsforvalteren i Møre og Romsdal som er utvalgets regionale ledd, og som skal bidra til iverksetting av samordnede tiltak regionalt.          

Kommunal beredskap går i stor grad ut på å legge til rette for å utføre tiltak som blir gitt fra statlige myndigheter.      

Tiltak for å redusere konsekvens          

Ved de fleste atomhendelser er tidsfaktoren kritisk, og rett tiltak til rett tid kan gi betydelig konsekvensreduksjon. Det er kriseutvalget som vil beslutte å sette i verk konsekvensreduserende tiltak i den akutte fasen av en atomhendelse som for eksempel:       

  • Pålegge sikring av områder som er eller kan bli sterkt forurenset.          
  • Pålegge kortsiktige tiltak i produksjon av næringsmidler.      
  • Gi råd om opphold innendørs for publikum (maks 24 timer).         
  • Gi råd om bruk av jodtabletter.   
  • Gi kostholdsråd, for eksempel råd om å avstå fra eller begrense konsum av visse forurensede  næringsmidler.       

Kommunens ansvar

Kommunens rolle og oppgave ved en atomhendelse vil være å opprettholde egen tjenesteproduksjon. Kommunen skal også bistå andre myndigheter med ansvar for gjennomføring av tiltak, generell ivaretaking av befolkningens sikkerhet og formidling av lokalt tilpasset informasjon.

Krigen i Ukraina og betydningen for atomsikkerhet

Dersom det skulle skje et utslipp av radioaktive stoff i Ukraina, vil konsekvensene for Norge være avgrenset på grunn av avstanden. Selv ved et stort utslipp i Ukraina, der vinden blåser mot Norge, vil det i hovedsak føre til tiltak i norsk matproduksjon. Statlige myndigheter følger situasjonen i Ukraina tett (Direktoratet for strålevern og beredskap).      

 

 

Mer informasjon