Det følger av barnehageloven § 2 tredje ledd at:
Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.
Bestemmelsen stiller krav til at den enkelte barnehage skal tilpasse barnehagetilbudet ut fra barnets funksjonsnivå.
Barnehagelovens § 37:
Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Plikten til tilrettelegging omfatter ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.
Formålet med bestemmelsen om tilrettelegging er å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne kan nyttiggjøre seg barnehagetilbudet på lik linje med andre barn, og få likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter.
Kommunens plikt til å tilrettelegge barnehagetilbudet gjelder der hvor tilretteleggingsbehovet er større enn det som barnehageeier kan gjøre innenfor det ordinære barnehagetilbudet.
Kommunen må gjøre en konkret og individuell vurdering av barnehagetilbudet, barnets funksjonsevne og tilpasningsbehov, og hvordan barnehagetilbudet kan tilrettelegges for å avhjelpe barnets behov. I vurderingen skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Kommunens plikt til å tilrettelegge barnehagetilbudet etter barnehageloven § 37 og kommunens økonomiske ansvar for tilretteleggingen gjelder innenfor kommunegrensen. Dersom barnet går i en barnehage utenfor bostedskommunen, har verken bostedskommunen eller vertskommunen plikt til å tilby et egnet tilrettelagt barnehagetilbud.