Søk på helse og omsorgstjenester

Har fokus på å mestre egen hverdag og tar vare på seg selv
• Innhenter informasjon, søker råd og planlegger ut fra egen livssituasjon
• Tilrettelegger i eksisterende bolig eller vurderer å bytte bolig dersom nødvendig
• Benytter seg aktivt av støtte fra egen familie og nettverk
• Benytter tilbud fra frivillige organisasjoner, lag og foreninger
• Bestiller nødvendige varer og tjenester, som for eksempel:
− Dagligvarer
− Middagslevering
− Inngår avtale med apotek for levering av nødvendige apotekvarer, som multidose og
inkontinensutstyr
− Følge til aktiviteter/avtaler
− Transport
− Rengjøring
− Hagestell
− Snømåking/brøyting
• Går til innkjøp av mestringsteknologi som er allment tilgjengelig, for eksempel
robotstøvsuger og GPS-klokke
• Går til innkjøp av hensiktsmessig inventar, som for eksempel regulerbar stol og seng
• Benytter seg av de lavterskeltilbud den enkelte kommune kan tilby
• Tar kontakt med posten for hensiktsmessig plassering av postkasse
• Tar kontakt med renovasjonsselskapet for bistand med eller hensiktsmessig plassering av
søppeldunk

Sender søknad om tjeneste i så god tid som mulig
• Definerer hvem som er nærmeste pårørende/ fullmektig/ verge
• Sørger for at eventuelle nødvendige samtykker og fullmakter foreligger og framlegges
• Utfører selv de oppgaver hen mestrer selv
• Gjør seg kjent med innhold i vedtak, informasjonsskriv og avtaler. Tjeneste som ikke benyttes
som oppsatt, vil som hovedregel utgå
• Deltar i utforming av egne planer og avtaler så langt mulig for å sikre egen medvirkning og
innflytelse
• Yter en egeninnsats ved å følge avtaler for å nå sine målsetninger
• Gir beskjed dersom hen ikke er hjemme til avtalt tid
• Møter til avtalt time
• Avbestilling eller avslutning av tjenesten gjøres i så god tid som mulig

Saksbehandler i tråd med gjeldende lover og regelverk:
− Gjør en individuell og helhetlig kartlegging og vurdering av funksjon og
bistandsbehov i samråd med søker og eventuelt fullmektig, verge eller nærmeste
pårørende
− Det fattes vedtak/avgjørelser som er klare og tydelige, slik at det lett forstås hva som
innvilges/avslås
− Vedtak/avgjørelser om enkelte tjenester er tidsbegrenset
− Behandler bekymringsmeldinger
− Tar imot og behandler klager
6
• Alle ansatte skal være kjent med tjenestebeskrivelsene. Deres rolle er å følge opp vedtak
fattet av forvaltning helse- og omsorg i den enkelte kommune
• Tjenesteyterne legitimerer seg ved oppmøte
• Det ytes nødvendige og forsvarlige tjenester slik det framkommer av vedtak eller avtale
• Tjenesteyterne samarbeider tverrfaglig ved behov
• Den enkeltes behov for tjenester blir fortløpende evaluert
• Søker skal få beskjed i så god tid som mulig dersom avtaler må endres
• I forbindelse med høytider og ferieavvikling kan det bli endring av faste rutiner
• Tjenesteyter skal ikke transportere søker eller søkers personlige utstyr i sin private bil

Når søker mottar tjenester i hjemmet, blir dette automatisk tjenesteyters arbeidsplass. Søker
skal derfor bidra til å skape en god arbeidsplass jfr. bestemmelsene i arbeidsmiljøloven
• Hjemmet skal være i en slik stand at tjenesteutøver kan utføre arbeidet. Dersom boligen er
særdeles skitten, skal det gjennomføres rundvask før kommunal bistand settes inn. Dette må
den enkelte søker sørge for og betale selv
• Der det anses hensiktsmessig, skal helse- og mestringsteknologi benyttes for å få nødvendig
bistand, for eksempel digitalt tilsyn
• Der det anses nødvendig skal tjenesteyter kunne bruke tekniske hjelpemidler for å utøve
nødvendige stell og pleie
• Nødvendig ommøblering og fjerning av tepper må aksepteres
• Det skal ikke røykes mens tjenesteyter er på besøk, og det skal luftes ut på forhånd
• Søker som har husdyr må sørge for at disse ikke er til sjenanse for tjenesteyter
• Adkomst til bolig skal være fremkommelig og trygg uavhengig av årstid
• Det må være lys utendørs og innendørs slik at det er lett å finne fram
• Bolig må være godt merket med husnummer og navn
Tjenester vil ikke bli utført i situasjoner der søker eller andre i husholdningen viser truende eller
voldelig adferd. Tjenesteyter vil melde fra til lege, spesialisthelsetjenesten eller politiet mv. dersom
det er behov for det.

Det kommer fram i den enkelte tjenestebeskrivelse, på kommunenes hjemmesider og i vedtaket om
det er egenbetaling for tjenesten.

Definisjon
Lavterskeltilbud er en del av kommunens samlede helse- og omsorgstjenestetilbud som finnes for
alle aldersgrupper; barn, unge og voksne. Tilbudene er lett tilgjengelig og laget for å senke terskelen
for å få hjelp, slik at personer som trenger støtte, råd eller bistand kan få det uten at de trenger å
oppfylle spesifikke kriterier eller gjennomgå en omfattende vurdering først.

Tilbudene varierer fra kommune til kommune, og kan bestå av:
• Helsestasjon for unge
• Familieveiledning/familieterapeut
• Frisklivsentral
• Individuell oppfølging i form av enkeltsamtaler/individuell samtaleterapi mv
• Aktiviteter i gruppe
• Kreftkoordinator
• Oppfølging psykisk helse og rus
• Demenskoordinator
• Ledsagerbevis

Innhold i tilbudene kan være:
• Kartlegging og utredning
• Behandling og oppfølging med samtaler
• Sosial trening og veiledning
• Kurs, opplæring, råd og veiledning
• Koordinering av tjenester
• Tverrfaglig samarbeid
• Aktivitet og arbeidstiltak
• Tilbud til pårørende eller andre nærstående personer som er berørt av en annens psykiske
utfordringer eller rusutfordringer

For mange vil det være en forbigående fase i livet hvor de har kortvarig behov for å benytte seg av
slike tilbud, mens det for andre, med mer omfattende behov, kan være et første kontaktpunkt med
helse- og omsorgstjenesten. Se den enkelte kommunes nettside for hvilke lavterskeltilbud som tilbys.
Formål
Lavterskeltilbud skal gjøre det lettere å søke hjelp tidlig, før problemene blir for store eller vanskelige
å håndtere. De bidrar til forebygging og tidlig innsats, noe som kan redusere behovet for mer
omfattende tiltak.

Hva forventes av søker
• Lavterskeltilbud bør være førstevalg når behov for tjenester oppstår, og at vedkommende
benytter familie, nettverk, frivillige lag og organisasjoner så langt det er mulig før det blir søkt
om bistand/ander tjenester
• Avtaler overholdes og det gis beskjed ved fravær
• Bidrar ut fra egne forutsetninger
• Benytter tilbakemeldingsverktøy etter samtaler
 

Lovgrunnlag
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2, andre ledd, samt § 3-3.
 

Definisjon
Fysioterapi er en helsefremmende, forebyggende og re-/habiliterende tjeneste. Den innebærer blant
annet forebygging og behandling av skader og sykdommer som gir smerter og/eller nedsatt funksjon
i muskel- og skjelettsystemet.
 

Formål
• Fremme aktivitet, mestring og selvstendighet
• Sette søker i stand til å utvikle, gjenvinne eller opprettholde funksjonsnivå
• Smertemestring
 

Hva som forventes av søker
• Bidrar aktivt til å formulere mål for treninga
• Deltar aktivt ut fra sine forutsetninger
Kriterier for tildeling
 

Tjenesten kan være aktuell dersom søker har utfordringer som påvirker dagliglivet og evnen til
selvstendighet som følge av:
• forsinket utvikling og/eller motoriske vansker
• at en har eller står i fare for sykdom og/eller funksjonstap
• ervervet skade og/eller smerter
• sammensatte behov der tverrfaglig oppfølging er nødvendig (rehabilitering/ habilitering)
• fysiske og/eller psykiske helseutfordringer
 

Hva som kan forventes av kommunen
• Tjenesten tildeles etter faglig vurdering av alvorlighetsgrad og tiltakets nytte basert på
kommunal prioriteringsnøkkel
 

Andre opplysninger
• Søker/pårørende kan selv ta direkte kontakt med tjenesten
• Kartlegging og vurdering skjer ved oppstart av tjenesten, og underveis for å følge med på
søkers funksjon, samt evaluere tiltak og måloppnåelse. Dette kan skje på institutt, i helsehus,
hjem, nærmiljø, barnehage, skole og arbeidsplass mv.
• Oppfølging kan bestå av:
− råd og veiledning om fysisk aktivitet og stimulering
− opptrening og behandling enten individuelt eller i gruppe
− opplæring og veiledning av søker, pårørende eller samarbeidspartnere
− bistand med å søke på enkelte tekniske hjelpemidler og gi opplæring i disse
• Tjenesten gis på dagtid på hverdager
• Tjenesten kan bli endret eller opphøre som følge av endringer i behov
 

Den enkelte fysioterapeut har et selvstendig behandleransvar (Rundskriv I-7/2017)
 

Betaling for tjenesten
• Det er ingen egenbetaling for denne tjenesten fram til fylte 16 år
• Fra 16 år er det egenandel på behandling til frikortgrensen er nådd

Lovgrunnlag
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2, andre ledd samt § 3-3.

Definisjon
Ergoterapi er en helsefremmende, forebyggende og re-/habiliterende tjeneste. Tjenesten fokuserer
på menneskers ressurser når det er et gap mellom helse og hverdagens krav ved å tilrettelegge i
aktiviteter, gi råd og veiledning.

Formål
• Fremme aktivitet, deltagelse, selvstendighet og mestring
• Sette søker i stand til å utvikle, gjenvinne eller opprettholde funksjonsnivå

Hva som forventes av søker
• Bidrar aktivt til å formulere mål
• Deltar aktivt ut fra sine forutsetninger

Kriterier for tildeling
Tjenesten kan være aktuell for søker som:
• har behov for tilrettelegging ved oppstart i barnehage og i en overgangsfase mellom
barnehage og skole
• har forsinket utvikling
• har syn- eller hørselsvansker
• har somatiske, fysiske og/ eller psykiske helseutfordringer som har utfordringer med
kommunikasjon og kognisjon
• brått eller gradvis har fått utfordringer med hverdagsaktiviteter
• har skade, sykdom eller smerter som påvirker dagliglivet
• har behov for arbeidsrettet rehabilitering
• har behov for tilrettelegging og/eller opptrening i en overgangsfase etter endt
sykehusopphold, rehabilitering eller korttidsopphold

Hva som kan forventes av kommunen
• Tjenesten tildeles etter faglig vurdering av alvorlighetsgrad og tiltakets nytte basert på
kommunal prioriteringsnøkkel

Andre opplysninger
• Kartlegging og oppfølging skjer der det anses mest hensiktsmessig
• Kartlegging og vurdering skjer ved oppstart av tjeneste og underveis for å følge med på
funksjon samt evaluere tiltak og måloppnåelse
• Oppfølging kan bestå av:
− råd og veiledning om hvordan trene/stimulere ferdigheter gjennom praktiske
gjøremål
− trening i konkrete aktiviteter for å oppnå mestring
− opplæring og veiledning av søker, pårørende, nærpersoner og ansatte
− bistand med å søke på tekniske hjelpemidler og gi opplæring i disse
− tilrettelegging av fysiske omgivelser i hjem, nærmiljø, barnehage, skole og
arbeidsplass mv.
• Tjenestetilbudets tiltak og mål blir fortløpende vurdert og kan bli endret eller opphøre som
følge av endringer i behov
• Tjenesten gis på dagtid på hverdager
• Søker/pårørende kan selv ta direkte kontakt med tjenesten

Betaling for tjenesten
Det er ingen egenbetaling for denne tjenesten.

Lovgrunnlag
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2, andre ledd samt § 3-3
Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator § 9
 

Definisjon
Helse-/mestringsteknologi og hjelpemidler er teknologiske hjelpemidler som skal understøtte og
forsterke søkers trygghet, sikkerhet, selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet.
Det tekniske utstyret kan f.eks. gi påminnelse om å ta medisiner, varsle om fall, varsle dersom noen
går ut om natten eller om det har oppstått vannlekkasje. Teknologien kan også bidra til at en person
lettere kan holde kontakt med venner og familie.
 

Hverdagsteknologi
bidrar til å støtte opp om daglige gjøremål og at hver enkelt får brukt sine ressurser på best mulig
måte. Eksempel på slik teknologi er smartklokke, robotstøvsuger, smarthusteknologi, styring av lys og
varme o.l. Målet er å skape en tryggere, enklere og mer selvstendig hverdag for den enkelte. Ofte vil
det være slik at det er størst utbytte av teknologisk utstyr når en tar det i bruk tidlig. Dette er
teknologi den enkelte må anskaffe privat.

Trygghetsskapende teknologier
gjør at man kan føle seg trygg og bo hjemme så lenge som mulig. Herunder er det løsninger som kan
motvirke ensomhet og gi mulighet til sosial kontakt. Eksempel på slik teknologi er trygghetsalarm,
GPS, videokommunikasjon, dørsensor o.l.

Mestringsteknologi
gjør det mulig å mestre egen helse og hverdag. Her finnes det løsninger til personer med kroniske
tilstander, personer som har behov for opptrening, rehabilitering og vedlikehold. Eksempel på slik
teknologi er elektronisk medisindispenser, nettbrett med ulike apper og funksjoner o.l.

Helseteknologi
gjør det mulig med medisinsk utredning og behandling i hjemmet. Eksempel på slik teknologi er
medisinsk avstandsoppfølging.
Hjelpemidler
kan hjelpe med forflytning, personlig stell og hygiene. Eksempler på hjelpemidler er rullator, rullestol,
arbeidsstol, dusjkrakk, dusjstol, toalettforhøyer, toalettstol, støttestang og «søsterhjelp» (løftehjelp).

Formål
• Avhjelpe, erstatte eller kompensere for en funksjonssvikt
• Mestre egen hverdag lengst mulig på ulike arenaer
• Øke trygghet og livskvalitet
Hva som forventes av søker
• Anskaffer selv og tar i bruk helse-/mestringsteknologi og hjelpemidler som er allment
tilgjengelig
• Lærer seg å bruke nødvendig helse-/mestringsteknologi og hjelpemidler
• Aksepterer bruk av nødvendig helse-/mestringsteknologi og hjelpemidler for å motta helseog
omsorgstjenester i hjemmet

Sørger for forsvarlig bruk, enkelt vedlikehold og oppbevaring av helse-/ mestringsteknologi
og hjelpemidler lånt av kommunen
 

Kriterier for tildeling
• Har behov for helse-/mestringsteknologi og hjelpemidler utover det som er allment
tilgjengelige
• Har kortvarige behov for hjelpemidler (under to år)
• Har midlertidig eller varig funksjonsnedsettelse uavhengig av alder (behov utover to år: NAV)
Hva som kan forventes av kommunen
• Bistand i kartlegging og vurdering i behov for helse-/mestringsteknologi og/eller
hjelpemidler
• Bistand i utforming av søknad på helse-/mestringsteknologi og/eller hjelpemidler som er
søknadspliktige
• Gir nødvendig informasjon og opplæring i bruk av aktuell helse-/mestringsteknologi og
hjelpemidler
• Har et lager av enkelte helse-/mestringsteknologi og/eller hjelpemidler til korttidsutlån
• Har ansvar for vedlikehold og service av kommunale hjelpemidler
• Inn- og utlevering av hjelpemidler
• Montering og demontering av hjelpemidler

Andre opplysninger
• Søker er ansvarlig for riktig bruk, oppbevaring og vedlikehold av de kommunalt utlånte
hjelpemidlene
• Ved mislighold kan kommunen rette økonomisk erstatningskrav mot søker
• Det kan søkes om varig utlån av hjelpemidler fra NAV, Hjelpemiddelsentralen i Møre og
Romsdal. Se informasjon om hjelpemidler fra NAV på www.nav.no/Hjelpemidler

Betaling for tjenesten
• Dersom helse-/mestringsteknologi og/eller hjelpemidler gis som helse- og omsorgstjeneste,
er det ingen egenandel
• Egenbetaling for leie av kommunalt hjelpemiddel følger satser vedtatt av kommunestyret
 

Lovgrunnlag
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester §§7-1, 7-2 og 7-2 a, samt §7-3
Pasient- og brukerrettighetsloven §2-5 b og c
Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator §16
Forskrift om individuell plan med ytelse av velferdstjenester §3

Definisjon
Koordinerende enhet
Seksjon forvaltning, helse og omsorg er kommunens koordinerende enhet for helse- og omsorgstjenester

Koordinator
For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her, skal
kommunen tilby koordinator. Koordinator skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient
eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbud og fremdrift i arbeidet med individuell plan.

Barnekoordinator
Familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil
ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre
velferdstjenester, har rett til barnekoordinator. Det innebærer imidlertid ikke at enhver sykdom,
skade eller funksjonsnedsettelse gir rett til barnekoordinator.
Barnekoordinator skal koordinere det samlede tjenestetilbudet og bidra til at barn og deres familie
får de tjenestene de har krav på.
Kommunens plikt til å oppnevne barnekoordinator gjelder frem til barnet fyller 18 år.

Individuell plan
Kommunen skal utarbeide en individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og
koordinerte tjenester etter loven her. Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om
planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte.

Ansvarsgruppe
For å sikre tverrfaglig samhandling, etableres en ansvarsgruppe. Ansvarsgruppe er ikke pålagt i lov
eller forskrift. Hensikten er å sikre et tverrfaglig samarbeid, informasjonsflyt og koordinerte tjenester,
der deltakerne er fastere forpliktet enn om de ulike tjenesteyterne kun kontaktes ved behov. En
ansvarsgruppe har ingen formell vedtaksmyndighet.

Formål
Koordinator
• ha hovedansvar for koordinering av tjenester – ikke eneansvar

Koordinator skal også tilbys selv om vedkommende takker nei til individuell plan.

Barnekoordinator
• ha oversikt over og bidra aktivt til å ivareta kommunens ansvar for nødvendig oppfølging og
tilrettelegging for familien og barnet i form av tilbud om eller ytelse av helse- og
omsorgstjenester og andre velferdstjenester
• at familien og barnet får nødvendig informasjon og helhetlig veiledning om helse- og
omsorgstjenestetilbudet, andre velferdstjenester og relevante pasient- og
brukerorganisasjoner, at familien og barnet gis veiledning i deres kontakt med disse, og at
det formidles kontakt eller henvisning videre til slike tjenester eller organisasjoner

Individuell plan
Skal bidra til å
• sikre at søker får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud
• sikre søkers medvirkning og innflytelse
• styrke samhandlingen mellom søker og tjenesteyter og ev. pårørende
• styrke samhandlingen mellom tjenesteyterne på tvers av fag, nivåer og sektorer
Hva som forventes av søker
• Deltar aktivt
• Setter seg inn i hva barnekoordinator/koordinator kan bistå med
• Kan delta digitalt (individuell plan)

Kriterier for tildeling
Koordinator
Tjenesten kan være aktuell dersom søker:
• har behov for langvarige og koordinerte tjenester,
• behovet har en viss varighet og
• søker må ha minst to eller flere helse- og omsorgstjenester, det vil si tjenester fra forskjellige
tjenesteytere

Tjenestene må ses i sammenheng.

Barnekoordinator
Tjenesten kan være aktuell dersom
• familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne,
har behov for langvarige og koordinerte tjenester,
• behovet har en viss varighet og
• søker må ha minst to eller flere helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, det vil
si tjenester fra forskjellige tjenesteytere

Tjenestene må ses i sammenheng.
 

Individuell plan
Tjenesten kan være aktuell dersom søker:
• har behov for langvarige og koordinerte tjenester,
• behovet har en viss varighet og
• søker må ha minst to eller flere helse-, omsorgs- og velferdstjenester, det vil si tjenester fra
forskjellige tjenesteytere
 

Tjenestene må ses i sammenheng.

Hva som kan forventes av kommunen
Kommunen har et lovfestet ansvar til å sørge for at den enkelte tjenestemottaker får et samordnet
tjenestetilbud.
• Ansatte i kommunen har plikt til å informere om rett til koordinator og individuell plan
• Ansatte i kommunen skal gi melding om at søker har behov for individuell plan og
koordinator. Her gjelder regler om samtykke. Melding vil bli gitt til koordinerende enhet.
• Koordinerende enhet har overordnet ansvar for oppnevning, opplæring og veiledning av
koordinator/barnekoordinator

Andre opplysninger
• Individuell plan gir ikke tjenestemottakeren større rett til tjenester enn det som følger av lov
og annet regelverk
• Individuell plan er valgfritt for de som har oppnevnt koordinator/barnekoordinator
• Koordinerende enhet har delegert myndighet til å utpeke koordinator
• Koordinatorrollen er profesjonsnøytral og ivaretas av ulike profesjoner fra ulike sektorer
• Det skal legges stor vekt på hva søker ønsker om hvem som oppnevnes som koordinator/
barnekoordinator
• Koordinator/barnekoordinator utpekes fra den instans som har mest oppfølging av personen
og anses mest naturlig:

Betaling for tjenesten
Det er ingen egenbetaling for denne tjenesten.

Lovgrunnlag
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2, punkt 5.

Definisjon
Habilitering kan forstås som tiltak og prosesser som har som mål å utvikle og opprettholde funksjonsog
mestringsevne for å nå størst mulig grad av selvstendighet, deltakelse og livskvalitet.
Rehabilitering kan forstås som tiltak og prosesser som har som mål å gjenvinne eller opprettholde
funksjons- og mestringsevne som er tapt, eller står i fare for og tapes, på grunn av sykdom, skade
eller inaktivitet. Målet er størst mulig grad av selvstendighet, deltakelse og livskvalitet.
Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient,
bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved tverrfaglige, koordinerte,
sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak.

Formål
Tjenesten skal bidra til
• at søker kan optimalisere og vedlikeholde funksjon
• mestring og selvstendighet, samt delta sosialt og i samfunnet
• å forhindre eller utsette økende hjelpebehov
Hva som forventes av søker
• Er motivert for å gjøre en egeninnsats
 

Kriterier for tildeling
Tjenesten kan være aktuell dersom søker:
• er i stand til å delta i å utforme mål og ta aktiv del i en rehabiliteringsprosess
• har ønske om å være aktiv og klare seg selv i størst mulig grad
• skal kunne opprettholde funksjons- og mestringsevne
• har et rehabiliteringspotensiale og kan nyttiggjøre seg oppfølging
• grunnet ervervet skade eller sykdom har et sammensatt rehabiliteringsbehov
• opplever gradvis redusert funksjonsnivå eller funksjonsfall
• har behov for opptrening i ferdigheter/aktiviteter i en overgangsfase etter endt
sykehusopphold, rehabiliteringsopphold eller korttidsopphold

Hva som kan forventes av kommunen
• Det utformes en re-/habiliteringsplan der individuelle mål og aktuelle tiltak beskrives

Andre opplysninger
• Tidsavgrenset tjeneste. Dersom den helhetlige faglige vurdering tilsier at søker kan nå sine
målsetninger ved hjelp av utvidet oppfølging, kan den forlenges
• Tjenesten skal igangsettes så tidlig som mulig i søkers rehabiliteringsprosess. Innebærer blant
annet koordinering og igangsetting av tiltak før bruker skrives ut til hjemmet
• Tjenesten kan gis på institutt, i hjem, nærmiljø, barnehage, skole, arbeidsplass mv
• Tjenesten gis primært på dagtid på ukedager
• Tjenesten kan bli endret eller opphøre som følge av endringer i søkers behov

Betaling for tjenesten
• Det er ingen egenbetaling for denne tjenesten fram til fylte 16 år 
• Fra 16 år er det egenandel på behandling til frikortgrensen er nådd

Lovgrunnlag
For personer med demens, fattes vedtak om dagaktivitet etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 første ledd nr. 7.
For personer med funksjonsnedsettelser fattes vedtak om dagaktivitetstilbud for yrkeshemmede etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 punkt 6, bokstav b
For andre hjemmeboende, er dagtilbud en ikke lovpålagt kommunal tjeneste.
For personer med utfordringer relatert til psykisk helse og/eller rus, er aktivitetstilbud et lavterskeltilbud.
Definisjon
Dagtilbud/ aktivitetstilbud har forskjellige former for velferdstiltak, fysisk trening samt aktiviteter,
både yrkesmessige og hobbypregede. Åpningstid og tilbud ved dagtilbud/ aktivitetstilbud vil variere
etter brukergruppe.

Formål
• Den enkelte skal kunne bo hjemme lengst mulig
• Tjenesten skal legge til rette for aktivisering og sosialt fellesskap
• Tjenesten skal bidra til å bevare og fremme iboende ressurser hos søker, samt legge til rette
for opplevelsen av mestring av dagliglivets gjøremål gjennom aktivisering
• Tjenesten skal bidra til å skape trygghet og forutsigbarhet
• Aktivitetstilbud for personer med nedsatt funksjonsevne har i tillegg målsetting om at det
skal utføres samfunnstjenlige arbeidsoppgaver

Hva som forventes av søker
• Benytter tildelt plass
• Gir beskjed ved fravær

Kriterier for tildeling
Tjenesten kan være aktuell dersom:
• egen familie og nettverk ikke kan benyttes aktivt
• tilbud i regi av frivillige, lag og organisasjoner ikke kan benyttes
• aktivisering, stimulering og trygghet kan forebygge funksjonssvikt
• det kan dekke behovet for avlastning for nærmeste pårørende

For personer med demens kan dagtilbud/aktivitetstilbud være aktuelt dersom søker:
• har en demensdiagnose

For personer med nedsatt funksjonsevne, kan dagtilbud/aktivitetstilbud være aktuell dersom søker:
• har fylt 18 år
• ikke kan nyttiggjøre seg andre muligheter for tilrettelagt arbeid via NAV

Hva som kan forventes av kommunen
• Legger til rette for en aktiv og sosial tilværelse i fellesskap med andre

Andre opplysninger
• Ved dagtilbudet/aktivitetstilbudet for eldre serverer måltid gjennom dagen
• Henting og hjemkjøring skjer etter behovsvurdering/ individuelle avtaler
• Søker som bor i bemannet bofellesskap/bokollektiv eller har langtidsplass i sykehjem, vil som
hovedregel ikke få tilbud om dagtilbud/aktivitetstilbud
• Ved ubenyttet plass over fire uker skal det foretas en vurdering om vedkommende kan beholde plassen videre

Betaling av tjenesten
Satsene vedtas årlig av kommunestyret i den enkelte kommune.

Vedrørende egenbetaling gjelder følgende for dagsenter for eldre/personer med demens:
• Det skal betales for avtalte dager, selv om tilbudet ikke benyttes
• Ved meldt sykdom, ferier eller annet meldt fravær over 1 uke stoppes betaling fra dag 8
• Ved tildelt langtidsplass i sykehjem stoppes betaling fra dag 1
• Ved korttidsopphold i sykehjem stoppes betaling fra dag 1
• Ved innleggelse i sykehus/behandlingsinstitusjon over 1 uke stoppes betaling fra dag 8
• Ved avlastningsopphold i sykehjem over 1 uke stoppes betaling fra dag 8
• Dersom søker benytter sin dagtilbudsplass mens vedkommende er på
avlastningsopphold/korttidsopphold i sykehjem, betales egenandel for dagsenter i tråd med
vedtak
• Oppsigelsestid er 14 dager, betaling stoppes fra dag 15
• Ved dødsfall opphører betaling umiddelbart

Lovgrunnlag
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 punkt 6, bokstav b.

Definisjon
Personlig assistanse – praktisk bistand er bistand til å ivareta egenomsorg og personlig stell.

Tjenesten kan inneholde – ikke betalingstjeneste
• Dagliglivets aktivitet (personlig hygiene, av- og påkledning, holde orden på personlige
eiendeler)
• Kostholdsveiledning, tilrettelegging av måltid, spising
• Miljøtiltak; miljøterapeutisk arbeid, atferdsregulerende tiltak
• Tilsyn
• Husvikarlignende tjenester: Ved kortvarig sykdom hos den pårørende som har den daglige
omsorgen til barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, som har behov
for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre
velferdstjenester, kan man søke om husvikarlignende tjenester.

Tjenesten kan inneholde – betalingstjeneste
• Ringe inn handleliste til dagligvarebutikk og/eller apotek
− krever at søker har konto eller annen avtale med dagligvarebutikk/apotek
− kommunen benytter dagligvarebutikk/apotek som har avtale om utkjøring
• Matombringing
• Hente post (om ikke dette kan gjøres av andre)
• Gå ut med søppel, sette ut søppeldunk til veien ved henting (om ikke dette kan gjøres av
andre)

Formål
• Den enkelte skal kunne bo hjemme lengst mulig
• Tjenesten skal ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser og bidra til å gjøre vedkommende
mest mulig selvhjulpen ift. egenomsorg og dagliglivets gjøremål
• Tjenesten skal bidra til trygghet i den livssituasjon søker befinner seg i
• Tjenestens tiltak kan være omfattende og skal være med å holde vedlike og ivareta søkers
egenomsorg

Hva forventes av søker
• Benytter familie, nettverk, frivillige lag og organisasjoner så langt det er mulig før det blir
søkt om bistand
• Har mikrobølgeovn dersom søker skal ha hjelp til å varme opp mat/middag
Kriterier for tildeling
Tjenesten kan være aktuell dersom søker:
• helt eller delvis er avhengig av praktisk eller personlig hjelp og støtte til å greie dagliglivets
gjøremål
• er vurdert til å være i risiko for underernæring eller er underernært
• ikke er i stand til å dra omsorg for seg selv
• ikke har ektefelle/samboer eller andre som kan ivareta eller ta del i oppgavene
• søker ikke kan benytte familie, nettverk, frivillige lag og organisasjoner

Hva som kan forventes av kommunen
• Evaluerer fortløpende iverksatte tiltak

Andre opplysninger
• Ved tjenesteutmåling vil det bli tatt hensyn til om det oppholder seg/bor andre familiemedlemmer sammen med søker.

Betaling for tjenesten
Betaling for tjenesten Personlig assistanse – praktisk bistand følger reglene i «Forskrift om egenandel
for kommunale helse- og omsorgstjenester».
Satsen fastsettes årlig av kommunestyret og utregnes individuelt på bakgrunn av husholdningens
samlede årlige inntekt.

Lovgrunnlag
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 punkt 6, bokstav b.

Definisjon
Personlig assistanse – opplæring er å gjøre den enkelte søker mest mulig selvstendig og i stand til å
organisere sin praktiske hverdag, mestre personlig hygiene, påkledning, husarbeid og matstell.
Tjenesten betegnes ofte som trening i dagliglivets gjøremål.

Tjenesten kan inneholde
Påminning, motivering, støtte, veiledning, opplæring, delhjelp, hjelp til:
• å ivareta personlig hygiene
• å opprettholde døgnrytme tilpasset søkers behov
• kosthold/måltid
• innkjøp av mat og klær
• renhold i hjemmet
• å komme på aktivitet eller arbeid tilpasset søkers behov
• sosiale forhold
• atferdsregulerende tiltak

Formål
Tjenesten skal motivere til egenmestring/egenomsorg gjennom trening og opplæring, og skal
motivere søker til å ta vare på seg selv og få et meningsfylt liv ut fra hva som er viktig for søker.
Hva som forventes av søker
• Er motivert for å gjøre en egeninnsats

Kriterier for tildeling
Tjenesten kan være aktuell dersom søker:
• ikke er i stand til å dra omsorg for seg selv
• helt eller delvis er avhengig av praktisk eller personlig hjelp og støtte til å greie dagliglivets
gjøremål
• har potensiale til å kunne klare oppgavene/deler av oppgavene selv i nær fremtid
• er «ny» i tjenesten hvor målet er å kartlegge funksjonsnivå
• har hatt et funksjonsfall med behov for opptrening
Hva som kan forventes av kommunen
• Sørger for målrettede opplæringstiltak
• Evaluerer fortløpende iverksatte tiltak

Andre opplysninger
• Vedtak om personlig assistanse - opplæring er tidsavgrenset, og fattes som hovedregel for to
til fire måneder

Betaling for tjenesten
Det er ikke egenbetaling for denne tjenesten.

Lovgrunnlag
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 punkt 6, bokstav b.

Definisjon
Praktisk bistand renhold er enkel rengjøring av bruksrom.

Tjenesten kan inneholde
• Enkel rengjøring av rom som er i daglig bruk; støvtørking, vask av gulv og bad, risting av små
tepper/matter og støvsuging utføres som hovedregel hver tredje uke
• Bistand til vask av kopper i oppvaskmaskin
• Bistand til vask av klær og sengetøy i vaskemaskin, hjelp til å henge opp og ta ned klær
• Bistand til sengeskift hver tredje uke
• Gå ut med søppel, sette ut søppeldunk til veien ved henting (om ikke dette kan gjøres av
andre)

Tjenesten inneholder ikke
• Storrengjøring (dette må ordnes privat)
• Oppgaver i eller rengjøring av rom som bare benyttes av andre i familien eller gjester
• Risting av store tunge gulvtepper
• Kjeller- og loftsrydding/vasking
• Rengjøring av trapper, ganger eller andre fellesareal i borettslag, blokker mv.
• Vindusvask
• Tøyvask for hånd
• Stryking av tøy
• Pussing av sølv, kobber og messing
• Baking
• Rengjøring av hus i helgene
• Klargjøring av søppeldunker for henting dersom dette kan utføres av andre
• Hagearbeid
• Snømåking
• Husdyrhold
• Flytting
• Økonomiske tjenester på vegne av søker

Formål
Tjenesten skal ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser og gjøre vedkommende mest mulig
selvhjulpen i dagliglivets gjøremål.
Hva som forventes av søker
• Hjemmet må være i en slik stand at tjenesteutøver kan utføre arbeidet
• Dersom søker avbestiller, må det gis beskjed senest dagen før avtalen gjelder. Skjer ikke
dette, blir søker fakturert for avtalt tid.
• Hjemmet skal være utstyrt med nødvendig og tilpasset utstyr
• Når søker mottar tjenester i hjemmet, blir dette automatisk tjenesteyters arbeidsplass. Det
forventes at søker bidrar til å skape en god arbeidsplass for tjenesteyter jfr. bestemmelsene i arbeidsmiljøloven
• Hjemmet må være i en slik stand at tjenesteutøver kan utføre arbeidet. Dersom boligen er særdeles skitten kreves at det blir foretatt rundvask før kommunal bistand settes inn. Dette må den enkelte søker sørge for selv (kommunen kan bistå med å bestille rengjøring/nedvask av privat firma som betales av søker)
• Der det anses hensiktsmessig eller nødvendig må søker være åpen for/ forberedt på
utprøving/ bruk av trygghets- og mestringsteknologi for nødvendig bistand
• Der det anses nødvendig kan tjenesteyter ta i bruk tekniske hjelpemidler
• Nødvendig ommøblering og fjerning av tepper må aksepteres
• Det forutsettes at det ikke røykes mens tjenesteyter er på besøk, og at det eventuelt luftes ut
på forhånd
• Søker som har husdyr må sørge for at disse ikke er til sjenanse for tjenesteyter

Det forventes at søker har følgende utstyr tilgjengelig
• Mikrobølgeovn dersom søker skal ha hjelp til å varme opp mat/middag
• Mopp og skaft, bøtte, kluter til støvtørk, vaskemiddel
• Oppvaskmaskin/nødvendig utstyr til oppvask
• Robotstøvsuger
• Vaskemaskin og tørkestativ, fortrinnsvis tørketrommel
• Toalettbørste

Kriterier for tildeling
Tjenesten kan være aktuell dersom søker:
• ikke er i stand til å dra omsorg for seg selv
• helt eller delvis er avhengig av praktisk eller personlig hjelp og støtte til å greie dagliglivets
gjøremål
• ikke har egne muligheter til å klare eller ta del i oppgavene
• ikke har ektefelle/samboer eller andre som kan ivareta eller ta del i oppgavene
 

Ved tjenesteutmåling vil det bli tatt hensyn til om det oppholder seg/bor andre familiemedlemmer
sammen med søker.

Hva som kan forventes av kommunen
• Tjenestene ytes slik det fremkommer av vedtak eller avtale
• Den enkeltes behov for tjenester blir fortløpende evaluert
• Søker skal få beskjed i så god tid som mulig dersom avtaler må endres

Andre opplysninger
• Kommunen er ikke erstatningsansvarlig for klær, andre eiendeler mv.

Betaling for tjenesten
Betaling for tjenesten Personlig assistanse – hjelp i hjemmet følger reglene i «Forskrift om
egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester». Satsen fastsettes årlig av kommunestyret
og utregnes individuelt på bakgrunn av husholdningens samlede årlige inntekt.
Den månedlige minimumsbetalingen for tjenesten følger satsen som fastsettes årlig av
kommunestyret.

Lovgrunnlag
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 punkt 6, bokstav b.

Definisjon
En støttekontakt bistår en annen person gjennom sosialt samvær og ulike aktiviteter til å kunne ha en
meningsfull hverdag. Slik bistand kan gis som gruppetilbud eller individuelt tilbud.

Formål
• Tjenesten skal bidra til å gi søker en aktiv og meningsfull fritid.
Hva som forventes av søker
• Benytter familie, nettverk, frivillige lag og organisasjoner så langt det er mulig før det blir
søkt om tjenesten
Kriterier for tildeling
• Som hovedregel skal søker være fylt 10 år
• Har behov for personbistand til å delta på fritidsaktiviteter/sosialt samvær med andre
grunnet fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse, sosiale utfordringer og/eller begrenset
nettverk
• Sosial isolasjon
• Tjenesten må kunne gis av ufaglærte

Hva som kan forventes av kommunen
• Primært gi vedtak om deltakelse aktivitetsgruppe
• Rekruttere egnet støttekontakt dersom aktivitetsgruppe ikke er aktuelt
• Opplæring og veiledning av støttekontakt

Andre opplysninger
• Tjenesten innvilges primært med vedtak som gruppetilbud
• Det tildeles som hovedregel 4-12 timer per måned
• Det gis tidsbegrenset vedtak for inntil to år om gangen. Det må da søkes på nytt
• Tjenesten tildeles 11 av 12 måneder i året
• Tjenesten kan gis som avlastning til omsorgspersoner
• Samvær mellom søker og støttekontakt/gruppe avtales direkte
• Individuelle timer kan normalt disponeres fritt innenfor hver måned
• Tildelte timer kan ikke overføres til neste måned
• Nære familiemedlemmer skal som hovedregel ikke være støttekontakt
• Tjenesten har nulltoleranse for rus, vold og trusler
• Støttekontakt må levere politiattest, og har taushetsplikt
• Det er ikke krav om at støttekontakt skal ha fagkompetanse, førerkort og bil
• Søker må selv dekke eventuelle utgifter som eks drivstoff- og billettutgifter og evt. også
dekke billett for støttekontakt (det er mulig å søke om ledsagerbevis som gir ledsager gratis
adgang til de fleste arrangement)
• Ved innleggelse i spesialisthelsetjenesten eller korttidsopphold i institusjon vil tjenesten
midlertidig falle bort
• Ved vedtak om heldøgns omsorg avsluttes som hovedregel tjenesten
• Behov for støttekontakt blir sett i sammenheng med eventuelt andre tildelte kommunale
tjenester
• Dato for iverksetting av vedtak settes en måned frem i tid, slik at tjenesten har mulighet til å
skaffe til veie støttekontakt for å iverksette vedtaket
• Støttekontakt skal levere rapport på gjennomførte aktiviteter månedlig
• Nasjonale og kommunale retningslinjer følges ved pandemi/epidemi

Betaling for tjenesten
Det er ikke egenbetaling for denne tjenesten.

Lovgrunnlag
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 punkt 6, bokstav a.

Definisjon
Helsetjenester i hjemmet er alle former for planlagte kommunale helsetjenester som ytes i hjemmet
eller med utgangspunkt i hjemmet.

Formål
Tjenesten skal
• bidra til at søker skal kunne bo lengst mulig i eget hjem
• bidra til å forebygge, behandle og legge til rette for mestring av sykdom
• ta utgangspunkt i den enkelte søkers ressurser og bidra til at søker opprettholder eller
gjenvinner størst mulig grad av egenmestring
• bidra til trygghet i den livssituasjon søker befinner seg i

Hva som forventes av søker
• Har opprettet abonnement med apotek (inkontinensutstyr, medisin, ernæring mv.)
• Anskaffer og tar i bruk nødvendig helse- og mestringsteknologi og/eller andre hjelpemidler
• Tar imot opplæring for selv å kunne utføre enkelte prosedyrer
• Når søker mottar tjenester i hjemmet, blir dette automatisk tjenesteyters arbeidsplass. Det
forventes at søker bidrar til å skape en god arbeidsplass
• Der det anses nødvendig, skal tjenesteyter ta i bruk tekniske hjelpemidler for å utøve
nødvendige stell og pleie. Dette av hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsmiljø
• Nødvendig ommøblering og fjerning av tepper må aksepteres
• Det forutsettes at det ikke røykes mens tjenesteyter er på besøk, og at det eventuelt luftes ut
på forhånd
• Søker som har husdyr må sørge for at disse ikke er til sjenanse for tjenesteyter

Kriterier for tildeling
Bistand til å administrere legemidler kan være aktuelt dersom søker:
• ikke er i stand til å ta hånd om legemiddelhåndteringen sin selv på grunn av
− nedsatt hukommelse/vurderingsevne
− betydelig nedsatt funksjonsevne
− utfordringer med psykisk helse og rus
• ikke kan benytte seg av multidose direkte fra apotek (som søker henter selv, eller får levert
direkte fra apoteket)
• ikke kan benytte privat mestringsteknologi (relevante apper, elektronisk medisindispenser
mv.)
• benytter legemidler som ikke kan gis ved multidose/elektronisk medisindispenser
Det forutsettes at legemiddelliste og resepter foreligger fra lege/sykehus før tjenesten iverksettes.
Bistand til prøvetaking, undersøkelser, injeksjoner o.l. kan være aktuelt dersom:
• oppgaven ikke kan utføres hos fastlege eller andre steder
• søker ikke er i stand til å forflytte seg til fastlege
• oppgaven er forordnet av lege

Bistand til sårbehandling kan være aktuelt dersom:
• søker ikke er, eller kan settes i stand til å utføre dette selv
• søker ikke er i stand til å forflytte seg til fastlege
• sårstellet ikke kan utføres hos fastlege eller andre steder utenfor åpningstid
• det er faglig begrunnelse for at sårstellet må utføres av helsepersonell i hjemmet

Bistand til psykisk helsearbeid kan være aktuelt dersom:
• har langvarige og sammensatte psykiske helseutfordringer
• lavterskeltjenester ikke er tilstrekkelig
• søker ikke er i stand til å forflytte seg til kommunalt tilbud

Bistand til rusrelatert helsearbeid kan være aktuelt dersom søker:
• har rusutfordringer
• lavterskeltjenester ikke er tilstrekkelig
• søker ikke er i stand til å forflytte seg til kommunalt tilbud
 

Bistand til:
• faglig kartlegging, vurdering og oppfølging, bl.a. av ernæringsmessig risiko
• sykepleiefaglige prosedyrer
• oppfølging etter utskrivning fra institusjon i kommune eller spesialisthelsetjeneste
• opplæring til søker eller pårørende slik at den enkelte kan utføre hele eller deler av faglige
prosedyrer selv (sårstell, stomistell, prøvetaking, øyedrypping mv.) dersom det anses faglig
forsvarlig

Bistand til personer med demens
• Hjemmebesøk og samtale som forebyggende effekt på det videre sykdomsforløpet og gi økt
livskvalitet
• Tidlig fange opp endringer i fysisk og psykisk helsetilstand slik at nødvendige tiltak kan
iverksettes
• Systematisk samarbeid med pårørende

Omsorg ved livets slutt i hjemmet
• Søkers og pårørendes ønsker for livsavslutningen skal så langt som mulig imøtekommes
• Søker og pårørende skal føle trygghet
• Søker må ha pårørende eller andre som kan være tilgjengelig i den siste fasen
• Det avklares samhandling mellom behandlende sykehus og/eller fastlege
• Forhåndssamtale og utarbeidelse av palliativ plan
• Tilbud om smerte- og symptomlindrende behandling som forordnet av lege
• I enkelte tilfeller kan det i samråd med søker og pårørende besluttes å gi omsorgen i
institusjon grunnet kapasitetshensyn/faglig forsvarlighet

Hva som kan forventes av kommunen
• Det ytes nødvendige og forsvarlige tjenester etter individuell kartlegging
• Tjenestene ytes slik det fremkommer av vedtak eller avtale
• Tjenesteyterne samarbeider tverrfaglig ved behov
• Den enkeltes behov for tjenester blir fortløpende evaluert
• Søker skal få beskjed i så god tid som mulig dersom avtaler må endres

Betaling for tjenesten
Det er ingen egenbetaling for denne tjenesten.

Lovgrunnlag
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-6, punkt 2.
Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-8, som er et sekundært rettslig grunnlag.

Definisjon
Avlastning er rettet mot en person eller en familie som har særlig tyngende omsorgsoppgaver i
forhold til en enkeltperson.
Kommunen skal ha tilbud om avlastningstiltak til personer og familier som utfører særlig tyngende
omsorgsarbeid.
Både omsorgsyter og den som mottar omsorgen kan søke om avlastning.
Avlastning kan gis:
• både som timer, overnatting og døgn
• i hjemmet
• i avlastningsinstitusjon
• privat (utenfor institusjon)
• som tilsyn før og etter skoletid for barn i alderen 13-19 år
• som praktisk bistand, støttekontakt eller dagtilbud
• som brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Formål
Tjenesten skal bidra til å:
• avlaste personer og familier som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid
• opprettholde gode familierelasjoner og bevare sosiale nettverk
• forhindre overbelastning av omsorgsyter(e)
• gi søker nødvendig og regelmessig fritid og ferie, mulighet til yrkesaktivitet, familieliv og delta
i samfunnsaktiviteter
• gi trygghet og kontinuitet
Hva som forventes av søker
• Holder kommunen skriftlig oppdatert dersom søker har startet et utredningsløp
Hva som forventes av søker ved avlastning utenfor hjemmet:
• Medbringer nødvendige legemidler inkludert dokumentasjon fra lege
• Medbringer nødvendig medisinsk engangsutstyr
• Medbringer private artikler og hensiktsmessige klær inkludert skift for inne- og uteaktiviteter
• Der det er hensiktsmessig, medbringes bil dersom det er gitt stønad til motorkjøretøy til
barnet
• Medbringer ledsagerbevis
• Alt privat tøy og private eiendeler merkes
• Private eiendeler medbringes på eget ansvar. Det anbefales ikke å ta med større pengebeløp
eller verdisaker
• Spiser den maten som serveres
• Eventuell søknad om sommeravlastning skal sendes innen 15.03

Kriterier for tildeling
Tjenesten kan være aktuell dersom omsorgsarbeidet er særlig tyngende;
• omsorgsarbeidet er mer omfattende og/eller fysisk/psykisk belastende enn «vanlig»
• omsorgsarbeidet innebærer mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvn
• omsorgsarbeidet er vedvarende
• omsorgsarbeidet fører til sosial isolasjon, mangel på ferie og/eller fritid
• det ytes omsorg for mer enn en person
• behovet for omsorg er så krevende at søker trenger opphold av oppgaver en periode for å
kunne greie omsorgsansvaret og oppgavene videre
• om søker har omsorgsplikt
• omsorgsyter har egne helseproblemer
• familiens helhetssituasjon

Hva som kan forventes av kommunen
• Tjenestene ytes slik det fremkommer av vedtak
• Plan for avlastning utarbeides i samråd med søker så langt det er mulig

Andre opplysninger ved avlastning i institusjon
• Vedtaket er tidsbegrenset
• Avlastning er stengt i uke 29
• Tjenesten ytes ikke på følgende dager; Første nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag,
påskeaften, første påskedag, andre påskedag, 17. mai, pinseaften, første pinsedag, andre
pinsedag, julaften, første juledag, andre juledag og nyttårsaften
• Bytte av oppsatt avlastning gjøres som hovedregel ikke
• Ubenyttet oppsatt avlastingstid vil ikke bli erstattet
• Skyss mellom hjem og avlastning vurderes individuelt
• Følge til faste fritidsaktiviteter vurderes individuelt
• Lommepenger må medbringes

Betaling for tjenesten
Det er ingen egenbetaling for denne tjenesten.

Lovgrunnlag
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-6, punkt 2.
Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-8, som er et sekundært rettslig grunnlag.

Definisjon
Avlastning er rettet mot en person eller en familie som har særlig tyngende omsorgsoppgaver i
forhold til en enkeltperson.

Formål
Tjenesten skal bidra til å:
• avlaste personer og familier som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid
• opprettholde gode familierelasjoner og bevare sosiale nettverk
• forhindre overbelastning av omsorgsyter(e)
• gi omsorgsyter nødvendig og regelmessig fritid og ferie, mulighet til yrkesaktivitet, familieliv
og delta i samfunnsaktiviteter
• gi trygghet og kontinuitet
• gi den enkelte mulighet til å bo lengst mulig hjemme

Hva som forventes av søker
• Medbringer nødvendige legemidler og oppdatert legemiddelliste
• Medbringer nødvendig medisinsk engangsutstyr
• Medbringer hensiktsmessige klær og personlige artikler som er merket med navn
• Private eiendeler medbringes på eget ansvar. Det anbefales ikke å ta med større pengebeløp
eller verdisaker
• Krav om privat forsikring på høreapparat og tannprotese
Hva som kan forventes av kommunen
• Tjenesten yter døgnkontinuerlig tilsyn og pleie
• Den enkeltes behov for tjenester blir fortløpende evaluert

Andre opplysninger
• Kommunen skal ha tilbud om avlastningstiltak til personer og familier som utfører særlig
tyngende omsorgsarbeid
• Både omsorgsyter og den som mottar omsorgen kan søke om avlastning
• Avlastningsopphold i sykehjem/omsorgsbolig med heldøgns bemanning kan tildeles inntil 14
dager av gangen
• Dersom søker har hjemmetjenester, skal pasientplan følges
• Privat tøy blir bare unntaksvis vasket ved kommunalt vaskeri
• Et avlastningsopphold er ikke forskuttering av langtidsopphold
• Kommunen er ikke erstatningsansvarlig for private eiendeler, herunder høreapparat og
tannprotese

Betaling for tjenesten
Det er ikke egenbetaling for denne tjenesten.

Lovgrunnlag
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-6, punkt 3.
Lov om pasient- og brukerrettigheter
Omsorgslønn. Rundskriv I-42/98
 

Definisjon
Omsorgsstønad skal gjøre det mulig for private omsorgspersoner å opprettholde omsorgsarbeidet for
sine nærmeste. Ordningen omfatter både omsorgsyter uten omsorgsplikt og foreldre som har
omsorgsplikt for sine mindreårige barn/ andre.
Både omsorgsyter og den som mottar omsorgen kan søke om omsorgsstønad.

Formål
Hovedformålet med omsorgsstønadsordninga er å bidra til best mulig omsorg for de som trenger
hjelp i dagliglivet og å gjøre det mulig for private omsorgsytere å holde fram med omsorgsarbeidet.
Hva som forventes av søker
• Søker hjelpestønad hos NAV, og melder fra til kommunen når vedtak om hjelpestønad
foreligger
• Er forpliktet til å melde alle endringer vedrørende omsorgsmottaker og egen situasjon til
aktuell kommunal enhet
Kriterier for tildeling
Tjenesten kan være aktuell dersom omsorgsarbeidet er særlig tyngende;
• er mer omfattende og/eller fysisk/psykisk belastende enn «vanlig»
• innebærer mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvn
• er vedvarende
• fører til sosial isolasjon, mangel på ferie og/eller fritid
• det ytes omsorg for mer enn en person
• omsorgsyter har egne helseproblemer
• familiens helhetssituasjon
• ligger på et forsvarlig nivå i forhold til behov som skal dekkes
• er det beste for den som har behov for hjelp
• er det økonomisk best formålstjenlige for kommunen

Dette gjelder nødvendige omsorgsoppgaver som:
• stell/pleie/personlig hygiene
• på/avkledning
• forflytning/ trening
• toalettbesøk
• renhold/ klesvask
• måltider/tilrettelegging
• hjelp til å spise
• omsorgsbehov grunnet betydelige atferdsmessige avvik
• behov for tilstedeværelse/ tilsyn

Det er ingen øvre aldersgrense for å motta omsorgsstønad, men for å sikre at den som trenger
omsorg får dekket sine behov, må kommunen i hvert enkelt tilfelle vurdere om søker er i stand til å gi
forsvarlig omsorg og at det er dennes innsats som er best og nødvendig for mottaker.
Siden foreldre har omsorgsplikt for sine mindreårige barn, vil det bare være aktuelt med
omsorgsstønad dersom omsorgen klart overstiger vanlig omsorg for barn på samme alder.
Omsorgsstønadsordninga tar ikke sikte på å gi de som har tyngende omsorgsarbeid full lønn for hver
time de arbeider. Kommunen avgjør hvor mange timer de skal gi omsorgsstønad for. Dette skal
fastsettes etter en individuell vurdering.
Inntektstap er ikke et vilkår for å få omsorgsstønad. Kommunen skal ikke ta hensyn til økonomien til
søker i vurderingen av en søknad om omsorgsstønad.
Dersom den som trenger omsorg får hjelpestønad til tilsyn og pleie, kan kommunen ta hensyn til
dette ved utmåling av omsorgsstønad. Verken hjelpestønad eller omsorgsstønad vil gi full betaling for
det omsorgsarbeidet søkeren faktisk utfører.

Hva som kan forventes av kommunen
• Ved vurderingsbesøk skal det informeres om hjelpestønad/forhøyet hjelpestønad fra NAV,
eventuelt henvises til lokalt NAV-kontor

Andre opplysninger
• Behandling av søknader skjer fire ganger årlig.
• Innvilget omsorgsstønad gjelder fra søknad er mottatt i kommunen
• Vedtaket er tidsbegrenset
• Ved innvilgelse tildeles som hovedregel minimum 3 timer, maksimalt 35 timer per måned
• Det inngås avtale om tildeling av omsorgsstønad mellom kommunen som oppdragsgiver og
den som utfører omsorgsarbeidet
• Avlønning skjer etter til enhver tid gjeldende lønn som assistent uten ansiennitet
• Returnerer undertegnet avtale til kommunen påført etterspurte opplysninger. Lønn
utbetales ikke før undertegnet avtale foreligger

Betaling for tjenesten
Det er ikke egenbetaling for denne tjenesten.

Lovgrunnlag
• Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) §§ 3-1, 3-2 og
3-2 a.
• Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 e.
• Boligsosial lov § 8 og § 9.
• Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.
• Husleieloven § 11-1.
• Kommunale forskrifter og retningslinjer for tildeling av bolig.

Definisjon
Omsorgsbolig er en fellesbetegnelse på boliger tilrettelagt for helse- og omsorgstjenester utenfor
institusjon. Boligen er tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede og fysisk tilrettelagt slik at
beboer med omfattende behov for tjenester skal kunne motta heldøgns helse- og omsorgstjenester.
Boligen er utformet som en selvstendig bolig eller som en enhet i fellesskapsbolig med fellesareal.
Med bofellesskap forstås en gruppe omsorgsboliger der privatenheten er delvis selvstendig med
kjøkken/tekjøkken, stue, soverom og bad. Disse ligger i tilknytning til fellesareal med kjøkken og stue.
Det er i fellesarealene de fleste aktivitetene foregår, blant annet felles måltider.
Et bokollektiv er en gruppe omsorgsboliger med begrensede private arealer. Alle arealer utenom
privat stue/soverom og bad er felles for alle beboerne. Aktivitetene foregår i fellesarealene, ev. også
felles måltider.
Samlokaliserte boliger er en fellesbetegnelse på selvstendige boliger som er integrert «under samme
tak» med egen personalbase. Det er tilgjengelig personale som kan kontaktes ved behov. Beboerne
har egen husholdning.

For alle boformer gjelder:
• Ut fra behov kan det søkes om kommunale helse- og omsorgstjenester
• Tilstedeværelse av personell kan variere fra noen timer per døgn til heldøgns bemanning.
Dette avhenger av beboere og bistandsbehov

Formål
Boformen skal bidra til trygghet, mestring og fellesskap for beboeren, jf. helse- og
omsorgstjenesteloven § 1-1 og § 3-1 tredje ledd.

Hva som forventes av søker
• Følge inngått husleieavtale, jf. husleieloven § 11-1.
• Være mottaker av, eller kunne få tildelt, nødvendige helse- og omsorgstjenester etter individuell
vurdering, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 e.
Kriterier for tildeling:
Dersom tjenesten er aktuell:
Tildeling skjer etter en individuell helse- og omsorgsfaglig vurdering, jf. helse- og omsorgstjenesteloven §
3-2 a. Søker må:
• Ha folkeregistrert adresse i kommunen.
• Ha behov for en bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, jf. pasient- og
brukerrettighetsloven § 2-1 e.
• Ha en langvarig og vedvarende funksjonssvikt som medfører behov for omfattende helse- og
omsorgstjenester.
• Ha et bistandsbehov som tilsier at bofellesskap, bokollektiv eller samlokalisert bolig med
bemanning er nødvendig for å sikre forsvarlige tjenester.
• Ikke kunne ivaretas i nåværende bolig, selv med tilrettelegging og tjenester i hjemmet, jf.
boligsosial lov § 8.

Opphør av botilbud
Botilbudet kan ikke opprettholdes dersom:
• Beboers behov for helse- og omsorgstjenester utvikler seg slik at forsvarlig oppfølging ikke lenger
kan gis i boligen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1.
• Beboeren ikke lenger har behov for heldøgns tjenester eller tilrettelagt bolig, jf. pasient- og
brukerrettighetsloven § 2-1 e.

Hva som kan forventes av kommunen
• Helse- og omsorgstjenester tildeles ut fra individuell vurdering
• Tjenestene ytes av tilstedeværende personell og/ eller personel fra den ordinære
hjemmetjenesten
• Tilstedeværende personellet skal følge opp funksjonsendringer

Andre opplysninger
• Ved behov for legetjenester, skal beboer benytte egen fastlege, jf. fastlegeforskriften.
• Det inngår ikke vaktmestertjenester i den enkelte bolig.
• Beboeren har ansvar for egen husholdning og personlige innkjøp, om ikke andre avtaler gjelder
som foreksempel mat abonnement.

Betaling for tjenesten
• Beboer inngår husleiekontrakt med kommunens eiendomsavdeling eller annen utleier
kommunen har avtale med, jf. husleieloven § 11-1.
• Det betales husleie samt egenandel for eventuelle helse- og omsorgstjenester i henhold til
forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.
• Medisiner, apotekvarer og øvrige personlige utgifter dekkes av den enkelte.
• I enkelte boliger med bemanning kan det påløpe ekstra kostnader for fellestjenester, i tråd med
kommunens betalingssatser og vedtatte gebyrregulativer.

Lovgrunnlag
Lov om pasient- og brukerrettigheter § 2-1 d
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 punkt 6, bokstav b og § 3-8.

Definisjon
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ organisering av ordinære tjenester for søkere
som er avhengig av praktisk og/eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål i og utenfor
hjemmet på grunn av sykdom, skade, lidelser eller nedsatt funksjonsevne.
De tjenestene som bruker har rett til å få organisert som BPA, er personlig assistanse, herunder
praktisk bistand, opplæring og støttekontakt. I tillegg avlastning for foreldre med hjemmeboende
barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Det er innholdet i og formålet med bistanden personen
har behov for, som vil være avgjørende for om personens tjenestebehov gir grunnlag for rett til BPA.
Prinsipper for administrering av BPA er beskrevet i Rundskriv I-20/2000,Rundskriv I-15/2005 og
Rundskriv I-4/2024. Rettighetsfesting for brukerstyrt personlig assistanse (BPA) 1-9/2015.
Opplæringshåndbok brukerstyrt personlig assistanse BPA IS-2313.
Små barn vil være helt ute av stand til å utøve brukerstyring selv, og må representeres av
foreldre/verge. Tilsvarende må vanligvis også personer over 18 år som har omfattende kognitiv
funksjonsnedsettelse representeres fullt ut av verge når det gjelder brukerstyringen.

Formål
Tjenesten skal ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser og bidra til å gjøre vedkommende mest mulig
selvhjulpen ift. egenomsorg og dagliglivets gjøremål.

Hva som forventes av søker/arbeidsleder i kommunale tiltak
• Følge opp inngått samarbeidsavtale
• Har ansvaret for den daglige driften av ordningen, herunder for organisering og innhold i
tjenesten i henhold til vedtak
• Deltar på arbeidslederkurs
• Oppfyller sine forpliktelser i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser
• Ansetter ansatte i samarbeid med arbeidsgiver, og gir nødvendig opplæring og mulighet for
å utvikle seg i jobben
• Leier inn vikarer ved sykdom og ferieavvikling
• Sørger for et godt og forsvarlig arbeidsmiljø, jf Arbeidsmiljøloven
• Sørger for at ansatte har en forutsigbar arbeidshverdag
• Planlegger arbeidstiden ved å utarbeide turnus/arbeidsplan innenfor vedtakets rammer og
gjeldende lov- og avtaleverk
• Holder regnskap med timeforbruket i vedtaksperioden
• Utarbeider arbeidsbeskrivelse som er detaljert nok til at ansattene kan utføre oppgavene
etter hensikten
• Melder fra til kommunen dersom bruker i perioder ikke har behov for å benytte BPA, for
eksempel ved innleggelse i sykehus eller annen institusjon
• Sikre at arbeidsforholdene er i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser.
• Tilrettelegge for et forsvarlig arbeidsmiljø, inkludert trygg og helsemessig forsvarlig
arbeidssituasjon for ansatte.
• Sikre at ansatte har rettferdige arbeidsvilkår i tråd med gjeldende lover og avtaler.
• Følge opp arbeidsrelaterte utfordringer, herunder konflikthåndtering og
arbeidsfordeling.
• Holde seg oppdatert på eventuelle regelendringer som påvirker BPA-ordningen.
• Ved behov, be om eller ta imot veiledning fra kommunen eller leverandøren om
arbeidslederrollen.
• Kommunen dekker ikke utgifter til ansatters flyreiser, opphold eller andre
reisekostnader i forbindelse med fritidsreiser, da BPA er en tjeneste for daglige
nødvendige gjøremål, ikke ferie eller fritidsaktiviteter.

Hva som forventes av kommunen
• Kommunen fører tilsyn med både kommunale og eksterne BPA-ordninger.
• Sikre at arbeidsmiljølovens bestemmelser følges i BPA-ordningen.
• Påse at arbeidslederrollen ivaretas på en forsvarlig måte.
• Kontrollere at tjenestemottakeren får den bistanden vedkommende har rett på.
• Ivareta arbeidstakernes rettigheter og sikre at det ikke oppstår uforsvarlige
arbeidsforhold.

Kriterier for tildeling
Tjenesten kan være aktuell dersom søker:
• har et langvarig og omfattende behov for personlig assistanse og/eller avlastning for barn
• behov ut over to år
• BPA tildeles ved stort tjenestebehov, normalt 32 timer per uke. Ved behov mellom 25 og 32 timer må
kommunen vurdere kostnadseffektivitet. BPA kan unntaksvis vurderes ved lavere timetall
• er i stand til å påta seg arbeidslederrollen eller, grunnet kognitiv funksjonsnedsettelse, kan få
bistand til dette via verge eller personer som har fullmakt fra søker selv

Tjenesten er ikke aktuell dersom
• arbeidsleder ikke fyller arbeidslederrollen
• brukerstyringen ikke er reell
• det ikke er mulig å sikre forsvarlig tjenesteyting og forsvarlige arbeidsforhold, selv om bruker
fyller vilkårene etter rettighetsbestemmelsen

Hva som forventes av leverandør – både kommunal og ekstern
• Arbeidsleder settes i stand til å utføre sin rolle som arbeidsleder og dokumenterer dette
• Arbeidsgiver (enten kommunen eller en ekstern leverandør) har det juridiske ansvaret for ansettelsesforholdet til ansattene.

Dette inkluderer:
• Lønn, arbeidstid og ferierettigheter: Sikre at ansatte mottar lønn i tråd med
gjeldende tariffavtaler og lovverk.
• HMS og forsvarlig arbeidsmiljø: Sørge for at BPA-ordningen følger
arbeidsmiljølovens krav, inkludert tilrettelegging for et trygt og inkluderende
arbeidsmiljø.
• Nærstående bør som hovedregel ikke ansettes som BPA-ansatter for å sikre at
pårørende kan ivareta sin rolle uten arbeidsgiveransvar.

Andre opplysninger
• BPA tildeles normalt ikke for den tid tjenestemottakeren er i barnehage, på skole, arbeid
mv.
• Dersom det er punktvise behov for to eller flere tjenesteytere, må bistandsbehovet dekkes i
form av øvrige helse- og omsorgstjenester fra kommunen
• Dersom søker har behov for punktvise natt-tjenester, har ikke vedkommende rett til BPA i
dette tidsrommet. Om natten må bistandsbehovet dekkes i form av øvrige helse- og
omsorgstjenester fra kommunen
• Dersom søkers hjelpebehov er slik at det er kontinuerlig behov for flere enn én tjenesteyter,
eller kontinuerlig én-til-én bemanning om natten, vil søker ha rett til å få disse tjenestene
organisert som BPA
• Det inngås samarbeidsavtale mellom kommunen, arbeidsleder eller eventuelt privat aktør
vedrørende tildelt BPA-ordning
• BPA er som hovedregel ikke aktuelt i boliger med fast bemanning, men kan vurderes i
særskilte tilfeller

Betaling for tjenesten
• Egenbetaling for tjenesten BPA følger reglene i «Forskrift om egenandel for kommunale
helse- og omsorgstjenester»
• Det beregnes egenbetaling for den delen av tjenesten som omhandler praktisk bistand som
ikke er til personlig stell og egenomsorg
• Satsen fastsettes årlig av kommunestyret og utregnes individuelt på bakgrunn av
husholdningens samlede årlige inntekt

Lovgrunnlag
Pasientrettighetsloven § 1-3
Helsepersonelloven § 3

Definisjon
Barnebolig er et bo- og tjenestetilbud for barn som har svært alvorlige funksjonsnedsettelser,
omfattende atferdsutfordringer, eller av andre årsaker, har et omfattende omsorgs- eller
oppfølgingsbehov, og det som følge av dette er et behov for at barnet bor fast utenfor
foreldrehjemmet.

Formål
Formålet med en barnebolig er å tilby et trygt, stabilt og omsorgsfullt miljø for barn og unge som ikke
kan bo hjemme. Dette innebærer langsiktig omsorg, tilpasset hvert barns individuelle behov og til
barnets beste.
Barnebolig skal sikre barn og unge nødvendige helse og omsorgstjenester, og gi barnets
omsorgspersoner den hjelp de trenger ut fra en totalvurdering for hva som er barnets og familiens
beste.

Hva som forventes av søker
• Det inngås skriftlig omsorgsavtale med kommunen
• Barnetrygd overføres til kommunen

Kriterier for tildeling
• Det skal være forsøkt ulike hjelpetiltak i hensikt å avlaste foreldre/foresatte som
omsorgsgivere, herunder døgnavlastning
• Det skal være forsøkt døgnavlastning med gradvis tilbakeføring til hjemmet
• Det skal foreligge en spesialistvurdering som konkluderer at seperasjon fra foreldre/foresatte
er til det beste for barnet
• Det skal foreligge en vurdering fra barnevernstjenesten om at det ikke foreligger
omsorgssvikt
• Det skal være tverrfaglig enighet om at alle mulige tiltak er forsøkt, og at det er til barnets
beste at kommunen overtar den daglige omsorgen
• Omsorgs- eller oppfølgingsbehov er så omfattende at tjenesten må gis i barnebolig på grunn
av
− særlig stort behov for helse- og omsorgstjenester
− svært alvorlige funksjonsnedsettelser og/eller omfattende atferdsutfordringer
− komplekse og sammensatte hjelpebehov

Hva som kan forventes av kommunen
• Ivaretar barnet med omsorg, opplæring, fritidsaktiviteter mv.

Andre opplysninger
• Der det er mulig, skal barnet høres før beslutning om barnebolig blir tatt
• Når barnet bor i barnebolig, ivaretas omsorgen for barnet av ansatte i boligen
• Barnets foreldre har foreldreansvaret, mens kommunen ivaretar den daglige omsorgen for
det enkelte barn på vegne av foreldrene. Kommunen må derfor sørge for en tydelig
ansvarsavklaring med foreldrene gjennom en signert omsorgsavtale
• Individuell plan kan være et aktuelt verktøy for tjenestene, omsorgspersoner og
tilsynsmyndighetene for å verifisere at ansvar og oppgaver er avklart og tydelig plassert
• En barnebolig kan være et tilbud for ett eller flere barn

Betaling for tjenesten
Foreldrene skal ikke betale for opphold i barnebolig, men hvis barnet eller ungdommen selv har en
inntekt, kan kommunen kreve egenbetaling fra barnet eller ungdommen etter nærmere regler.

Lovgrunnlag
• Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c
• Forskrift om vederlag for opphold i institusjon
• Forskrift om en verdig eldreomsorg
• Kommunal forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig med heldøgns tjenester

Definisjon
Langtidsopphold i sykehjem er kommunens høyeste omsorgsnivå og gis ved behov for heldøgns helse og
omsorgstjenester, der ingen andre tjenester anses tilstrekkelige. Vedtak om langtidsopphold er et
enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan påklages.
• Rehabilitering/habilitering
• Utredning/behandling
• Annet
− midlertidig dekking av hjelpebehov
− lindrende/palliativt opphold

Formål
Sikre nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, inkludert pleie, medisinsk oppfølging og
behandling
• Systematisk kartlegging av funksjon og bistandsbehov
• Bidra til at søker kan gjenvinne og/eller bedre funksjon og mestring for økt selvstendighet og
livskvalitet, for å kunne bo lengst mulig i eget hjem
• Pleie og omsorg ved livets slutt

Hva som forventes av søker
• Det forventes at søker deltar aktivt til å nå sine mål ut fra sine forutsetninger
• Medbringer nødvendig personlige artikler
• Medbringer hensiktsmessige klær og skotøy (må merkes)
• Private eiendeler medbringes på eget ansvar (det anbefales ikke å ta med større pengebeløp
eller verdisaker)
• Høreapparat og tannprotese må være privat forsikret

Kriterier for tildeling
Tjenesten kan være aktuell dersom det er faglig vurdert at tjenesten ikke kan gis i hjemmet.
Tidsbegrensede opphold:
• Rehabilitering/habilitering kan innvilges når søker:
− har et rehabiliteringspotensiale og kan nyttiggjøre seg oppfølging
− har behov for en periode med intensiv/målrettet rehabilitering og det er faglig vurdert at
tjenesten ikke kan gis i hjemmet
− har behov for tverrfaglig oppfølging der det jobbes tett og samordnet i forhold til søkers
målsetninger
• Utredning/behandling kan innvilges når søker har behov for:
− etterbehandling eller opptrening etter sykehusopphold, pleie ved kronisk sykdom eller har spesielle sammensatte behov
− observasjon, utredning, kartlegging av funksjonsnivå for tilrettelegging av
hjemmesituasjon
− observasjon og oppfølging i forbindelse med medisinering

 Annet kan være:
− opphold i påvente av kommunal rehabilitering eller i påvente av plass ved annen
opptreningsinstitusjonpleie og omsorg ved livets slutt

Hva som kan forventes av kommunen
• Det vil bli gitt hjelp til planlegging og tilrettelegging ved eventuell utskriving til hjemmet
• I samarbeid med søker utarbeides tiltaksplaner for at søker skal kunne nå sine mål
• Kommunen dekker medisiner under oppholdet, med mindre annet er avtalt med søker eller
lege

Andre opplysninger
• Lengden på oppholdet vil være individuelt
• Kommunen er ikke erstatningsansvarlige for eventuelt bortkommet tøy, andre private
eiendeler, høreapparat, tannprotese mv. under oppholdet
• Privat tøy blir bare unntaksvis vasket ved kommunalt vaskeri
• Det vil bli gitt hjelp til kontakt med helsetjeneste og tannhelsetjeneste ved behov
• Gjelder spesielt rehabilitering/habilitering:
− Det utføres en individuell tverrfaglig kartlegging og utarbeides en rehabiliteringsplan med
kortsiktige og langsiktige mål
− Rehabiliteringen foregår gjennom hele døgnet i naturlige sammenhenger med fokus på
dagliglivets aktiviteter og hva som er viktig for søker
− Det kan foretas hjemmebesøk tidlig i oppholdet for å kartlegge og tilrettelegge bolig
− Tverrfaglig samarbeid for å sikre god overgang til hjemmet med eventuelle tjenester

Betaling for tjenesten
Vederlag for oppholdet kreves i henhold til «Forskrift om egenandel for kommunale helse- og
omsorgstjenester» § 4. (lenke)

Lovgrunnlag
• Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c
• Forskrift om vederlag for opphold i institusjon
• Forskrift om en verdig eldreomsorg
• Kommunal forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig med heldøgns tjenester

Definisjon
Langtidsopphold i sykehjem er kommunens høyeste omsorgsnivå og gis ved behov for heldøgns helseog
omsorgstjenester, der ingen andre tjenester anses tilstrekkelige. Vedtak om langtidsopphold er et
enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan påklages.

Formål
Sikre nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, inkludert pleie, medisinsk oppfølging og
behandling, i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a.
 

Hva som forventes av søker
• Medbringer nødvendige personlige eiendeler, merket privat tøy og hensiktsmessige klær.
• Høreapparat og tannprotese bør forsikres privat, da kommunen ikke er ansvarlig for tap av
private eiendeler.
• Anbefales å unngå større kontantbeløp og verdisaker.
 

Kriterier for tildeling
Langtidsopphold kan tildeles dersom:
• Søkers totale omsorgsbehov kan ikke ivaretas forsvarlig i hjemmet, selv med hjemmetjenester
eller nettverk.
• Alternative tjenester, som omsorgsbolig eller korttidsopphold, er vurdert og funnet
utilstrekkelige.
• Søker har behov for palliativ behandling ved livets slutt.

Spesialavdeling kan være aktuelt ved:
• Kompleks sykdomstilstand.
• Behov for skjerming pga. kognitiv svikt eller demens med utfordrende atferd.
Hva som kan forventes av kommunen
• Sikre årlig medisinsk kontroll og nødvendig helsehjelp.
• Tilrettelegge for meningsfulle aktiviteter i samsvar med forskrift om en verdig eldreomsorg.

Andre opplysninger
• Tildelt plass kan være i hvilken som helst institusjon kommunen disponerer.
• Pasient/bruker må akseptere tildelt langtidsplass selv om den ikke er i hjemkommunen, dersom
dette er vurdert som nødvendig basert på helsefaglige behov, jf. pasient- og
brukerrettighetsloven § 2-1 e.
• Tilbud om tannhelsetjeneste.
• Pasienten dekker egenandel for transport til eksterne helsetjenester.
• Pårørende forventes å følge til tannlege/sykehus ved behov.
• Kommunen er ikke økonomisk ansvarlig for tapt eiendom.
• Privat tøy kan vaskes av kommunalt vaskeri.
• Langtidsopphold er varig, men beboer kan flytte ut etter eget ønske og må søke på nytt ved
senere behov.

Samboergaranti
Ektefeller eller samboere som ønsker å bo sammen, skal få mulighet til det, selv om bare én har vedtak
om langtidsplass. Den andre må søke korttidsopphold og ha behov for helse- og omsorgstjenester.
Samboergaranti er ikke en ubetinget rettighet, men kommunen skal legge til rette for dette. Dersom
samboerskap anses uforsvarlig for tjenestemottakeren, øvrige beboere eller institusjonens drift, kan
kommunen avslå søknaden etter en konkret vurdering. Dette er i samsvar med forskrift om en verdig
eldreomsorg.

Venteliste
• Søkere som oppfyller kriteriene, men har forsvarlig alternativ omsorg, settes på venteliste.
• Ved ledig plass prioriteres søker med størst behov etter en individuell vurdering.

Flytting mellom avdelinger eller sykehjem
• Pasienten kan flyttes mellom sykehjem og avdelinger basert på kapasitet og behov, inkludert til
institusjoner i andre kommuner.
• Pasient og pårørende skal høres før flytting.
• Ved behov for skjerming kan pasienten overføres til skjermet avdeling, forbeholdt personer med
kognitiv svikt eller demens med utfordrende atferd.
• Når behovet for skjerming opphører, vurderes flytting til somatisk avdeling.

Betaling for tjenesten
• Vederlag kreves etter forskrift om vederlag for opphold i institusjon, jf. helse- og
omsorgstjenesteloven § 11-2.
• Ved midlertidig fravær kan plassen brukes til korttidsopphold etter avtale med
pasient/pårørende. Pasienten betaler da ikke for langtidsoppholdet og er garantert retur til
plassen etter avtale.