Søk på helse og omsorgstjenester

Egenandel for langtidsopphold i institusjon 2025

Når du bor på institusjon over tid, må du betale en egenandel. Denne beregnes etter regler fastsatt i pasient- og brukerrettighetsloven § 11-2 og forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.

Hvordan beregnes egenandelen?

Egenandelen regnes ut som en prosentandel av dine inntekter:

•  75 % av folketrygdens grunnbeløp (G), etter fratrekk av et fribeløp fastsatt av Stortinget. 
• 85 % av andre inntekter, for eksempel renter og avkastning.
• 63 % av krigspensjoner.

Fradrag før beregning av egenandel:

• Skatt
• Gjeldsrenter
• Eventuelle forsørgelsesbyrder

 Fradrag for boutgifter:
Dersom du har mindre enn 1G ( 124 028kr i 2025) i bankinnskudd, kan du få fradrag for boutgifter i inntil fire måneder etter innleggelse. Du må dokumentere dette med bankutskrift fra alle aktive kontoer.

Betalingsfritak for første måned

Den første måneden i institusjon er gratis, med to unntak:

• Hvis du kommer direkte fra et annet langtidsopphold i en annen kommune.
• Hvis du har hatt over 60 døgn med korttidsopphold i samme kalenderår.

Redusert egenandel ved deling av dobbeltrom

Hvis du mot din vilje blir plassert på dobbeltrom, får du et fradrag på 50 000 kr per år fra 2025.

•  Dette gjelder for både langtidsopphold og korttidsopphold over 60 døgn på dobbeltrom.

Fradrag ved beregning av egenandel

 Forsørgerfradrag
Har du en ektefelle/samboer eller mindreårige barn som bor hjemme, har du rett til fradrag:

• Fradraget skal minst tilsvare det beløpet de ville fått i pensjon fra folketrygden hvis du var død.
• Dersom ektefelle/samboer har egen inntekt eller pensjon, reduseres fradraget.
• Halvparten av eventuelle tilleggspensjoner (for eksempel KLP eller Statens pensjonskasse) trekkes også fra.

Fradrag for boutgifter
Hvis du trenger tid til å selge, overdra eller leie ut boligen, kan du søke om fradrag for husleie, strøm, forsikring og kommunale avgifter.

• Langtidsopphold: Fradraget gis i inntil tre måneder, men kan utvides i spesielle tilfeller.
• Korttidsopphold over 60 døgn: Fradraget er ikke tidsbegrenset.
• Ingen fradrag for sekundærbolig.

Årlig etteroppgjør

• Hvert år kontrollerer kommunen om du har betalt riktig egenandel.
• Hvis du har betalt for mye, får du penger tilbake.
• Hvis du har betalt for lite, må du betale mellomlegget.

Mer informasjon finner du her : Etteroppgjør sykehjemsplass

Søknad om fritak eller redusert egenandel

Hvis du har lav inntekt eller høye personlige utgifter, kan du søke om fritak eller reduksjon av egenandelen.

Gyldig dokumentasjon må legges ved, for eksempel:

• Kvitteringer
• Bankutskrifter
• Kontrakter

Søknadsskjema får du ved henvendelse til Servicekontoret.

Klage på vedtak om egenandel

Dersom du mener at egenandelen er feilberegnet, kan du klage.

• Frist: Klagen må sendes innen 4 uker etter at du har mottatt vedtaket.
• Kommunen vurderer klagen på nytt.
• Hvis vedtaket opprettholdes, sendes saken til Statsforvalteren.

Spørsmål om faktura eller betaling?

Økonomisk saksbehandler har telefontid:
Tirsdag og torsdag kl. 10:00–14:00

Lovbestemt betaling - les mer på helsenorge.no

Egenandel for langtidsopphold i institusjon beregnes etter fastsatte prosent-andeler av følgende inntekter:

• 75% av folketrygdens grunnbeløp (med fratrekk av et fribeløp fastsatt av Stortinget). 
• 85% av andre inntekter (renter og andre avkastinger). 
• 63% av krigspensjoner 

Skatt, gjeldsrenter, og evt. forsørgelsesbyrde skal fratrekkes før egenandelen fastsettes. Det gis fradrag for egne boutgifter med inntil 4 måneder til de med bankinnskudd lavere enn 1G ( 118 620,- kr) ved innleggelse. Dette må dokumenteres med oversikt over innestående på alle aktive kontoer fra bank. 

Betalingsfritak for første måned i langtidsopphold

Beboer skal ikke betale egenandel for den første måneden av oppholdet, med to unntak:

1. Dersom beboer kommer direkte fra langtidsopphold i annen kommune.
2. Dersom beboer har hatt over 60 døgn korttidsopphold samme kalenderår.

Deling av dobbeltrom

Dersom du uten å ønske det, blir lagt på dobbeltrom skal det trekkes fra et fribeløp på 48 300,- kroner i året (2024).

Dette gjelder alle langtidsopphold og korttidsopphold over 60 døgn på dobbeltrom

Betalingsfritak for første måned i langtidsopphold

Beboer skal ikke betale egenandel for den første måneden av oppholdet, med to unntak:

1. Dersom beboer kommer direkte fra langtidsopphold i annen kommune.
2. Dersom beboer har hatt over 60 døgn korttidsopphold samme kalenderår.

Fradrag i grunnlaget for beregning

• Forsørgerfradrag

Som hovedregel gjøres det fradrag i egenandelen dersom beboer har hjemmeboende ektefelle/samboer eller mindreårige barn som bor hjemme.

Fradraget skal minst tilsvare de brutto pensjonsytelser som ektefelle/samboer eller barn ville fått fra folketrygden dersom beboer var død.

Fradraget blir redusert dersom ektefelle/samboer eller barn har egen arbeidsinntekt eller mottar pensjon fra folketrygden.

Det blir også gitt fradrag av halvparten av brutto pensjonsytelser som kommer i tillegg til ordinær folketrygdytelse. Eksempel på dette er tjenestepensjon (KLP, Statens pensjonskasse) og andre private pensjonsordninger.

• Fradrag for boutgifter

Det kan etter skjønnsmessig vurdering innvilges tidsavgrenset fradrag for boutgifter slik at tidligere bolig kan selges/overdras/utleies. Med boutgifter menes faste dokumenterte utgifter til bolig som husleie, strøm, forsikring og kommunale avgifter.

Fradraget beregnes fra første oppholdsdag i langtidsoppholdet, og er gjeldende i inntil tre måneder dersom det ikke foreligger særskilte årsaker til å gi et utvidet fradrag.

For korttidsopphold over 60 døgn er ikke boligfradraget tidsavgrenset.

Det gis ikke fradrag for utgifter knyttet til sekundærbolig.

Årlig etteroppgjør

Faktiske inntekter og utgifter skal ligge til grunn for fastsettelse av egenandel for opphold i institusjon/sykehjem. Kommunen foretar årlig etteroppgjør av alle vederlagene for å kontrollere at de er riktig beregnet. Resultatet av etteroppgjøret utsendes til alle beboere. Viser etteroppgjøret at beboer har betalt for mye eller for lite i egenandel, vil kommunen utbetale eller innkreve mellomlegget. Mer informasjon om fastsettelse- og etter oppgjør av egenandel, finnes i egen brosjyre om egenandel for opphold i institusjon/sykehjem.

Søknad om fritak/reduksjon av egenandel

Den som har særlig lave inntekter, eller forholdsvis store utgifter, kan søke om helt eller delvis fritak for helse– og omsorgstjenester. Fritak gis i hovedsak av økonomiske hensyn. Men kan også gis til personer med store utgifter til personlige behov. Alle søknader må vedlegges gyldig dokumentasjon som viser inntekter og utgifter. Som gyldig dokumentasjon regnes kvitteringer, bankutskrifter, kontrakter ol. Søknadsskjema fås ved henvendelse til Servicekontoret.

Adgang til å klage på vedtak om egenandel

Dersom du mener at egenandelen er satt for høyt, eller bygger på uriktig grunnlag kan vedtaket påklages. Klage krever at vedtaket gjennomgås på nytt. Dersom vedtaket opprettholdes, vil saken oversendes Fylkesmannen for videre behandling. Klage må fremsettes innen 4 uker etter at vedtaket er mottatt. Nærmere opplysninger om klagebehandling finner du i vår brosjyre «klage og klagebehandling».

Ønsker du å ta kontakt angående faktura eller betaling?
 

Økonomisk saksbehandler har telefontid 10:00-14:00 tirsdager og torsdager. 
 

Ring Servicekontoret på 71 57 40 00.

Definisjon
Lavterskeltilbud er en del av kommunens samlede helse- og omsorgstjenestetilbud som finnes for alle aldersgrupper; barn, unge og voksne. 

Tilbudene er lett tilgjengelig og laget for å senke terskelen for å få hjelp, slik at personer som trenger støtte, råd eller bistand kan få det uten at de trenger å
oppfylle spesifikke kriterier eller gjennomgå en omfattende vurdering først.

Tilbudene varierer fra kommune til kommune, og kan bestå av:
• Helsestasjon for unge
• Familieveiledning/familieterapeut
• Frisklivsentral
• Individuell oppfølging i form av enkeltsamtaler/individuell samtaleterapi mv
• Aktiviteter i gruppe
• Kreftkoordinator
• Oppfølging psykisk helse og rus
• Demenskoordinator
• Ledsagerbevis

Innhold i tilbudene kan være:
• Kartlegging og utredning
• Behandling og oppfølging med samtaler
• Sosial trening og veiledning
• Kurs, opplæring, råd og veiledning
• Koordinering av tjenester
• Tverrfaglig samarbeid
• Aktivitet og arbeidstiltak
• Tilbud til pårørende eller andre nærstående personer som er berørt av en annens psykiske utfordringer eller rusutfordringer

For mange vil det være en forbigående fase i livet hvor de har kortvarig behov for å benytte seg av
slike tilbud, mens det for andre, med mer omfattende behov, kan være et første kontaktpunkt med
helse- og omsorgstjenesten. Se den enkelte kommunes nettside for hvilke lavterskeltilbud som tilbys.
 

Formål
Lavterskeltilbud skal gjøre det lettere å søke hjelp tidlig, før problemene blir for store eller vanskelige
å håndtere. De bidrar til forebygging og tidlig innsats, noe som kan redusere behovet for mer
omfattende tiltak.

Hva forventes av søker
• Lavterskeltilbud bør være førstevalg når behov for tjenester oppstår, og at vedkommende benytter familie, nettverk, frivillige lag og organisasjoner så langt det er mulig før det blir søkt om bistand/ander tjenester
• Avtaler overholdes og det gis beskjed ved fravær
• Bidrar ut fra egne forutsetninger
• Benytter tilbakemeldingsverktøy etter samtaler
 

Definisjon
Fysioterapi er en helsefremmende, forebyggende og re-/habiliterende tjeneste. Den innebærer blant annet forebygging og behandling av skader og sykdommer som gir smerter og/eller nedsatt funksjon i muskel- og skjelettsystemet.
 

Formål
• Fremme aktivitet, mestring og selvstendighet
• Sette søker i stand til å utvikle, gjenvinne eller opprettholde funksjonsnivå
• Smertemestring
 

Hva som forventes av søker
• Bidrar aktivt til å formulere mål for treninga
• Deltar aktivt ut fra sine forutsetninger
 

Kriterier for tildeling

Tjenesten kan være aktuell dersom søker har utfordringer som påvirker dagliglivet og evnen til selvstendighet som følge av:
• forsinket utvikling og/eller motoriske vansker
• at en har eller står i fare for sykdom og/eller funksjonstap
• ervervet skade og/eller smerter
• sammensatte behov der tverrfaglig oppfølging er nødvendig (rehabilitering/ habilitering)
• fysiske og/eller psykiske helseutfordringer
 

Hva som kan forventes av kommunen
• Tjenesten tildeles etter faglig vurdering av alvorlighetsgrad og tiltakets nytte basert på kommunal prioriteringsnøkkel
 

Andre opplysninger
• Søker/pårørende kan selv ta direkte kontakt med tjenesten
• Kartlegging og vurdering skjer ved oppstart av tjenesten, og underveis for å følge med på søkers funksjon, samt evaluere tiltak og måloppnåelse. Dette kan skje på institutt, i helsehus, hjem, nærmiljø, barnehage, skole og arbeidsplass mv.

 Oppfølging kan bestå av:
− råd og veiledning om fysisk aktivitet og stimulering
− opptrening og behandling enten individuelt eller i gruppe
− opplæring og veiledning av søker, pårørende eller samarbeidspartnere
− bistand med å søke på enkelte tekniske hjelpemidler og gi opplæring i disse
• Tjenesten gis på dagtid på hverdager
• Tjenesten kan bli endret eller opphøre som følge av endringer i behov
 

Den enkelte fysioterapeut har et selvstendig behandleransvar (Rundskriv I-7/2017)
 

Betaling for tjenesten
• Det er ingen egenbetaling for denne tjenesten fram til fylte 16 år
• Fra 16 år er det egenandel på behandling til frikortgrensen er nådd

Lovgrunnlag
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2, andre ledd, samt § 3-3.

Definisjon
Ergoterapi er en helsefremmende, forebyggende og re-/habiliterende tjeneste. Tjenesten fokuserer på menneskers ressurser når det er et gap mellom helse og hverdagens krav ved å tilrettelegge i aktiviteter, gi råd og veiledning.

Formål
• Fremme aktivitet, deltagelse, selvstendighet og mestring
• Sette søker i stand til å utvikle, gjenvinne eller opprettholde funksjonsnivå

Hva som forventes av søker
• Bidrar aktivt til å formulere mål
• Deltar aktivt ut fra sine forutsetninger

Kriterier for tildeling
Tjenesten kan være aktuell for søker som:
• har behov for tilrettelegging ved oppstart i barnehage og i en overgangsfase mellom barnehage og skole
• har forsinket utvikling
• har syn- eller hørselsvansker
• har somatiske, fysiske og/ eller psykiske helseutfordringer som har utfordringer med kommunikasjon og kognisjon
• brått eller gradvis har fått utfordringer med hverdagsaktiviteter
• har skade, sykdom eller smerter som påvirker dagliglivet
• har behov for arbeidsrettet rehabilitering
• har behov for tilrettelegging og/eller opptrening i en overgangsfase etter endt
sykehusopphold, rehabilitering eller korttidsopphold

Hva som kan forventes av kommunen
• Tjenesten tildeles etter faglig vurdering av alvorlighetsgrad og tiltakets nytte basert på kommunal prioriteringsnøkkel

Andre opplysninger
• Kartlegging og oppfølging skjer der det anses mest hensiktsmessig
• Kartlegging og vurdering skjer ved oppstart av tjeneste og underveis for å følge med på funksjon samt evaluere tiltak og måloppnåelse
• Oppfølging kan bestå av:
− råd og veiledning om hvordan trene/stimulere ferdigheter gjennom praktiske gjøremål
− trening i konkrete aktiviteter for å oppnå mestring
− opplæring og veiledning av søker, pårørende, nærpersoner og ansatte
− bistand med å søke på tekniske hjelpemidler og gi opplæring i disse
− tilrettelegging av fysiske omgivelser i hjem, nærmiljø, barnehage, skole og arbeidsplass mv.
• Tjenestetilbudets tiltak og mål blir fortløpende vurdert og kan bli endret eller opphøre som følge av endringer i behov
• Tjenesten gis på dagtid på hverdager
• Søker/pårørende kan selv ta direkte kontakt med tjenesten

Betaling for tjenesten
Det er ingen egenbetaling for denne tjenesten.

Lovgrunnlag
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2, andre ledd samt § 3-3.

Definisjon
Helse-/mestringsteknologi og hjelpemidler er teknologiske hjelpemidler som skal understøtte og forsterke søkers trygghet, sikkerhet, selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet.
Det tekniske utstyret kan f.eks. gi påminnelse om å ta medisiner, varsle om fall, varsle dersom noen går ut om natten eller om det har oppstått vannlekkasje. Teknologien kan også bidra til at en person lettere kan holde kontakt med venner og familie.
 

Hverdagsteknologi
bidrar til å støtte opp om daglige gjøremål og at hver enkelt får brukt sine ressurser på best mulig måte. 

Eksempel på slik teknologi er smartklokke, robotstøvsuger, smarthusteknologi, styring av lys og varme o.l. 

Målet er å skape en tryggere, enklere og mer selvstendig hverdag for den enkelte. 

Ofte vil det være slik at det er størst utbytte av teknologisk utstyr når en tar det i bruk tidlig. Dette er teknologi den enkelte må anskaffe privat.

Trygghetsskapende teknologier gjør at man kan føle seg trygg og bo hjemme så lenge som mulig. 

Herunder er det løsninger som kan motvirke ensomhet og gi mulighet til sosial kontakt. 

Eksempel på slik teknologi er trygghetsalarm, GPS, videokommunikasjon, dørsensor o.l.

Mestringsteknologi gjør det mulig å mestre egen helse og hverdag. 

Her finnes det løsninger til personer med kroniske tilstander, personer som har behov for opptrening, rehabilitering og vedlikehold. 

Eksempel på slik teknologi er elektronisk medisindispenser, nettbrett med ulike apper og funksjoner o.l.

Helseteknologi gjør det mulig med medisinsk utredning og behandling i hjemmet. 

Eksempel på slik teknologi er medisinsk avstandsoppfølging.

Hjelpemidler kan hjelpe med forflytning, personlig stell og hygiene. Eksempler på hjelpemidler er rullator, rullestol, arbeidsstol, dusjkrakk, dusjstol, toalettforhøyer, toalettstol, støttestang og «søsterhjelp» (løftehjelp).

Formål
• Avhjelpe, erstatte eller kompensere for en funksjonssvikt
• Mestre egen hverdag lengst mulig på ulike arenaer
• Øke trygghet og livskvalitet
 

Hva som forventes av søker
• Anskaffer selv og tar i bruk helse-/mestringsteknologi og hjelpemidler som er allment tilgjengelig
• Lærer seg å bruke nødvendig helse-/mestringsteknologi og hjelpemidler
• Aksepterer bruk av nødvendig helse-/mestringsteknologi og hjelpemidler for å motta helseog omsorgstjenester i hjemmet

Sørger for forsvarlig bruk, enkelt vedlikehold og oppbevaring av helse-/ mestringsteknologi og hjelpemidler lånt av kommunen
 

Kriterier for tildeling
• Har behov for helse-/mestringsteknologi og hjelpemidler utover det som er allment tilgjengelige
• Har kortvarige behov for hjelpemidler (under to år)
• Har midlertidig eller varig funksjonsnedsettelse uavhengig av alder (behov utover to år: NAV)

Hva som kan forventes av kommunen
• Bistand i kartlegging og vurdering i behov for helse-/mestringsteknologi og/eller hjelpemidler
• Bistand i utforming av søknad på helse-/mestringsteknologi og/eller hjelpemidler som er søknadspliktige
• Gir nødvendig informasjon og opplæring i bruk av aktuell helse-/mestringsteknologi og hjelpemidler
• Har et lager av enkelte helse-/mestringsteknologi og/eller hjelpemidler til korttidsutlån
• Har ansvar for vedlikehold og service av kommunale hjelpemidler
• Inn- og utlevering av hjelpemidler
• Montering og demontering av hjelpemidler

Andre opplysninger
• Søker er ansvarlig for riktig bruk, oppbevaring og vedlikehold av de kommunalt utlånte hjelpemidlene
• Ved mislighold kan kommunen rette økonomisk erstatningskrav mot søker
• Det kan søkes om varig utlån av hjelpemidler fra NAV, Hjelpemiddelsentralen i Møre og Romsdal.  

Se informasjon om hjelpemidler fra NAV på www.nav.no/Hjelpemidler

Betaling for tjenesten
• Dersom helse-/mestringsteknologi og/eller hjelpemidler gis som helse- og omsorgstjeneste, er det ingen egenandel
• Egenbetaling for leie av kommunalt hjelpemiddel følger satser vedtatt av kommunestyret

Lovgrunnlag
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2, andre ledd samt § 3-3
Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator § 9
 
 

Definisjon
Koordinerende enhet
Seksjon forvaltning, helse og omsorg er kommunens koordinerende enhet for helse- og omsorgstjenester

Koordinator
For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her, skal kommunen tilby koordinator. Koordinator skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbud og fremdrift i arbeidet med individuell plan.

Barnekoordinator
Familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, har rett til barnekoordinator. Det innebærer imidlertid ikke at enhver sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse gir rett til barnekoordinator.
Barnekoordinator skal koordinere det samlede tjenestetilbudet og bidra til at barn og deres familie får de tjenestene de har krav på.
Kommunens plikt til å oppnevne barnekoordinator gjelder frem til barnet fyller 18 år.

Individuell plan
Kommunen skal utarbeide en individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her.                                     Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte.

Ansvarsgruppe
For å sikre tverrfaglig samhandling, etableres en ansvarsgruppe. Ansvarsgruppe er ikke pålagt i lov eller forskrift. Hensikten er å sikre et tverrfaglig samarbeid, informasjonsflyt og koordinerte tjenester, der deltakerne er fastere forpliktet enn om de ulike tjenesteyterne kun kontaktes ved behov.                                                        En ansvarsgruppe har ingen formell vedtaksmyndighet.

Formål
Koordinator har hovedansvar for koordinering av tjenester – ikke eneansvar

Koordinator skal også tilbys selv om vedkommende takker nei til individuell plan.

Barnekoordinator
• ha oversikt over og bidra aktivt til å ivareta kommunens ansvar for nødvendig oppfølging og tilrettelegging for familien og barnet i form av tilbud om eller ytelse av helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester
• at familien og barnet får nødvendig informasjon og helhetlig veiledning om helse- og omsorgstjenestetilbudet, andre velferdstjenester og relevante pasient- og brukerorganisasjoner, at familien og barnet gis veiledning i deres kontakt med disse, og at det formidles kontakt eller henvisning videre til slike tjenester eller organisasjoner

Individuell plan
Skal bidra til å
• sikre at søker får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud
• sikre søkers medvirkning og innflytelse
• styrke samhandlingen mellom søker og tjenesteyter og ev. pårørende
• styrke samhandlingen mellom tjenesteyterne på tvers av fag, nivåer og sektorer
 

Hva som forventes av søker
• Deltar aktivt
• Setter seg inn i hva barnekoordinator/koordinator kan bistå med
• Kan delta digitalt (individuell plan)

Kriterier for tildeling;
Koordinator
Tjenesten kan være aktuell dersom søker:
• har behov for langvarige og koordinerte tjenester,
• behovet har en viss varighet og
• søker må ha minst to eller flere helse- og omsorgstjenester, det vil si tjenester fra forskjellige
tjenesteytere

Tjenestene må ses i sammenheng.

Barnekoordinator
Tjenesten kan være aktuell dersom
• familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, har behov for langvarige og koordinerte tjenester,
• behovet har en viss varighet og
• søker må ha minst to eller flere helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, det vil si tjenester fra forskjellige tjenesteytere

Tjenestene må ses i sammenheng.
 

Individuell plan
Tjenesten kan være aktuell dersom søker:
• har behov for langvarige og koordinerte tjenester,
• behovet har en viss varighet og
• søker må ha minst to eller flere helse-, omsorgs- og velferdstjenester, det vil si tjenester fra forskjellige tjenesteytere
 

Tjenestene må ses i sammenheng.

Hva som kan forventes av kommunen
Kommunen har et lovfestet ansvar til å sørge for at den enkelte tjenestemottaker får et samordnet
tjenestetilbud.
• Ansatte i kommunen har plikt til å informere om rett til koordinator og individuell plan
• Ansatte i kommunen skal gi melding om at søker har behov for individuell plan og koordinator. Her gjelder regler om samtykke.                                                          Melding vil bli gitt til koordinerende enhet.
• Koordinerende enhet har overordnet ansvar for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator/barnekoordinator

Andre opplysninger
• Individuell plan gir ikke tjenestemottakeren større rett til tjenester enn det som følger av lov og annet regelverk
• Individuell plan er valgfritt for de som har oppnevnt koordinator/barnekoordinator
• Koordinerende enhet har delegert myndighet til å utpeke koordinator
• Koordinatorrollen er profesjons nøytral og ivaretas av ulike profesjoner fra ulike sektorer
• Det skal legges stor vekt på hva søker ønsker om hvem som oppnevnes som koordinator/ barnekoordinator
• Koordinator/barnekoordinator utpekes fra den instans som har mest oppfølging av personen og anses mest naturlig:

Betaling for tjenesten
Det er ingen egenbetaling for denne tjenesten.

Lovgrunnlag
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester §§7-1, 7-2 og 7-2 a, samt §7-3
Pasient- og brukerrettighetsloven §2-5 b og c
Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator §16
Forskrift om individuell plan med ytelse av velferdstjenester §3

Definisjon
Habilitering kan forstås som tiltak og prosesser som har som mål å utvikle og opprettholde funksjons og mestringsevne for å nå størst mulig grad av selvstendighet, deltakelse og livskvalitet.
 

Rehabilitering kan forstås som tiltak og prosesser som har som mål å gjenvinne eller opprettholde funksjons- og mestringsevne som er tapt, eller står i fare for og tapes, på grunn av sykdom, skade eller inaktivitet. Målet er størst mulig grad av selvstendighet, deltakelse og livskvalitet.
 

Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved tverrfaglige, koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak.

Formål
Tjenesten skal bidra til
• at søker kan optimalisere og vedlikeholde funksjon
• mestring og selvstendighet, samt delta sosialt og i samfunnet
• å forhindre eller utsette økende hjelpebehov
 

Hva som forventes av søker
• Er motivert for å gjøre en egeninnsats
 

Kriterier for tildeling
Tjenesten kan være aktuell dersom søker:
• er i stand til å delta i å utforme mål og ta aktiv del i en rehabiliteringsprosess
• har ønske om å være aktiv og klare seg selv i størst mulig grad
• skal kunne opprettholde funksjons- og mestringsevne
• har et rehabiliteringspotensiale og kan nyttiggjøre seg oppfølging
• grunnet ervervet skade eller sykdom har et sammensatt rehabiliteringsbehov
• opplever gradvis redusert funksjonsnivå eller funksjonsfall
• har behov for opptrening i ferdigheter/aktiviteter i en overgangsfase etter endt sykehusopphold, rehabiliteringsopphold eller korttidsopphold

Hva som kan forventes av kommunen
• Det utformes en re-/habiliteringsplan der individuelle mål og aktuelle tiltak beskrives

Andre opplysninger
• Tidsavgrenset tjeneste. Dersom den helhetlige faglige vurdering tilsier at søker kan nå sine målsetninger ved hjelp av utvidet oppfølging, kan den forlenges
• Tjenesten skal igangsettes så tidlig som mulig i søkers rehabiliteringsprosess.                                                                                                                                          Innebærer blant annet koordinering og igangsetting av tiltak før bruker skrives ut til hjemmet
• Tjenesten kan gis på institutt, i hjem, nærmiljø, barnehage, skole, arbeidsplass mv
• Tjenesten gis primært på dagtid på ukedager
• Tjenesten kan bli endret eller opphøre som følge av endringer i søkers behov

Betaling for tjenesten
• Det er ingen egenbetaling for denne tjenesten fram til fylte 16 år 
• Fra 16 år er det egenandel på behandling til frikortgrensen er nådd

Lovgrunnlag
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2, punkt 5.

Definisjon
Dagtilbud/ aktivitetstilbud har forskjellige former for velferdstiltak, fysisk trening samt aktiviteter, både yrkesmessige og hobbypregede. Åpningstid og tilbud ved dagtilbud/ aktivitetstilbud vil variere etter brukergruppe.

Formål
• Den enkelte skal kunne bo hjemme lengst mulig
• Tjenesten skal legge til rette for aktivisering og sosialt fellesskap
• Tjenesten skal bidra til å bevare og fremme iboende ressurser hos søker, samt legge til rette for opplevelsen av mestring av dagliglivets gjøremål gjennom aktivisering
• Tjenesten skal bidra til å skape trygghet og forutsigbarhet
• Aktivitetstilbud for personer med nedsatt funksjonsevne har i tillegg målsetting om at det skal utføres samfunnstjenlige arbeidsoppgaver

Hva som forventes av søker
• Benytter tildelt plass
• Gir beskjed ved fravær

Kriterier for tildeling
Tjenesten kan være aktuell dersom:
• egen familie og nettverk ikke kan benyttes aktivt
• tilbud i regi av frivillige, lag og organisasjoner ikke kan benyttes
• aktivisering, stimulering og trygghet kan forebygge funksjonssvikt
• det kan dekke behovet for avlastning for nærmeste pårørende

For personer med demens kan dagtilbud/aktivitetstilbud være aktuelt dersom søker:
• har en demensdiagnose

For personer med nedsatt funksjonsevne, kan dagtilbud/aktivitetstilbud være aktuell dersom søker:
• har fylt 18 år
• ikke kan nyttiggjøre seg andre muligheter for tilrettelagt arbeid via NAV

Hva som kan forventes av kommunen
• Legger til rette for en aktiv og sosial tilværelse i fellesskap med andre

Andre opplysninger
• Ved dagtilbudet/aktivitetstilbudet for eldre serverer måltid gjennom dagen
• Henting og hjemkjøring skjer etter behovsvurdering/ individuelle avtaler
• Søker som bor i bemannet bofellesskap/bokollektiv eller har langtidsplass i sykehjem, vil som hovedregel ikke få tilbud om dagtilbud/aktivitetstilbud
• Ved ubenyttet plass over fire uker skal det foretas en vurdering om vedkommende kan beholde plassen videre

Betaling av tjenesten
Satsene vedtas årlig av kommunestyret i den enkelte kommune.

Vedrørende egenbetaling gjelder følgende for dagsenter for eldre/personer med demens:
• Det skal betales for avtalte dager, selv om tilbudet ikke benyttes
• Ved meldt sykdom, ferier eller annet meldt fravær over 1 uke stoppes betaling fra dag 8
• Ved tildelt langtidsplass i sykehjem stoppes betaling fra dag 1
• Ved korttidsopphold i sykehjem stoppes betaling fra dag 1
• Ved innleggelse i sykehus/behandlingsinstitusjon over 1 uke stoppes betaling fra dag 8
• Ved avlastningsopphold i sykehjem over 1 uke stoppes betaling fra dag 8
• Dersom søker benytter sin dagtilbudsplass mens vedkommende er på avlastningsopphold/korttidsopphold i sykehjem, betales egenandel for dagsenter i tråd med vedtak
• Oppsigelsestid er 14 dager, betaling stoppes fra dag 15
• Ved dødsfall opphører betaling umiddelbart

Lovgrunnlag
For personer med demens, fattes vedtak om dagaktivitet etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 første ledd nr. 7.
For personer med funksjonsnedsettelser fattes vedtak om dagaktivitetstilbud for yrkeshemmede etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 punkt 6, bokstav b
For andre hjemmeboende, er dagtilbud en ikke lovpålagt kommunal tjeneste.
For personer med utfordringer relatert til psykisk helse og/eller rus, er aktivitetstilbud et lavterskeltilbud.
 

Definisjon
Personlig assistanse – praktisk bistand er bistand til å ivareta egenomsorg og personlig stell.

Tjenesten kan inneholde – ikke betalingstjeneste
• Dagliglivets aktivitet (personlig hygiene, av- og påkledning, holde orden på personlige eiendeler)
• Kostholdsveiledning, tilrettelegging av måltid, spising
• Miljøtiltak; miljøterapeutisk arbeid, atferdsregulerende tiltak
• Tilsyn
• Husmor vikarlignende tjenester: Ved kortvarig sykdom hos den pårørende som har den daglige omsorgen til barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, som har behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, kan man søke om husmor vikarlignende tjenester.

Tjenesten kan inneholde – betalingstjeneste
• Ringe inn handleliste til dagligvarebutikk og/eller apotek
− krever at søker har konto eller annen avtale med dagligvarebutikk/apotek
− kommunen benytter dagligvarebutikk/apotek som har avtale om utkjøring
• Matombringing
• Hente post (om ikke dette kan gjøres av andre)
• Gå ut med søppel, sette ut søppeldunk til veien ved henting (om ikke dette kan gjøres av andre)

Formål
• Den enkelte skal kunne bo hjemme lengst mulig
• Tjenesten skal ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser og bidra til å gjøre vedkommende mest mulig selvhjulpen ift. egenomsorg og dagliglivets gjøremål
• Tjenesten skal bidra til trygghet i den livssituasjon søker befinner seg i
• Tjenestens tiltak kan være omfattende og skal være med å holde vedlike og ivareta søkers egenomsorg

Hva forventes av søker
• Benytter familie, nettverk, frivillige lag og organisasjoner så langt det er mulig før det blir søkt om bistand
• Har mikrobølgeovn dersom søker skal ha hjelp til å varme opp mat/middag

Kriterier for tildeling
Tjenesten kan være aktuell dersom søker:
• helt eller delvis er avhengig av praktisk eller personlig hjelp og støtte til å greie dagliglivets gjøremål
• er vurdert til å være i risiko for underernæring eller er underernært
• ikke er i stand til å dra omsorg for seg selv
• ikke har ektefelle/samboer eller andre som kan ivareta eller ta del i oppgavene
• søker ikke kan benytte familie, nettverk, frivillige lag og organisasjoner

Hva som kan forventes av kommunen
• Evaluerer fortløpende iverksatte tiltak

Andre opplysninger
• Ved tjeneste utmåling vil det bli tatt hensyn til om det oppholder seg/bor andre familiemedlemmer sammen med søker.

Betaling for tjenesten
Betaling for tjenesten Personlig assistanse – praktisk bistand følger reglene i «Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester».
Satsen fastsettes årlig av kommunestyret og utregnes individuelt på bakgrunn av husholdningenssamlede årlige inntekt.

Lovgrunnlag
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 punkt 6, bokstav b.

Definisjon
Personlig assistanse – opplæring er å gjøre den enkelte søker mest mulig selvstendig og i stand til å organisere sin praktiske hverdag, mestre personlig hygiene, påkledning, husarbeid og matstell.
Tjenesten betegnes ofte som trening i dagliglivets gjøremål.

Tjenesten kan inneholde
Påminning, motivering, støtte, veiledning, opplæring, delhjelp, hjelp til:
• å ivareta personlig hygiene
• å opprettholde døgnrytme tilpasset søkers behov
• kosthold/måltid
• innkjøp av mat og klær
• renhold i hjemmet
• å komme på aktivitet eller arbeid tilpasset søkers behov
• sosiale forhold
• atferds regulerende tiltak

Formål
Tjenesten skal motivere til egen mestring/egenomsorg gjennom trening og opplæring, og skal motivere søker til å ta vare på seg selv og få et meningsfylt liv ut fra hva som er viktig for søker.
 

Hva som forventes av søker
• Er motivert for å gjøre en egeninnsats

Kriterier for tildeling
Tjenesten kan være aktuell dersom søker:
• ikke er i stand til å dra omsorg for seg selv
• helt eller delvis er avhengig av praktisk eller personlig hjelp og støtte til å greie dagliglivets gjøremål
• har potensiale til å kunne klare oppgavene/deler av oppgavene selv i nær fremtid
• er «ny» i tjenesten hvor målet er å kartlegge funksjonsnivå
• har hatt et funksjonsfall med behov for opptrening
 

Hva som kan forventes av kommunen
• Sørger for målrettede opplæringstiltak
• Evaluerer fortløpende iverksatte tiltak

Andre opplysninger
• Vedtak om personlig assistanse - opplæring er tidsavgrenset, og fattes som hovedregel for totil fire måneder

Betaling for tjenesten
Det er ikke egenbetaling for denne tjenesten.

Lovgrunnlag
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 punkt 6, bokstav b.

Definisjon
Praktisk bistand renhold er enkel rengjøring av bruksrom.

Tjenesten kan inneholde
• Enkel rengjøring av rom som er i daglig bruk; støvtørking, vask av gulv og bad, risting av små
tepper/matter og støvsuging utføres som hovedregel hver tredje uke
• Bistand til vask av kopper i oppvaskmaskin
• Bistand til vask av klær og sengetøy i vaskemaskin, hjelp til å henge opp og ta ned klær
• Bistand til sengeskift hver tredje uke
• Gå ut med søppel, sette ut søppeldunk til veien ved henting (om ikke dette kan gjøres av
andre)

Tjenesten inneholder ikke
• Storrengjøring (dette må ordnes privat)
• Oppgaver i eller rengjøring av rom som bare benyttes av andre i familien eller gjester
• Risting av store tunge gulvtepper
• Kjeller- og loftsrydding/vasking
• Rengjøring av trapper, ganger eller andre fellesareal i borettslag, blokker mv.
• Vindusvask
• Tøyvask for hånd
• Stryking av tøy
• Pussing av sølv, kobber og messing
• Baking
• Rengjøring av hus i helgene
• Klargjøring av søppeldunker for henting dersom dette kan utføres av andre
• Hagearbeid
• Snømåking
• Husdyrhold
• Flytting
• Økonomiske tjenester på vegne av søker

Formål
Tjenesten skal ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser og gjøre vedkommende mest mulig
selvhjulpen i dagliglivets gjøremål.

Hva som forventes av søker
• Hjemmet må være i en slik stand at tjenesteutøver kan utføre arbeidet
• Dersom søker avbestiller, må det gis beskjed senest dagen før avtalen gjelder. Skjer ikke
dette, blir søker fakturert for avtalt tid.
• Hjemmet skal være utstyrt med nødvendig og tilpasset utstyr
• Når søker mottar tjenester i hjemmet, blir dette automatisk tjenesteyters arbeidsplass. Det
forventes at søker bidrar til å skape en god arbeidsplass for tjenesteyter jfr. bestemmelsene i arbeidsmiljøloven
• Hjemmet må være i en slik stand at tjenesteutøver kan utføre arbeidet. Dersom boligen er særdeles skitten kreves at det blir foretatt rundvask før kommunal bistand settes inn. Dette må den enkelte søker sørge for selv (kommunen kan bistå med å bestille rengjøring/nedvask av privat firma som betales av søker)
• Der det anses hensiktsmessig eller nødvendig må søker være åpen for/ forberedt på
utprøving/ bruk av trygghets- og mestringsteknologi for nødvendig bistand
• Der det anses nødvendig kan tjenesteyter ta i bruk tekniske hjelpemidler
• Nødvendig ommøblering og fjerning av tepper må aksepteres
• Det forutsettes at det ikke røykes mens tjenesteyter er på besøk, og at det eventuelt luftes ut
på forhånd
• Søker som har husdyr må sørge for at disse ikke er til sjenanse for tjenesteyter

Det forventes at søker har følgende utstyr tilgjengelig
• Mikrobølgeovn dersom søker skal ha hjelp til å varme opp mat/middag
• Mopp og skaft, bøtte, kluter til støvtørk, vaskemiddel
• Oppvaskmaskin/nødvendig utstyr til oppvask
• Robotstøvsuger
• Vaskemaskin og tørkestativ, fortrinnsvis tørketrommel
• Toalettbørste

Kriterier for tildeling
Tjenesten kan være aktuell dersom søker:
• ikke er i stand til å dra omsorg for seg selv
• helt eller delvis er avhengig av praktisk eller personlig hjelp og støtte til å greie dagliglivets
gjøremål
• ikke har egne muligheter til å klare eller ta del i oppgavene
• ikke har ektefelle/samboer eller andre som kan ivareta eller ta del i oppgavene
 

Ved tjenesteutmåling vil det bli tatt hensyn til om det oppholder seg/bor andre familiemedlemmer
sammen med søker.

Hva som kan forventes av kommunen
• Tjenestene ytes slik det fremkommer av vedtak eller avtale
• Den enkeltes behov for tjenester blir fortløpende evaluert
• Søker skal få beskjed i så god tid som mulig dersom avtaler må endres

Andre opplysninger
• Kommunen er ikke erstatningsansvarlig for klær, andre eiendeler mv.

Venteliste:

På grunn av stor pågang, blir søker satt på venteliste i påvente av oppstart av evt. innvilget vedtak.

Betaling for tjenesten
Betaling for tjenesten Personlig assistanse – hjelp i hjemmet følger reglene i «Forskrift om
egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester». Satsen fastsettes årlig av kommunestyret
og utregnes individuelt på bakgrunn av husholdningens samlede årlige inntekt.
Den månedlige minimumsbetalingen for tjenesten følger satsen som fastsettes årlig av
kommunestyret.

Lovgrunnlag
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 punkt 6, bokstav b.

Definisjon
En støttekontakt bistår en annen person gjennom sosialt samvær og ulike aktiviteter til å kunne ha en meningsfull hverdag.                                                                      Slik bistand kan gis som gruppetilbud eller individuelt tilbud.

Formål
• Tjenesten skal bidra til å gi søker en aktiv og meningsfull fritid.

Hva som forventes av søker
• Benytter familie, nettverk, frivillige lag og organisasjoner så langt det er mulig før det blir søkt om tjenesten
 

Kriterier for tildeling
• Som hovedregel skal søker være fylt 10 år
• Har behov for personbistand til å delta på fritidsaktiviteter/sosialt samvær med andre grunnet fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse, sosiale utfordringer og/eller    begrenset nettverk
• Sosial isolasjon
• Tjenesten må kunne gis av ufaglærte

Hva som kan forventes av kommunen
• Primært gi vedtak om deltakelse aktivitetsgruppe
• Rekruttere egnet støttekontakt dersom aktivitetsgruppe ikke er aktuelt
• Opplæring og veiledning av støttekontakt

Andre opplysninger
• Tjenesten innvilges primært med vedtak som gruppetilbud
• Det tildeles som hovedregel 4-12 timer per måned
• Det gis tidsbegrenset vedtak for inntil to år om gangen. Det må da søkes på nytt
• Tjenesten tildeles 11 av 12 måneder i året
• Tjenesten kan gis som avlastning til omsorgspersoner
• Samvær mellom søker og støttekontakt/gruppe avtales direkte
• Individuelle timer kan normalt disponeres fritt innenfor hver måned
• Tildelte timer kan ikke overføres til neste måned
• Nære familiemedlemmer skal som hovedregel ikke være støttekontakt
• Tjenesten har nulltoleranse for rus, vold og trusler
• Støttekontakt må levere politiattest, og har taushetsplikt
• Det er ikke krav om at støttekontakt skal ha fagkompetanse, førerkort og bil
• Søker må selv dekke eventuelle utgifter som eks drivstoff- og billettutgifter og evt. også dekke billett for støttekontakt (det er mulig å søke om ledsagerbevis som gir    ledsager gratis adgang til de fleste arrangement)
• Ved innleggelse i spesialisthelsetjenesten eller korttidsopphold i institusjon vil tjenesten midlertidig falle bort
• Ved vedtak om heldøgns omsorg avsluttes som hovedregel tjenesten
• Behov for støttekontakt blir sett i sammenheng med eventuelt andre tildelte kommunale tjenester
• Dato for iverksetting av vedtak settes en måned frem i tid, slik at tjenesten har mulighet til å skaffe til veie støttekontakt for å iverksette vedtaket
• Støttekontakt skal levere rapport på gjennomførte aktiviteter månedlig
• Nasjonale og kommunale retningslinjer følges ved pandemi/epidemi

Betaling for tjenesten
Det er ikke egenbetaling for denne tjenesten.

Lovgrunnlag
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 punkt 6, bokstav b.

Definisjon
Helsetjenester i hjemmet er alle former for planlagte kommunale helsetjenester som ytes i hjemmet eller med utgangspunkt i hjemmet.

Formål
Tjenesten skal
• bidra til at søker skal kunne bo lengst mulig i eget hjem
• bidra til å forebygge, behandle og legge til rette for mestring av sykdom
• ta utgangspunkt i den enkelte søkers ressurser og bidra til at søker opprettholder eller gjenvinner størst mulig grad av egenmestring
• bidra til trygghet i den livssituasjon søker befinner seg i

Hva som forventes av søker
• Har opprettet abonnement med apotek (inkontinensutstyr, medisin, ernæring mv.)
• Anskaffer og tar i bruk nødvendig helse- og mestringsteknologi og/eller andre hjelpemidler
• Tar imot opplæring for selv å kunne utføre enkelte prosedyrer
• Når søker mottar tjenester i hjemmet, blir dette automatisk tjenesteyters arbeidsplass. Det forventes at søker bidrar til å skape en god arbeidsplass
• Der det anses nødvendig, skal tjenesteyter ta i bruk tekniske hjelpemidler for å utøve nødvendige stell og pleie. Dette av hensyn til den enkelte arbeidstakers    arbeidsmiljø
• Nødvendig ommøblering og fjerning av tepper må aksepteres
• Det forutsettes at det ikke røykes mens tjenesteyter er på besøk, og at det eventuelt luftes ut på forhånd
• Søker som har husdyr må sørge for at disse ikke er til sjenanse for tjenesteyter

Kriterier for tildeling
Bistand til å administrere legemidler kan være aktuelt dersom søker:
• ikke er i stand til å ta hånd om legemiddelhåndteringen sin selv på grunn av
− nedsatt hukommelse/vurderingsevne
− betydelig nedsatt funksjonsevne
− utfordringer med psykisk helse og rus
• ikke kan benytte seg av multidose direkte fra apotek (som søker henter selv, eller får levert direkte fra apoteket)
• ikke kan benytte privat mestringsteknologi (relevante apper, elektronisk medisindispenser mv.)
• benytter legemidler som ikke kan gis ved multidose/elektronisk medisindispenser
 

Det forutsettes at legemiddelliste og resepter foreligger fra lege/sykehus før tjenesten iverksettes.
Bistand til prøvetaking, undersøkelser, injeksjoner o.l. kan være aktuelt dersom:
• oppgaven ikke kan utføres hos fastlege eller andre steder
• søker ikke er i stand til å forflytte seg til fastlege
• oppgaven er forordnet av lege

Bistand til sårbehandling kan være aktuelt dersom:
• søker ikke er, eller kan settes i stand til å utføre dette selv
• søker ikke er i stand til å forflytte seg til fastlege
• sårstellet ikke kan utføres hos fastlege eller andre steder utenfor åpningstid
• det er faglig begrunnelse for at sårstellet må utføres av helsepersonell i hjemmet

Bistand til psykisk helsearbeid kan være aktuelt dersom:
• har langvarige og sammensatte psykiske helseutfordringer
• lavterskel tjenester ikke er tilstrekkelig
• søker ikke er i stand til å forflytte seg til kommunalt tilbud

Bistand til rusrelatert helsearbeid kan være aktuelt dersom søker:
• har rusutfordringer
• lavterskel tjenester ikke er tilstrekkelig
• søker ikke er i stand til å forflytte seg til kommunalt tilbud
 

Bistand til:
• faglig kartlegging, vurdering og oppfølging, bl.a. av ernæringsmessig risiko
• sykepleiefaglige prosedyrer
• oppfølging etter utskrivning fra institusjon i kommune eller spesialisthelsetjeneste
• opplæring til søker eller pårørende slik at den enkelte kan utføre hele eller deler av faglige prosedyrer selv (sårstell, stomistell, prøvetaking, øyedrypping mv.) dersom det  anses faglig forsvarlig

Bistand til personer med demens
• Hjemmebesøk og samtale som forebyggende effekt på det videre sykdomsforløpet og gi økt livskvalitet
• Tidlig fange opp endringer i fysisk og psykisk helsetilstand slik at nødvendige tiltak kan iverksettes
• Systematisk samarbeid med pårørende

Omsorg ved livets slutt i hjemmet
• Søkers og pårørendes ønsker for livsavslutningen skal så langt som mulig imøtekommes
• Søker og pårørende skal føle trygghet
• Søker må ha pårørende eller andre som kan være tilgjengelig i den siste fasen
• Det avklares samhandling mellom behandlende sykehus og/eller fastlege
• Forhåndssamtale og utarbeidelse av palliativ plan
• Tilbud om smerte- og symptomlindrende behandling som forordnet av lege
• I enkelte tilfeller kan det i samråd med søker og pårørende besluttes å gi omsorgen i institusjon grunnet kapasitetshensyn/faglig forsvarlighet

Hva som kan forventes av kommunen
• Det ytes nødvendige og forsvarlige tjenester etter individuell kartlegging
• Tjenestene ytes slik det fremkommer av vedtak eller avtale
• Tjenesteyterne samarbeider tverrfaglig ved behov
• Den enkeltes behov for tjenester blir fortløpende evaluert
• Søker skal få beskjed i så god tid som mulig dersom avtaler må endres

Betaling for tjenesten
Det er ingen egenbetaling for denne tjenesten.

Lovgrunnlag
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 punkt 6, bokstav a.

Definisjon
Avlastning er rettet mot en person eller en familie som har særlig tyngende omsorgsoppgaver i forhold til en enkeltperson.
Kommunen skal ha tilbud om avlastningstiltak til personer og familier som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid.
Både omsorgsyter og den som mottar omsorgen kan søke om avlastning.
 

Avlastning kan gis:
• både som timer, overnatting og døgn
• i hjemmet
• i avlastningsinstitusjon
• privat (utenfor institusjon)
• som tilsyn før og etter skoletid for barn i alderen 13-19 år
• som praktisk bistand, støttekontakt eller dagtilbud
• som brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Formål
Tjenesten skal bidra til å:
• avlaste personer og familier som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid
• opprettholde gode familierelasjoner og bevare sosiale nettverk
• forhindre overbelastning av omsorgsyter(e)
• gi søker nødvendig og regelmessig fritid og ferie, mulighet til yrkesaktivitet, familieliv og delta i samfunnsaktiviteter
• gi trygghet og kontinuitet
 

Hva som forventes av søker
• Holder kommunen skriftlig oppdatert dersom søker har startet et utredningsløp
 

Hva som forventes av søker ved avlastning utenfor hjemmet:
• Medbringer nødvendige legemidler inkludert dokumentasjon fra lege
• Medbringer nødvendig medisinsk engangsutstyr
• Medbringer private artikler og hensiktsmessige klær inkludert skift for inne- og uteaktiviteter
• Der det er hensiktsmessig, medbringes bil dersom det er gitt stønad til motorkjøretøy til barnet
• Medbringer ledsagerbevis
• Alt privat tøy og private eiendeler merkes
• Private eiendeler medbringes på eget ansvar. Det anbefales ikke å ta med større pengebeløp eller verdisaker
• Spiser den maten som serveres
• Eventuell søknad om sommer avlastning skal sendes innen 15.03.2026

Kriterier for tildeling
Tjenesten kan være aktuell dersom omsorgsarbeidet er særlig tyngende;
• omsorgsarbeidet er mer omfattende og/eller fysisk/psykisk belastende enn «vanlig»
• omsorgsarbeidet innebærer mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvn
• omsorgsarbeidet er vedvarende
• omsorgsarbeidet fører til sosial isolasjon, mangel på ferie og/eller fritid
• det ytes omsorg for mer enn en person
• behovet for omsorg er så krevende at søker trenger opphold av oppgaver en periode for å kunne greie omsorgsansvaret og oppgavene videre
• om søker har omsorgsplikt
• omsorgsyter har egne helseproblemer
• familiens helhetssituasjon

Hva som kan forventes av kommunen
• Tjenestene ytes slik det fremkommer av vedtak
• Plan for avlastning utarbeides i samråd med søker så langt det er mulig

Andre opplysninger ved avlastning i institusjon
• Vedtaket er tidsbegrenset
• Avlastning er stengt i uke 29
• Tjenesten ytes ikke på følgende dager; 

Første nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, første påskedag, andre påskedag, 17. mai, pinseaften, første pinsedag, andre pinsedag, julaften, første juledag, andre juledag og nyttårsaften

• Bytte av oppsatt avlastning gjøres som hovedregel ikke
• Ubenyttet oppsatt avlastings tid vil ikke bli erstattet
• Skyss mellom hjem og avlastning vurderes individuelt
• Følge til faste fritidsaktiviteter vurderes individuelt
• Lommepenger må medbringes

Betaling for tjenesten
Det er ingen egenbetaling for denne tjenesten.

Lovgrunnlag
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-6, punkt 2.
Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-8, som er et sekundært rettslig grunnlag.

Definisjon
Avlastning er rettet mot en person eller en familie som har særlig tyngende omsorgsoppgaver i forhold til en enkeltperson.

Formål
Tjenesten skal bidra til å:
• avlaste personer og familier som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid
• opprettholde gode familierelasjoner og bevare sosiale nettverk
• forhindre overbelastning av omsorgsyter(e)
• gi omsorgsyter nødvendig og regelmessig fritid og ferie, mulighet til yrkesaktivitet, familieliv og delta i samfunnsaktiviteter
• gi trygghet og kontinuitet
• gi den enkelte mulighet til å bo lengst mulig hjemme

Hva som forventes av søker
• Medbringer nødvendige legemidler og oppdatert legemiddelliste
• Medbringer nødvendig medisinsk engangsutstyr
• Medbringer hensiktsmessige klær og personlige artikler som er merket med navn
• Private eiendeler medbringes på eget ansvar. Det anbefales ikke å ta med større pengebeløp eller verdisaker
• Krav om privat forsikring på høreapparat og tannprotese
 

Hva som kan forventes av kommunen
• Tjenesten yter døgnkontinuerlig tilsyn og pleie
• Den enkeltes behov for tjenester blir fortløpende evaluert

Andre opplysninger
• Kommunen skal ha tilbud om avlastningstiltak til personer og familier som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid
• Både omsorgsyter og den som mottar omsorgen kan søke om avlastning
• Avlastningsopphold i sykehjem/omsorgsbolig med heldøgns bemanning kan tildeles inntil 14 dager av gangen
• Dersom søker har hjemmetjenester, skal pasientplan følges
• Privat tøy blir bare unntaksvis vasket ved kommunalt vaskeri
• Et avlastningsopphold er ikke forskuttering av langtidsopphold
• Kommunen er ikke erstatningsansvarlig for private eiendeler, herunder høreapparat og tannprotese

Venteliste:

Tjenesten opplever en stor pågang, så ved innvilget vedtak kan søker bli satt på venteliste.
 

Betaling for tjenesten
Det er ikke egenbetaling for denne tjenesten.

Lovgrunnlag
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-6, punkt 2.
Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-8, som er et sekundært rettslig grunnlag.

Definisjon
Omsorgsstønad skal gjøre det mulig for private omsorgspersoner å opprettholde omsorgsarbeidet for sine nærmeste. Ordningen omfatter både omsorgsyter uten omsorgsplikt og foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn/ andre.
Både omsorgsyter og den som mottar omsorgen kan søke om omsorgsstønad.

Formål
Hovedformålet med omsorgsstønadsordninga er å bidra til best mulig omsorg for de som trenger hjelp i dagliglivet og å gjøre det mulig for private omsorgsytere å holde fram med omsorgsarbeidet.
 

Hva som forventes av søker
• Søker hjelpestønad hos NAV, og melder fra til kommunen når vedtak om hjelpestønad foreligger
• Er forpliktet til å melde alle endringer vedrørende omsorgsmottaker og egen situasjon til aktuell kommunal enhet
 

Kriterier for tildeling
Tjenesten kan være aktuell dersom omsorgsarbeidet er særlig tyngende;
• er mer omfattende og/eller fysisk/psykisk belastende enn «vanlig»
• innebærer mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvn
• er vedvarende
• fører til sosial isolasjon, mangel på ferie og/eller fritid
• det ytes omsorg for mer enn en person
• omsorgsyter har egne helseproblemer
• familiens helhetssituasjon
• ligger på et forsvarlig nivå i forhold til behov som skal dekkes
• er det beste for den som har behov for hjelp
• er det økonomisk best formålstjenlige for kommunen

Dette gjelder nødvendige omsorgsoppgaver som:
• stell/pleie/personlig hygiene
• på/avkledning
• forflytning/ trening
• toalettbesøk
• renhold/ klesvask
• måltider/tilrettelegging
• hjelp til å spise
• omsorgsbehov grunnet betydelige atferdsmessige avvik
• behov for tilstedeværelse/ tilsyn

Det er ingen øvre aldersgrense for å motta omsorgsstønad, men for å sikre at den som trenger omsorg får dekket sine behov, må kommunen i hvert enkelt tilfelle vurdere om søker er i stand til å gi forsvarlig omsorg og at det er dennes innsats som er best og nødvendig for mottaker.
Siden foreldre har omsorgsplikt for sine mindreårige barn, vil det bare være aktuelt med omsorgsstønad dersom omsorgen klart overstiger vanlig omsorg for barn på samme alder.
Omsorgsstønadsordninga tar ikke sikte på å gi de som har tyngende omsorgsarbeid full lønn for hver time de arbeider. Kommunen avgjør hvor mange timer de skal gi omsorgsstønad for. Dette skal fastsettes etter en individuell vurdering.
Inntektstap er ikke et vilkår for å få omsorgsstønad. Kommunen skal ikke ta hensyn til økonomien til søker i vurderingen av en søknad om omsorgsstønad.
Dersom den som trenger omsorg får hjelpestønad til tilsyn og pleie, kan kommunen ta hensyn til dette ved utmåling av omsorgsstønad. Verken hjelpestønad eller omsorgsstønad vil gi full betaling for det omsorgsarbeidet søkeren faktisk utfører.

Hva som kan forventes av kommunen
• Ved vurderingsbesøk skal det informeres om hjelpestønad/forhøyet hjelpestønad fra NAV, eventuelt henvises til lokalt NAV-kontor

Andre opplysninger
• Behandling av søknader skjer fire ganger årlig.
• Innvilget omsorgsstønad gjelder fra søknad er mottatt i kommunen
• Vedtaket er tidsbegrenset
• Ved innvilgelse tildeles som hovedregel minimum 3 timer, maksimalt 35 timer per måned
• Det inngås avtale om tildeling av omsorgsstønad mellom kommunen som oppdragsgiver og den som utfører omsorgsarbeidet
• Avlønning skjer etter til enhver tid gjeldende lønn som assistent uten ansiennitet
• Returnerer undertegnet avtale til kommunen påført etterspurte opplysninger. Lønn utbetales ikke før undertegnet avtale foreligger

Betaling for tjenesten
Det er ikke egenbetaling for denne tjenesten.

Lovgrunnlag
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-6, punkt 3.
Lov om pasient- og brukerrettigheter
Omsorgslønn. Rundskriv I-42/98

Definisjon
Omsorgsbolig er en fellesbetegnelse på boliger tilrettelagt for helse- og omsorgstjenester utenfor institusjon. Boligen er tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede og fysisk tilrettelagt slik at beboer med omfattende behov for tjenester skal kunne motta heldøgns helse- og omsorgstjenester.
Boligen er utformet som en selvstendig bolig eller som en enhet i fellesskaps bolig med fellesareal.

Med bofellesskap forstås en gruppe omsorgsboliger der privat enheten er delvis selvstendig med kjøkken/tekjøkken, stue, soverom og bad. Disse ligger i tilknytning til fellesareal med kjøkken og stue.
Det er i fellesarealene de fleste aktivitetene foregår, blant annet felles måltider.
 

Et bokollektiv er en gruppe omsorgsboliger med begrensede private arealer. Alle arealer utenom privat stue/soverom og bad er felles for alle beboerne. Aktivitetene foregår i fellesarealene, ev. også
felles måltider.
 

Samlokaliserte boliger er en fellesbetegnelse på selvstendige boliger som er integrert «under samme tak» med egen personalbase. Det er tilgjengelig personale som kan kontaktes ved behov. Beboerne har egen husholdning.

For alle boformer gjelder:
• Ut fra behov kan det søkes om kommunale helse- og omsorgstjenester
• Tilstedeværelse av personell kan variere fra noen timer per døgn til heldøgns bemanning.
Dette avhenger av beboere og bistandsbehov

Formål
Boformen skal bidra til trygghet, mestring og fellesskap for beboeren, jf. helse- og
omsorgstjenesteloven § 1-1 og § 3-1 tredje ledd.

Hva som forventes av søker
• Følge inngått husleieavtale, jf. husleieloven § 11-1.
• Være mottaker av, eller kunne få tildelt, nødvendige helse- og omsorgstjenester etter individuell vurdering, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 e.
 

Kriterier for tildeling:
Dersom tjenesten er aktuell:
Tildeling skjer etter en individuell helse- og omsorgsfaglig vurdering, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 a. 

Søker må:
• Ha folkeregistrert adresse i kommunen.
• Ha behov for en bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 e.
• Ha en langvarig og vedvarende funksjonssvikt som medfører behov for omfattende helse- og omsorgstjenester.
• Ha et bistandsbehov som tilsier at bofellesskap, bokollektiv eller samlokalisert bolig med bemanning er nødvendig for å sikre forsvarlige tjenester.
• Ikke kunne ivaretas i nåværende bolig, selv med tilrettelegging og tjenester i hjemmet, jf. boligsosial lov § 8.

Opphør av botilbud
Botilbudet kan ikke opprettholdes dersom:
• Beboers behov for helse- og omsorgstjenester utvikler seg slik at forsvarlig oppfølging ikke lenger kan gis i boligen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1.
• Beboeren ikke lenger har behov for heldøgns tjenester eller tilrettelagt bolig, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 e.

Hva som kan forventes av kommunen
• Helse- og omsorgstjenester tildeles ut fra individuell vurdering
• Tjenestene ytes av tilstedeværende personell og/ eller personell fra den ordinære hjemmetjenesten
• Tilstedeværende personellet skal følge opp funksjonsendringer

Andre opplysninger
• Ved behov for legetjenester, skal beboer benytte egen fastlege, jf. fastlegeforskriften.
• Det inngår ikke vaktmestertjenester i den enkelte bolig.
• Beboeren har ansvar for egen husholdning og personlige innkjøp, om ikke andre avtaler gjelder som foreksempel mat abonnement.

Betaling for tjenesten
• Beboer inngår husleiekontrakt med kommunens eiendomsavdeling eller annen utleier kommunen har avtale med, jf. husleieloven § 11-1.
• Det betales husleie samt egenandel for eventuelle helse- og omsorgstjenester i henhold til forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.
• Medisiner, apotekvarer og øvrige personlige utgifter dekkes av den enkelte.
• I enkelte boliger med bemanning kan det påløpe ekstra kostnader for fellestjenester, i tråd med kommunens betalingssatser og vedtatte gebyr regulativer.

Husleie ligger fra 9000 kr og oppover.

Lovgrunnlag
• Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) §§ 3-1, 3-2 og 3-2 a.
• Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 e.
• Boligsosial lov § 8 og § 9.
• Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.
• Husleieloven § 11-1.
• Kommunale forskrifter og retningslinjer for tildeling av bolig.

Definisjon

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ organisering av ordinære tjenester for personer som har behov for praktisk og/eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål i og utenfor hjemmet på grunn av sykdom, skade, lidelser eller nedsatt funksjonsevne.

BPA er ikke en egen tjeneste, men en måte å organisere personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b.

De tjenestene som kan organiseres som BPA er personlig assistanse, herunder praktisk bistand, opplæring og støttekontakt. I tillegg kan avlastning for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne organiseres som BPA. Personer kan ha rett til å få disse tjenestene organisert som BPA dersom vilkårene i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d er oppfylt. 

• Prinsipper for administrering av BPA er beskrevet i Rundskriv I-20/2000,Rundskriv I-15/2005 og Rundskriv I-4/2024. 
• Rettighetsfesting for brukerstyrt personlig assistanse (BPA) 1-9/2015.
  Opplæringshåndbok brukerstyrt personlig assistanse BPA IS-2313.

Brukerstyring

Et vilkår for rett til BPA er at det foreligger reell brukerstyring.

Små barn kan ikke utøve brukerstyring selv og må representeres av foreldre eller verge.

Personer over 18 år med omfattende kognitiv funksjonsnedsettelse må representeres av verge eller annen fullmektig i arbeidslederrollen.

Dersom det ikke er mulig å sikre reell brukerstyring, foreligger det ikke rett til å få tjenesten organisert som BPA, selv om personen har behov for personlig assistanse.

Formål

Tjenesten skal ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser og bidra til selvstendighet, likestilling og samfunnsdeltakelse.

Kriterier for tildeling

Tjenesten kan være aktuell dersom søker:

• BPA kan være en rettighet for personer under 67 år som har et langvarig (over 2 år) og stort behov for personlig assistanse.
• Rett til BPA foreligger som hovedregel når bistandsbehovet utgjør 32 timer eller mer per uke.
• Ved bistandsbehov mellom 25 og 32 timer skal kommunen foreta en konkret og individuell vurdering av om vilkårene for rett til BPA er oppfylt.
• Kommunen kan også innvilge BPA ved lavere timetall etter en individuell vurdering
• Personen må kunne ivareta arbeidslederrollen selv eller med bistand fra verge eller fulmektig.

Tjenesten er ikke aktuell dersom

• vilkårene i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d ikke er oppfylt
• det ikke foreligger reell brukerstyring
• det ikke er mulig å sikre forsvarlig tjenesteyting
• det ikke er mulig å sikre forsvarlige arbeidsforhold

Hva som forventes av søker/arbeidsleder

• Følge opp inngått samarbeidsavtale
• Har ansvaret for den daglige organiseringen av ordningen innenfor rammene av vedtaket
• Deltar på arbeidslederkurs
• Skal utøve arbeidslederrollen innenfor rammene av arbeidsmiljøloven

• Planlegger arbeidstid innenfor vedtakets rammer
• Holder oversikt over timeforbruk
• Melder fra til kommunen ved vesentlige endringer i behov

Kommunen dekker nødvendige kostnader til assistanse som følger av vedtaket. Utgifter som ligger utenfor vedtakets omfang dekkes ikke.

Hva som forventes av kommunen

• Kommunen skal fatte vedtak etter en konkret og individuell vurdering
• Kommunen skal sikre at tjenestene er forsvarlige
• Kommunen har det overordnede ansvaret for tjenesten, også når ekstern leverandør benyttes
• Kommunen skal kontrollere at personen får den bistanden vedtaket gir rett til

Hva som forventes av leverandør – både kommunal og ekstern

   Følge opp inngått samarbeidsavtale
• Har ansvaret for den daglige driften av ordningen, herunder for organisering og innhold i tjenesten i henhold til vedtak
• Deltar på arbeidslederkurs
• Oppfyller sine forpliktelser i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser
• Ansetter ansatte i samarbeid med arbeidsgiver, og gir nødvendig opplæring og mulighet for å utvikle seg i jobben
• Leier inn vikarer ved sykdom og ferieavvikling
• Sørger for et godt og forsvarlig arbeidsmiljø, jf Arbeidsmiljøloven
• Sørger for at ansatte har en forutsigbar arbeidshverdag
• Planlegger arbeidstiden ved å utarbeide turnus/arbeidsplan innenfor vedtakets rammer og gjeldende lov- og avtaleverk
• Holder regnskap med timeforbruket i vedtaksperioden
• Utarbeider arbeidsbeskrivelse som er detaljert nok til at ansattene kan utføre oppgavene etter hensikten
• Melder fra til kommunen dersom bruker i perioder ikke har behov for å benytte BPA, for eksempel ved innleggelse i sykehus eller annen institusjon
• Sikre at ansatte har rettferdige arbeidsvilkår i tråd med gjeldende lover og avtaler.
• Følge opp arbeidsrelaterte utfordringer, herunder konflikthåndtering og arbeidsfordeling.
• Holde seg oppdatert på eventuelle regelendringer som påvirker BPA-ordningen.
• Ved behov, be om eller ta imot veiledning fra kommunen eller leverandøren om arbeidslederrollen.
• Nærstående bør som hovedregel ikke ansettes som BPA-ansatte

Andre opplysninger

• BPA tildeles normalt ikke for den tid tjenestemottakeren er i barnehage, på skole eller arbeid dersom bistandsbehovet ivaretas der.

• Dersom det er punktvise behov for to eller flere tjenesteytere, dekkes dette gjennom øvrige helse- og omsorgstjenester.

• Dersom søker har behov for punktvise natt-tjenester, gir dette ikke rett til å få disse timene organisert som BPA.

• BPA er som hovedregel ikke aktuelt i boliger med fast bemanning

Betaling for tjenesten

• Egenbetaling følger forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.
• Det kan kreves egenbetaling for praktisk bistand.
• Det kan ikke kreves egenbetaling for personlig stell og egenomsorg.
• Satsene fastsettes årlig av kommunestyret innenfor nasjonale rammer.

Lovgrunnlag
Lov om pasient- og brukerrettigheter § 2-1 d
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 punkt 6, bokstav b og § 3-8.

Tildeling og praktisering av BPA skal skje i tråd med norsk lovgivning og tolkes i lys av Norges forpliktelser etter FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), særlig retten til selvstendighet og samfunnsdeltakelse.

Definisjon
Barnebolig er et bo- og tjenestetilbud for barn som har svært alvorlige funksjonsnedsettelser, omfattende atferds utfordringer, eller av andre årsaker, har et omfattende omsorgs- eller oppfølgingsbehov, og det som følge av dette er et behov for at barnet bor fast utenfor foreldrehjemmet.

Formål
Formålet med en barnebolig er å tilby et trygt, stabilt og omsorgsfullt miljø for barn og unge som ikke kan bo hjemme. Dette innebærer langsiktig omsorg, tilpasset hvert barns individuelle behov og til barnets beste.
Barnebolig skal sikre barn og unge nødvendige helse og omsorgstjenester, og gi barnets omsorgspersoner den hjelp de trenger ut fra en totalvurdering for hva som er barnets og familiens beste.

Hva som forventes av søker
• Det inngås skriftlig omsorgs avtale med kommunen
• Barnetrygd overføres til kommunen

Kriterier for tildeling
• Det skal være forsøkt ulike hjelpetiltak i hensikt å avlaste foreldre/foresatte som omsorgsgivere, herunder døgn avlastning
• Det skal være forsøkt døgn avlastning med gradvis tilbakeføring til hjemmet
• Det skal foreligge en spesialistvurdering som konkluderer at seperasjon fra foreldre/foresatte er til det beste for barnet
• Det skal foreligge en vurdering fra barnevernstjenesten om at det ikke foreligger omsorgssvikt
• Det skal være tverrfaglig enighet om at alle mulige tiltak er forsøkt, og at det er til barnets beste at kommunen overtar den daglige omsorgen
• Omsorgs- eller oppfølgingsbehov er så omfattende at tjenesten må gis i barnebolig på grunn av: 
− særlig stort behov for helse- og omsorgstjenester
− svært alvorlige funksjonsnedsettelser og/eller omfattende atferds utfordringer
− komplekse og sammensatte hjelpebehov

Hva som kan forventes av kommunen
• Ivaretar barnet med omsorg, opplæring, fritidsaktiviteter mv.

Andre opplysninger
• Der det er mulig, skal barnet høres før beslutning om barnebolig blir tatt
• Når barnet bor i barnebolig, ivaretas omsorgen for barnet av ansatte i boligen
• Barnets foreldre har foreldreansvaret, mens kommunen ivaretar den daglige omsorgen for det enkelte barn på vegne av foreldrene. Kommunen må derfor sørge for en  tydelig ansvarsavklaring med foreldrene gjennom en signert omsorgs avtale
• Individuell plan kan være et aktuelt verktøy for tjenestene, omsorgspersoner og tilsynsmyndighetene for å verifisere at ansvar og oppgaver er avklart og tydelig plassert
• En barnebolig kan være et tilbud for ett eller flere barn

Betaling for tjenesten
Foreldrene skal ikke betale for opphold i barnebolig, men hvis barnet eller ungdommen selv har en inntekt, kan kommunen kreve egenbetaling fra barnet eller ungdommen etter nærmere regler.

Lovgrunnlag
Pasientrettighetsloven § 1-3
Helsepersonelloven § 3

Definisjon
Langtidsopphold i sykehjem er kommunens høyeste omsorgsnivå og gis ved behov for heldøgns helse og omsorgstjenester, der ingen andre tjenester anses tilstrekkelige. Vedtak om langtidsopphold er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan påklages.
• Rehabilitering/habilitering
• Utredning/behandling
• Annet
− midlertidig dekking av hjelpebehov
− lindrende/palliativt opphold

Formål
Sikre nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, inkludert pleie, medisinsk oppfølging og behandling
• Systematisk kartlegging av funksjon og bistandsbehov
• Bidra til at søker kan gjenvinne og/eller bedre funksjon og mestring for økt selvstendighet og livskvalitet, for å kunne bo lengst mulig i eget hjem
• Pleie og omsorg ved livets slutt

Hva som forventes av søker
• Det forventes at søker deltar aktivt til å nå sine mål ut fra sine forutsetninger
• Medbringer nødvendig personlige artikler
• Medbringer hensiktsmessige klær og skotøy (må merkes)
• Private eiendeler medbringes på eget ansvar (det anbefales ikke å ta med større pengebeløp eller verdisaker)
• Høreapparat og tann protese må være privat forsikret

Kriterier for tildeling
Tjenesten kan være aktuell dersom det er faglig vurdert at tjenesten ikke kan gis i hjemmet.
Tidsbegrensede opphold:
• Rehabilitering/habilitering kan innvilges når søker:
− har et rehabiliterings potensiale og kan nyttiggjøre seg oppfølging
− har behov for en periode med intensiv/målrettet rehabilitering og det er faglig vurdert at tjenesten ikke kan gis i hjemmet
− har behov for tverrfaglig oppfølging der det jobbes tett og samordnet i forhold til søkers målsetningeR

• Utredning/behandling kan innvilges når søker har behov for:
− etterbehandling eller opptrening etter sykehusopphold, pleie ved kronisk sykdom eller har spesielle sammensatte behov
− observasjon, utredning, kartlegging av funksjonsnivå for tilrettelegging av hjemmesituasjon
− observasjon og oppfølging i forbindelse med medisinering

 Annet kan være:
− opphold i påvente av kommunal rehabilitering eller i påvente av plass ved annen opptreningsinstitusjon, pleie og omsorg ved livets slutt

Hva som kan forventes av kommunen
• Det vil bli gitt hjelp til planlegging og tilrettelegging ved eventuell utskriving til hjemmet
• I samarbeid med søker utarbeides tiltaksplaner for at søker skal kunne nå sine mål
• Kommunen dekker medisiner under oppholdet, med mindre annet er avtalt med søker eller lege

Andre opplysninger
• Lengden på oppholdet vil være individuelt
• Kommunen er ikke erstatningsansvarlige for eventuelt bortkommet tøy, andre private eiendeler, høreapparat, tann protese mv. under oppholdet
• Privat tøy blir bare unntaksvis vasket ved kommunalt vaskeri
• Det vil bli gitt hjelp til kontakt med helsetjeneste og tannhelsetjeneste ved behov

• Gjelder spesielt rehabilitering/habilitering:
− Det utføres en individuell tverrfaglig kartlegging og utarbeides en rehabiliteringsplan med kortsiktige og langsiktige mål
− Rehabiliteringen foregår gjennom hele døgnet i naturlige sammenhenger med fokus på dagliglivets aktiviteter og hva som er viktig for søker
− Det kan foretas hjemmebesøk tidlig i oppholdet for å kartlegge og tilrettelegge bolig
− Tverrfaglig samarbeid for å sikre god overgang til hjemmet med eventuelle tjenester

Betaling for tjenesten
Vederlag for oppholdet kreves i henhold til «Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester» § 4. (lenke)

Venteliste: 

På grunn av stor pågang, kan søker bli satt på venteliste med økte tjenester i hjemmet.

Lovgrunnlag
• Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c
• Forskrift om vederlag for opphold i institusjon
• Forskrift om en verdig eldreomsorg
• Kommunal forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig med heldøgns tjenester

Definisjon
Langtidsopphold i sykehjem er kommunens høyeste omsorgsnivå og gis ved behov for heldøgns helseog omsorgstjenester, der ingen andre tjenester anses tilstrekkelige. Vedtak om langtidsopphold er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan påklages.

Formål
Sikre nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, inkludert pleie, medisinsk oppfølging og behandling, i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a.
 

Hva som forventes av søker
• Medbringer nødvendige personlige eiendeler, merket privat tøy og hensiktsmessige klær.
• Høreapparat og tannprotese bør forsikres privat, da kommunen ikke er ansvarlig for tap av private eiendeler.
• Anbefales å unngå større kontantbeløp og verdisaker.
 

Kriterier for tildeling
Langtidsopphold kan tildeles dersom:
• Søkers totale omsorgsbehov kan ikke ivaretas forsvarlig i hjemmet, selv med hjemmetjenester eller nettverk.
• Alternative tjenester, som omsorgsbolig eller korttidsopphold, er vurdert og funnet utilstrekkelige.
• Søker har behov for palliativ behandling ved livets slutt.

Spesialavdeling kan være aktuelt ved:
• Kompleks sykdomstilstand.
• Behov for skjerming pga. kognitiv svikt eller demens med utfordrende atferd.
 

Hva som kan forventes av kommunen
• Sikre årlig medisinsk kontroll og nødvendig helsehjelp.
• Tilrettelegge for meningsfulle aktiviteter i samsvar med forskrift om en verdig eldreomsorg.

Andre opplysninger
• Tildelt plass kan være i hvilken som helst institusjon kommunen disponerer.
• Pasient/bruker må akseptere tildelt langtidsplass selv om den ikke er i hjemkommunen, dersom dette er vurdert som nødvendig basert på helsefaglige behov, jf. pasient-    og brukerrettighetsloven § 2-1 e.
• Tilbud om tannhelsetjeneste.
• Pasienten dekker egenandel for transport til eksterne helsetjenester.
• Pårørende forventes å følge til tannlege/sykehus ved behov.
• Kommunen er ikke økonomisk ansvarlig for tapt eiendom.
• Privat tøy kan vaskes av kommunalt vaskeri.
• Langtidsopphold er varig, men beboer kan flytte ut etter eget ønske og må søke på nytt ved senere behov.

Samboer garanti
Ektefeller eller samboere som ønsker å bo sammen, skal få mulighet til det, selv om bare én har vedtak om langtidsplass. Den andre må søke korttidsopphold og ha behov for helse- og omsorgstjenester.
Samboer garanti er ikke en ubetinget rettighet, men kommunen skal legge til rette for dette. Dersom samboerskap anses uforsvarlig for tjenestemottakeren, øvrige beboere eller institusjonens drift, kan kommunen avslå søknaden etter en konkret vurdering. Dette er i samsvar med forskrift om en verdig eldreomsorg.

Venteliste
• Søkere som oppfyller kriteriene, men har forsvarlig alternativ omsorg, settes på venteliste.
• Ved ledig plass prioriteres søker med størst behov etter en individuell vurdering.

Flytting mellom avdelinger eller sykehjem
• Pasienten kan flyttes mellom sykehjem og avdelinger basert på kapasitet og behov, inkludert til institusjoner i andre kommuner.
• Pasient og pårørende skal høres før flytting.
• Ved behov for skjerming kan pasienten overføres til skjermet avdeling, forbeholdt personer med kognitiv svikt eller demens med utfordrende atferd.
• Når behovet for skjerming opphører, vurderes flytting til somatisk avdeling.

Betaling for tjenesten
• Vederlag kreves etter forskrift om vederlag for opphold i institusjon, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 11-2.
• Ved midlertidig fravær kan plassen brukes til korttidsopphold etter avtale med pasient/pårørende. Pasienten betaler da ikke for langtidsoppholdet og er garantert retur    til plassen etter avtale.

Venteliste:

På grunn av stor pågang kan søker bli satt på venteliste med evt økte tjenester i hjemmet ved behov.

Lovgrunnlag
• Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c
• Forskrift om vederlag for opphold i institusjon
• Forskrift om en verdig eldreomsorg
• Kommunal forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig med heldøgns tjenester