Hva er støy?
Mistrivsel og mangel på gode miljøforhold på grunn av støy utgjør en risikofaktor for sykdomsutvikling som man nasjonalt og internasjonalt ønsker å redusere.
- Det er dokumentert at helsebelastning som forårsakes av sterk støyplage, sterk grad av søvnforstyrrelser og hjerte-karsykdom som kan tilskrives vegtrafikkstøy i Norge.
- Folkehelseinstituttets beregninger viser at mellom 3 og 6 % opplever sterk støyplage og 2–3 % opplever sterk grad av søvnforstyrrelser som følge av veitrafikkstøy.
Regelverk
Støy kan komme fra svært ulike kilder og finnes i flere lovverk som forvaltes av ulike kommunale og statlige etater. Noen støykonflikter kan være komplekse og svært vanskelige å løse.
Hovedformålet med retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging er å legge til rette for en langsiktig arealdisponering som forebygger støyproblemer. Forebygging gjennom riktig arealbruk er sannsynligvis det mest kostnadseffektive tiltaket mot støy.
Hva må du tolerere av støy?
Som en del av et samfunn der mennesker lever og jobber tett sammen, må den enkelte akseptere noe støy. Alle støygrenser i forskrift er satt ut fra gjennomsnittspersonens toleranse. Det betyr at en del av befolkningen vil føle seg berørt selv om grenseverdiene ikke overskrides.
Først når støynivået overstiger gitte grenseverdier eller støyen på annen måte er større enn det som kalles «den generelle risikoen for hverdagen» i forskrift om miljørettet helsevern, kan det være grunnlag for å klage.
Ta først kontakt med personen som bråker
Dette kan være den som utfører arbeidet eller eier eiendommen. I mange tilfeller er støyeiere ikke klar over at støyen oppleves som en urimelig sjenanse. Alle støykonflikter bør løses på lavest mulig nivå ved direkte kontakt mellom klager og støyeier. Dette gir den beste muligheten til å komme til en felles forståelse av situasjonen og en løsning som er akseptabel for begge parter.
Hvor kan man henvende seg hvis støyeiere ikke følger med?
Dette avhenger av hva støykilden er:
Bærekraftsmålene
Nyttige lenker