Vilt som gjør skade

Med vilt forstås etter viltloven ville pattedyr på land, og fugler.

Skadefellingsforskriften skal ikke være et virkemiddel for å fjerne et hvert dyr som gjennom naturlig adferd er til irritasjon eller skade. Viltarter kan ikke klassifiseres som «skadedyr» når de utøver normal adferd og naturlig næringssøk.
 

Skadefelling av hjortevilt:

Hjemmel for felling av skadegjørende enkeltindivid av hjortevilt er etter naturmangfoldloven § 18, 4. ledd. Kommunens myndighet er å avverge skade på avlinger, husdyr, skog, fisk, vann eller annen eiendom - kun avlinger som ikke er høstet.

Skadefelling etter naturmangfoldloven § 18, 4. ledd skal ikke skje som bestandsregulerende tiltak, men kan kun rettes mot skadegjørende enkeltindivid dersom disse gjør «skade» som fyller vilkårene i bestemmelsen, og det ikke finnes andre tilfredsstillende virkemidler, jfr. naturmangfoldloven § 18, 2. ledd. 

Skadefelling av rødrev

Enkelte opplever at reven blir nærgående i tettbebyggelsen i byområdene, og den oppleves som  et«skadedyr». At rev eter fugler og andre dyr er ikke grunnlag for å intensivere jakten på rev da den har slike byttedyr som næring. Reven lever også godt av menneskes søppel etc. Tiltak som må prioriteres i denne sammenheng er å redusere næringstilgangen til rev som vi mennesker sprer rundt oss. Det er ikke grunnlag for å skyte rev annet enn i jakttiden. Lokaliteten for utøving av jakten styres bl. a politivedtektene.
 

Skadefelling av grågås og kanadagås 

Kommunen har myndighet til å gi skadefelling av grågås for å avverge skade på beiteareal, avling utenom jakttiden. Kristiansund følger i dag den sentrale forskriften for jakttid for bl. a grågås og kanadagås: Jakttiden for de to artene fra 10.08 – 23.12.

Dersom vi har med skadegjørende vilt å gjøre så er det en del betingelser og vilkår som må være oppfylt før felling av vilt kan iverksettes.

Tillatelse skal bare gis unntaksvis for å unngå ei uthuling av viltlovens fredningsprinsipp. Prinsippet om ynglefredning er sterkt understreket (fra 15.04. – 15.07).

Det er ikke etter forskriftens intensjon å tillate avliving av arter ved ethvert skadenivå. For enkelte verdier må en viss skade påregnes og tolereres.

Vilkår som må være oppfylt - og tiltak som må være utført før en kan få tillatelse til skadefelling:

1. Søknad om felling av hjortevilt skal være skriftlig
2. Er eiendommen organisert i jaktvald for hjort/rådyr? Er eventuelt jaktrett i de foregående årene utnyttet av den skadelidte?
3. Skadefelling kan ikke inngå som et bestandsregulerende virkemiddel, og skal ikke nyttes dersom andre løsninger kan eliminere/redusere skadeproblemet (Lov om naturmangfold 2009)
4. Tillatelse skal bare gis unntaksvis for å unngå en uthuling av viltlovens fredningsprinsipp. Prinsippet om ynglefredning er sterkt understreket
5. Har eiendommen vært plaget med f. eks hjorteviltskader tidligere år? Er det søkt om felling av hjortevilt tidligere år)
6. Skadefellingstillatelse blir kun gitt dersom andre løsninger er utprøvd, og disse ikke reduserer eller løser problemet. Før felling plikter eier/bruker/rettighetshaver i rimelig utstrekning å ha gjennomført tiltak for å hindre/begrense skaden
7. Skade skal ha skjedd før fellingstillatelse blir gitt: Skade skal ha skjedd i inneværende sesong, og i et omfang som er av vesentlig økonomisk betydning (både § 13 – hjortevilt, og § 14 - (andre arter, se forskrift) for den skadelidte, eller som vil få tilsvarende betydning dersom skaden fortsetter
8. Det må foreligge en skadebeskrivelse. Hva er det gjort skade på og i hvilket omfang.  Retten til og ansvaret for å vurdere skadefelling, skal innhentes og er direkte tillagt grunneier/bruker/rettighetshaver. Tapet må tallfestes, og det må angis hvor stor del av det totale arealet grunneier disponerer som er skadet.
9. Felling skal ramme det eller de individer som faktisk gjør skade. Hvor mange dyr er årsak til skaden? Individer av en art kan være tilfredsstillende for å oppfylle skadekriteriet under spesielle forhold (§ 14 – «andre arter», gjelder ikke hjortevilt). En tillatelse skal inneholde antall dyr av en bestemt art som kan felles
10. Tillatelsen til skadefelling skal gjelde i det området der skaden er, eller i umiddelbar nærhet av sikkerhetsmessige hensyn. Grunneier har ansvar for at felling skjer. Felling skal skje i en konkret skadesituasjon på skadestedet
11. I hvilken periode gjør dyret eller dyrene skade? Tillatelse etter § 14 (hjortevilt) skal være tidsavgrenset til det tidsrom skaden skjer, og angi antall vilt som tillates felt, evt. eventuelt spesifisert på kjønn og alder  
12. Et vilkår for å få innvilget felling av skadegjørende vilt er at søker plikter å rapportere utfallet av fellingen til kommunen innen fristen
13. Søker/grunneier har ansvar for å inngå forhåndsavtale om tilgang til kvalifisert ettersøkshund før felling iverksettes av skadegjørende hjortevilt
14. Grunneier/søker skal dekke utgiftene i forhold til avliving

Viktig tiltak særlig i byområdene er å ha større fokus på det positive ved å ha de ulike artene av vilt rundt seg i nærmiljøet. Bli bedre kjent og fortrolig med de ulike artene. Det har en stor betydning å ha et funksjonelt økosystem. Observasjoner av ville dyr i nærmiljøet kan bidra til læring og kunnskap om natur, arter og miljø. Dette gjør mangfoldet i naturen og opplevelsen rikere for både barn og voksne - det å være en del av naturen.
 

Kort oppsummering: - Vilkår for å få tillatelse til skadefelling:

Søknad skal være skriftlig, og sendes til Kristiansund kommune:

• Angi hva det er skade på – skade skal ha oppstått i inneværende sesong 
• Når skjedde skaden
• I hvilket omfang
• Er det skjedd skade tidligere år
• Hvor er skadestedet – Navn og evt. kart
• Berørt areal i daa og type skadeareal
• Hvilke forebyggende tiltak for å hindre/begrense skade er utført
• Hva er forsøkt for å forhindre/redusere skadeomfanget
• Er jaktretten utnyttet i de foregående år

Avslag:

Dersom du får avslag skal det begrunnes med at tiltak som er rimelige og relevante for det konkrete problemet ikke er utprøvd. 

Tillatelse eller avslag gitt av kommunen kan påklages til Statsforvalteren, jamfør naturmangfoldloven § 18, 4. ledd, om annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene. Klagen skal sendes kommunen som skal foreta forberedende saksbehandling. Gir kommunen klager medhold, er saken avsluttet. Avslår kommunen klagen, eller gis delvis medhold, skal klagen sendes videre til fylkesmannen for behandling.