Nabovarselet skal sendes til naboene før du søker om byggetillatelse. Kvittering for nabovarselet skal fylles ut av den som søker og sendes til kommunen sammen med byggesøknaden.
Når må du sende nabovarsel?
Som hovedregel skal du alltid varsle naboene dine om byggetiltak du må søke om.
Du trenger ikke varsle naboene om innvendige fysiske arbeider eller når arbeidet i liten grad berører interessene til naboer og gjenboere. Du kan også slippe å nabovarsle hvis du skal bygge på en eiendom hvor det er stor avstand til naboene, eller du skal sette opp en mindre bygning som naboen ikke kan se fra sin eiendom. Du trenger heller ikke å nabovarsle hvis det du skal gjøre er unntatt søknadsplikt.
Vi kan imidlertid kreve nabovarsling av naboer som ikke er varslet, dersom vi mener at vilkårene for unntak ikke var oppfylt.
Hvem må du varsle?
I utgangspunktet skal alle eiere og festere av nabo- og gjenboereiendommer varsles. Dette gjelder eiendommer som har felles grense med din eiendom. Med gjenboereiendom menes eiendommer som ikke grenser direkte til din eiendom, men som er adskilt av for eksempel vei, gate, elv eller annet åpent areal i relativt kort avstand.
Oppsumert må du varsle:
- eiendommer som har felles grense med din eiendom
- eiendommer som grenser til eiendommen din i ett punkt
- eiendommer som ligger på den andre siden av et åpent areal, for eksempel en vei, gate eller elv
Er det flere eiere eller festere av samme eiendom, må alle varsles hver for seg. Du må varsle selv om naboeiendommen ikke er bebygd. Du trenger ikke varsle leietakere eller leieboere.
Er naboen et sameie eller borettslag med et styre? Du må varsle styret, men trenger ikke varsle de som bor i sameiet eller borettslaget.
Er nabo en kommunal eiendom, må kommunen også varsles (nabovarselet sendes til Eiendomsdrift i kommunen).
Gjelder søknaden riving, må du også varsle de som har pengeheftelser i eiendommen (for eksempel din bank der du har lånet).
Som nevnt tidligere kan du selv foreta en vurdering og unnlate å varsle enkelte naboer dersom deres interesser åpenbart ikke blir berørt av tiltaket. Dette gjelder ofte naboer eller gjenboere som ikke har innsyn til tiltaket fra sin eiendom, og som ligger i relativt stor avstand.
Husk at det som regel er bedre å varsle for mange enn for få. Dersom det kommer en naboprotest i ettertid, kan dette føre til betydelige forsinkelser i planene dine for gjennomføring av tiltaket.
Hvordan lage naboliste og sende nabovarsel?
Det finnes i utgangspunktet to måter å gjennomføre nabovarsling på. Du kan benytte digitale løsninger som både hjelper deg med å skaffe nabolister og med å sende nabovarsel digitalt. Det andre alternativet er å innhente naboliste fra kommunen og gjennomføre nabovarslingen selv, enten ved å sende rekommandert brev, levere varselet personlig til naboene eller sende det per e-post/sms.
Hvis du sender nabovarselet digitalt via Altinn, finner du hvilke naboer du bør varsle i søknadsløsningen du bruker. Direktoratet for byggkvalitet har en oversikt over digitale løsninger som kan benyttes for å lage nabolister og å sende digitalt nabovarsel.
Finn digitale løsninger for nabovarsling
Ved digital nabovarsling, løper svarfristen fra den datoen du sender varselet. Naboen trenger ikke å svare på varselet.
Dersom du sender nabovarselet på papir, kan kommunen gi deg en oversikt over hvem som er naboene dine. Nabolisten bestilles ofte sammen med situasjonskart, som som regel også er et krav ved en byggesøknad. Se Bestille kart og naboliste for mer informasjon. Du kan også kontakte Servicetorget for å få naboliste.
Dette må nabovarselet inneholde
- Du må beskrive hva du skal gjøre og hvordan det vil påvirke naboenes interesser.
- Du må legge ved situasjonskart hvor du har tegnet inn alt som skal bygges.
- Du må legge ved tegninger av det du skal bygge, for eksempel fasadetegninger og snittegninger.
- Du må opplyse om eventuelle dispensasjoner fra regelverket.
- Du må oppgi en frist for når du skal ha mottatt eventuelle merknader fra naboene. Fristen må være på minst 14 dager.
Vi anbefaler at du først arbeider med søknaden. Du kan gjerne komme innom og snakke med en av våre saksbehandlere for å avklare om søknaden inneholder de fleste momenter. Nabovarsling bør gjennomføres på slutten av denne prosessen.
Dette gir deg bedre oversikt over hva som må opplyses i nabovarselet, og reduserer risikoen for å måtte gjennomføre nabovarsling på nytt. Dersom det for eksempel viser seg at søknaden krever en dispensasjon som også er underlagt krav om nabovarsling, må naboene varsles på nytt.
Hvis du sender nabovarlisng digitalt
Send nabovarlsing ved bruk av digitale platformer (via Altinn). Se hvilke søknadsløsninger som tilbyr digitalt nabovarsling.
Svarfristen begynner å løpe fra datoen du sender varselet. Naboen trenger ikke svare. Som dokumentasjon holder det med kvittering på at du har sendt varselet via Altinn.
Det kan ta noe tid før alle naboene har mottar varselet i Altinn. Du får en kvittering i Altinn når varslingen er gjennomført.
Hvis noe har gått galt, vil dette komme frem på kvitteringen. Se gjennom kvitteringen så snart den er tilgjengelig.
Hvis noen naboer ikke har mottatt varselet i Altinn, må du varsle disse naboene på e-post, med rekommandert post eller ved å levere det personlig. Les mer om dette nedenfor.
Hvis du ikke sender digitalt nabovarsel
Fyll ut blanketten «Nabovarsel» fra Direktoratet for byggkvalitet og send den til naboene sammen med relevante vedlegg. Du må dokumentere at alle naboene har mottatt varselet på blanketten “Kvittering for nabovarsel”.
Blanketten “Nabovarsel” sendes til naboene, mens “Kvittering for nabovarsel” og kopi av nabovarselet sendes til Plan og byggesak sammen med søknaden.
Med byggesøknaden må du også sende eventuelle merknader fra naboene og kommentarene dine til dem.
Skjemaer for nabovarsling finner du på hjemmeside til Direktoratet for byggkvalitet
Fyll ut blanketten «Nabovarsel» fra Direktoratet for byggkvalitet og send den til naboene sammen med relevante vedlegg. Du må dokumentere at alle naboene har mottatt varselet på blanketten “Kvittering for nabovarsel”.
Nabovarselet kan også
- sendes rekommandert
- svarfristen begynner å løpe fra datoen på kvitteringen, uansett hvor lang tid det tar for naboen å motta varselet. Naboen trenger ikke svare på varselet. Posten må kvittere for hvem du har varslet, for at varselet skal være gyldig.
- overleveres personlig
- leverer du nabovarselet på døra, kan naboen signere med en gang på at de har mottatt varselet. Har ikke naboen innvendinger, kan de samtidig signere på at de samtykker til byggeplanene. Varselet er gyldig når naboen har signert på mottatt varsel.
- sendes via e-post eller annen elektronisk kommunikasjon
- varselet er kun gyldig hvis mottaker bekreftet at varselet er mottatt. Automatisk svar holder ikke. Hvis naboen bekrefter å ha mottatt varselet, gjelder svarfristen fra tidspunktet du sendte varselet.
Kvittering på nabovarsel
Velger du å overlevere personlig skal nabo/gjenboer krysse av, datere og signere på skjema “Kvittering for nabovarsel” for at varselet er mottatt. Det skal signeres i feltet “Signer her for å bekrefte at du har mottatt nabovarselet”. Dersom nabo / gjenboer i tillegg signerer i feltet for “Signer her i tillegg hvis du samtykker til bygge/rive-planene" betyr det at nabo/gjenboer allerede nå sier at vedkommende ikke har noe å bemerke til det du skal gjøre.
NB! Hvis naboen din ikke signerer i dette feltet for samtykke vil kommunen vente 14 dager for å kunne behandle saken.
Ved sending via e-post eller sms. Velger du å sende varselet elektronisk, kan dette gjøres for eksempel som e-post eller sms om du kjenner nabo/gjenboers e-postadresse/telefonnummer. For at varslingen skal være gyldig må nabo/gjenboer svare at e-posten/smsen er mottatt. (Automatisk generert svar holder ikke.) Utskrift av svaret fra nabo må vedlegges i “Kvittering for nabovarsel”.
Velger du å sende varsel som registrert postsending til en eller flere naboer/gjenboere, skal kvittering fra posten for at dette er gjort. Postkontoret signere for dette, samtidig som et gult kvitteringsmerke limes på blanketten kvittering for nabovarsel.
Disse tre metodene kan kombineres. Når du sender inn byggesøknaden til Plan- og bygningsetaten, skal du legge ved naboenes merknader, en kvittering for nabovarsling som viser hvem som har mottatt varsel, og opplysninger gitt i nabovarsel.
Hva når nabovarsel er levert?
Naboene kan komme med merknader innen fristen du har satt. Fristen må være minimum 14 dager. Om naboer og gjenboere har merknader skal de sende disse skriftlig til søker. Om du som søker mottar merknader skal du sørge for at disse blir vurdert før søknaden sendes kommunen.
Ut fra merknadene skal du vurdere om du bør
- endre byggeprosjektet i tråd med merknadene og varsle alle naboene på nytt
- sende inn byggesøknaden som den er, sammen med alle merknader og dine kommentarer til hver enkelt merknad
Når du sender søknaden må du legge ved dokumentasjon på at naboene er varslet, og forklare hvordan du har tatt hensyn til eventuelle merknader.
Varselet er gyldig i ett år
Hvis det går mer enn ett år fra du sendte nabovarsel til du sender søknad til kommunen, må du sende ut nytt nabovarsel.
Riving
Gjelder søknaden riving skal søkeren varsle og dokumentere at de som eventuelt har pengeheftelser i eiendommen, er varslet om søknaden.
Les mer på Direktoratet (DiBK) sitt hjemmeside om nabovarsel og hent nødvendige skjemaer.