Byhistorisk og kulturhistorisk er Kirkelandet et meget interessant miljø, med stor verdi også som rekreasjonsområde. Store kvaliteter knyttet til både kulturlandskap, kulturminner og natur. Både Kirkelandet gravsted med oppmurte/terrasserte gravanlegg, urnenisjer i berget, spesielt forseggjorte og stiltypiske gravminner, samt råkoppkapellet av arkitekt Riverts, har kulturhistorisk og estetisk interesse på nasjonalt nivå.
Også vannforsyningsanlegget ved Vanndamman og Kringsjå har nasjonal interesse. Anlegget består av murte drikkevannbasseng, vannoppsamlingsrenner på innsiden av murte spaserveger rundt Kringsjå og høytrykkbasseng. Det er et eksempel på enkel, men vakker ingeniørkunst som på en harmonisk måte er integrert i det sårbare landskapet. Selve landskapet har også estetisk verdi og verdi som rekreasjonsområde, som et kystlandskap som har blitt tilgjengelig som turområde gjennom parkmessige tiltak og etablering av spaserveger med støttemurer av naturstein på en estetisk god måte
Delområdet Kirkelandet er et sammenhengende grøntområde med følgende komponenter:
Vanndamman: Drikkevannsanlegg anlagt på slutten av 1800-tallet av stadsingeniør Bechstrøm, bestående av flere oppmurte dammer, vannoppsamlingsrenner innenfor murte promenadeveier på naboåsen mot nord, samt høytrykksbasseng.
Kringsjå: Turområde med oppmurte spaserveier, fra den sentrale parken i gjenreisningsbyen og ut til havet. Disse går også via Varden (kopi fra 1970-tallet av utsiktstårn bygd for å markere byens 150-årsjubileum i 1892).
Kirkelandets Gravsted: Innviet 1877. Anlagt på eiendommen ”Jens Minde” som i følge bystyret var ”det eneste sted hvor det fans nogenlags jord i tilstrekkelig mengde til begravelsesjord.”. Gravstedet ble lagt i et klart avgrenset, lavt dalføre ut mot havet. Dalen er avgrenset av bratte men lave åsrygger mot sør og nord. Ved utformingen av gravstedet har man dratt full nytte av kvaliteter og dramatikk som naturen legger opp til.
Langs begge dalsider er det murt natursteinsplatåer der de økonomisk best stilte kjøpmannsslektene hadde sine familiegraver. Særlig er gravene i sørhellingen på nordsida av dalen påkostet. Enkelte steder er gravmonumentene formet som urner innfelt i små nisjer i bergveggen, inspirert av søreuropeiske gravskikker. 1800-talet gikk i Kristiansund under navnet Spansketiden, med nær kontakt med spansktalende land gjennom klippfiskeksporten. De minst bemidlete er gravlagt i dalbunnen, eller i de vestre deler av gravstedet lengst ut mot havet.
Gravkapellet er tegnet av arkitekt Riverts i 1921, og ble innviet i 1928. Det har klassisistisk volumkomposisjon, med knapp detaljering og vegger av upusset, grovt tilhogd naturstein. I fondveggen er det glassmaleri utført av Per Vigeland.
Lenke til kilde: NB!-registeret