I 2015 utarbeidet FN en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Dette blir kalt FNs bærekraftsmål.
Når det gjelder kampen mot klimaendringer ble dette ytterligere konkretisert i «Parisavtalen» der alle land forplikter seg til et samarbeid for å forhindre at temperaturen ikke øker mer enn 1,5 til 2 gr C i dette århundre.
Konsekvensen av dette vil blant annet bli en dramatisk reduksjon i utslipp fra alt fossilt brensel som olje, gass og kull. Verdens energiforbruk er i svært stor grad basert på disse kildene. Det betyr at vi må gjøre store omstillinger med betydelige økonomiske konsekvenser. Velutviklede, rike land med stort energiforbruk må gjøre krevende omstillinger i samfunnet, i næringsliv og befolkningen generelt.
Politikerene i Kristiansund har lyttet til disse internasjonale avtalene og til nasjonale føringer. Derfor ble det i desember 2015 bestemt å sette i gang et lokalt kommunalt klimaarbeid. Politikerne erklærte klimakrise og vedtok et mål om å være klimanøytrale innen 2050.
Forskning og kunnskap om global oppvarming har økt vesentlig de siste årene. Likedan har kunnskap om hvordan en best skal drive kommunalt klimaarbeid gradvis blitt utviklet gjennom nasjonale og regionale opplæringstiltak og samarbeid. Kristiansund er også deltaker Klimanettverk Nordmøre for kunnskaps- og erfaringsdeling i kommunenes lokale klimaarbeid. Dessuten har kommunen vært deltaker i «Action now» som er et bærekraftssamarbeid med lokalt næringsliv.
Vår kommuneadministrasjon har en egen tverrsektoriell klimagruppe med deltakere fra ulike områder som Eiendomsdrift, Kommunalteknikk, Innkjøp, Plan og Samfunnsutvikling. Denne organiseringen er nyttig både for å innhente og gi informasjon ut i organisasjonen. Klimagruppen har et spesielt ansvar for klimaregnskap og -budsjettforberedelse.
Kristiansund kommune har utarbeidet et eget e-læringsprogram om kommunalt klimaarbeid i Kristiansund tilpasset ansatte og kommunens politikere. ( se lenke )
I kommuneplanens samfunnsdel for Kristiansund er FNs bærekraftsmål tatt inn som de overordnede målene. Det betyr at kommunestyret forplikter seg å vedta og gjennomføre tiltak for å nå disse målene. Kommunen har gjennomført klimabudsjettkonferanse for at både politikere og ansatte kunne komme med forslag til effektive klimatiltak. Disse blir så tatt videre inn i kommunens handlingsplan for så å bli vedtatt for gjennomføring.
Strategien for kommunens arealplan legger også sterke føringer for å oppnå en mer klimavennlig arealforvaltning.
Kjøp av klimavennlige varer og tjenester er et vanskelig, men betydelig område for å gjøre effektive tiltak. Alle produkt har et «klimafotavtrykk» som viser hvor mye klimagasser som er slippet ut ved produksjon og leveranser av produktet. Kristiansund har i et regionalt samarbeid fått utarbeidet et kunnskapsgrunnlag for å kunne påvirke til mer klimavennlige anskaffelser, og har i dag et anskaffelsesregelverk med en tydelig klimaprofil.
Kristiansund kommune har i de seinere år gjennomført ulike klimatiltak som for eksempel:
- I kommuneplanens samfunnsdel er det vedtatt at miljø og klima skal være et gjennomgående tema i alt kommunalt planverk og drift.
- Det er vedtatt en arealstrategi som tar tydelige klimahensyn.
- Nytt kommunalt anskaffelsesreglement, fokus på å øke klimaperspektivet ved anskaffelser
- Gjennomført kompetanseoppbygging i samfunn og organisasjon om klima og klimatiltak.
- Bilparken har økende elektrifisering.
- Pådriver for ladestasjoner for bil
- Prøveprosjekt med gratis sundbåt for å redusere biltrafikk til sentrum
- Ombygging av gatelys over til energisparende LED belysning.
- Det er bygd sykkelveger som gir økt bruk av sykkel i stedet for bilkjøring
- Dert er etablert energikontrollsystem for å spare energi.
- Det blir brukt energibrønner til oppvarming av offentlige bygg.
- Vi har fått mer effektiv vannbehandling, pumper og oppvarming
- Rokilde sykehjem har gjenbrukt råbyggkonstruksjoner av betong ved ombygging.
- Vi har fått nye ventilasjonssystem på flere kommunale bygg for effektiv utnytting av temperert luft.
- Vi gjør bevisste valg av bygningsmateriale, mer trevirke til nybygg og rehabilitering.
- Rehabilitering skjer med bedre isolering for energisparing.
- Landstrøm ved deler av kaianlegget
- Det er gjennomført ulike tiltak for klimatilpasning