Klimabudsjett og klimaregnskap

Klimabudsjettet for Kristiansund kommune ligger i handlingsprogram for 2024 til 2027. Dette budsjettet viser en oversikt over klimatiltak som er foreslått gjennomført i perioden, hvor noen av tiltakene er beregnet med utslipp av CO2-ekvivalenter (CO2e). Et klimaregnskap viser de totale utslippene for et år, mens et klimabudsjett viser antatt utslipp. Klimabudsjettet ble sammen med handlingsprogrammet vedtatt i bystyret 14.12.2023.

Klimaregnskap

Klimaregnskapet er en del av årsrapporten: Link til siste årsrapport I årsrapporten kan man lese hvilke tiltak som har blitt iverksatt og fra 2024 se om tiltaket har påvirket utslippene. Det er viktig å merke at ikke alle tiltak kan måles, og vil derfor ikke fremstilles grafisk. 

Historiske utslipp fra Kristiansund kommunes egen virksomhet 2019 til 2022

Graf og trendlinje over CO2e-utslipp fra Kristiansund kommune fra 2019 til 2022, fordelt på scope 1, 2 og 3. - Klikk for stort bildeKlimaregnskap fra 2019 til 2022 Kristiansund kommune. Kristiansund kommune

Utslippene fra kommunen som egen virksomhet kategoriseres etter hvilket scope (bås) de hører innunder.

Scope 1 er direkte utslipp fra maskiner og fasiliteter. Scope 2 er indirekte utslipp som fra elektrisitet. Scope 3 er utslipp fra foretningsreiser, avfall, innkjøp og lignende. - Klikk for stort bildeScope brukes for å kategorisere klimagassutslipp Kristiansund kommune

Historiske utslipp, målbane og referansebane

Utslippsrammen er kjernen i klimabudsjettet. I utslippsrammen settes det grenser for utvikling av klimagassutslipp, og beskriver tre ulike scenarioer for utvikling i klimagassutslipp i kommunen:

  • Referansebanen viser hva som vil skje framover hvis det ikke gjennomføres flere tiltak (”fortsette som før”). Det er ut i fra referansebanen utslippsreduksjoner fra nye tiltak blir beregnet. 
  • Målbanen viser bystyrets vedtatte mål for utslippsreduksjoner (utslippsramme). Målbanen angir et årlig utslippstak for de samlede klimagassutslippene i økonomiplanperioden og videre fram til 2030.
  • Tiltaksbanen viser hvordan kvantifiserte tiltak (beregnet) vil bidra til å redusere klimagassutslippene i økonomiplanperioden. Det er disse tiltakene som vil redusere direkte klimagassutslipp i kommunen. Tiltaksbanen for hvert år er beregnet ved å trekke den samlede effekten av fra utslippsnivået i referansebanen. Tiltaksbane er ikke lagt inn i grafen for handlingsprogrammet 2024 - 2027.
Linjediagram som viser historiske CO2e-utslipp, målbane og referansebane. - Klikk for stort bildeHistoriske utslipp, målbane og referansebane for Kristiansund kommune Kristiansund kommune

Grunnlaget for utslippsberegningene er usikkert, og den reelle utviklingen vil mest sannsynlig avvike fra scenariene beskrevet her. Utslippsrammen gir likevel et viktig rammeverk for å kunne jobbe målrettet med klimatiltak i kommunen

Målet om et karbonnøytralt samfunn i 2050 er mer sannsynlig jo nærmere man kommer målet for 2030. Kommunesamfunnet må redusere utslippet med over 41 000 tonn CO2e hvis kommunesamfunnet skal nå målsetning om 50 % reduksjon. Dette er det samme som 80 % av dagens sjøfart utgjør, eller 161 017 bilturer med dieselbil tur/retur Kristiansund–Oslo. Kommunen som virksomhet må redusere sine utslipp med 802 tonn CO2e. Dette tilsvarer litt over 174 flyturer tur/retur Kristiansund–Oslo, eller 800 husholdninger sitt årlige matsvinn.

Kvantifiserte tiltak scope 1

Kvantifiserte tiltak scope 1
Tiltak Ansvarlig rammeområde 2020 2024 2025 2026 2027
Utslipp fra leiebil - fossilt Samlet 56,9 56,9 50,6 44,3
Utslipp fra leiebil - elektrisk forbruk Samlet 5,1 5,1 5,4 5,8
Drivstofforbruk bil og maskiner (diesel) Samlet 652 510 505 500 495
Utslipp i tonn CO2e 571,2 566,2 556 545

Kvantifiserte tiltak scope 2

Kvantifiserte tiltak scope 2
Tiltak Ansvarlig rammeområde 2020 2024 2025 2026 2027
Solcelleanlegg Storhaugen helsehus -8,5 -8,5 -8,5 -8,5
Utskiftning belysning til LED i kommunale bygg Eiendomsdrift -1,6 -1,6 -1,6 -1,6
Atlanten idrettspark - skifte til LED lys Kultur -0,6 -0,6 -0,6 -0,6
IKT - strøm datarom Sentraladministrasjon
Gatelysanlegg Kommunalteknikk 64,9 25 17,5 12 9
Utslipp i tonn CO2e 14,3 6,8 1,3 -1,7

Kvantifserte tiltak scope 3

Kvantifserte tiltak scope 3
Tiltak Ansvarlig rammeområde 2020 2024 2025 2026 2027
Ny barneskole Goma Grunnskole 785,5 785,5 0 0
Nytt sykehjem/flere sykehjemsplasser Sykehjem - - - -
Ny brannstasjon Brann og redning - - - -
Utslipp i tonn CO2e 785,5 785,5 0 0

Utslipp fra arealbruksendringer

Arealbruksendring er når en type areal blir gjort om og brukt til noe annet. Hvis man gjør inngrep i naturen, vil dette kunne gi store negative klimautslipp. Dette vil også direkte konsekvenser på flora og fauna. Ulike naturtyper har ulik evne til å lagre og binde CO2. Det er beregnet utslipp fra de områdene arealplan 2020-2032 åpner for, i tabellen under. 

Arealbruksendringer
Endring arealbruk Endring arealkategori Utslipp tonn CO2e over 20 år
Nytt boligområde Svarthamran fra skog til bebygd areal 56,4
Ny barneskole på Goma (utvidelse av bebygd areal) fra skog til bebygd areal 134,5
Ny barneskole i Omsundet fra skog og våtmark til bebygd areal 940,8
Deponi ved Nerlandsflata fra skog, våtmark og åpen fastmark til bebygd areal 1105,6
Næringsområde Bolgneset fra skog og åpen fastmark til bebygd areal 4921
Næringsområde Stabeldammen fra skog og våtmark til bebygd areal 2800
Utvidelse av næringsareal ved Pilotveien/Nonshaugen fra åpen fastmark, skog og våtmark til bebygd areal 6162,8
Utvidelse av golfbane fra skog og våtmark til bebygd areal 6556,9
Utvidelse av næringsareal i Sødalen fra skog og våtmark til bebygd areal 5166
Nytt boligområde på Sæther fra skog og våtmark til bebygd areal 11768,4
Utvidelse av masseuttaksområde ved Storbakken fra skog og våtmark til bebygd areal 2041
Videre utbygging av boligområde på Skorpa fra skog, våtmark, dyrket mark, beite og åpen fastmark til bebygd areal 600
Boligutbygging Østerveien fra skog og åpen fastmark til bebygd areal 96,8
Videre utbygging av boligområde på Jørihaugen Vest fra skog, våtmark, beite og åpen fastmark til bebygd areal 1628,9
Videre utbygging av boligområde på Buvikhøgda fra skog til bebygd areal 760,1
Boligutbygging Ådalsgrenda fra skog til bebygd areal 1226,9
Nytt boligområde Halslihaugen fra skog til bebygd areal 863,8
Utvidelse av næringsareal ved Kongsveien og Storbakken nord fra skog og våtmark til bebygd areal 1161,4
Videre utbygging av boligområde på Ørnvika vest fra skog, våtmark og åpen fastmark til bebygd areal 1691,7
Utvidelse av næringsareal ved Frei sentrum fra skog og åpen fastmark til bebygd areal 494,2
Sum utslipp 50177,5

 

Utslipp fra kommunesamfunnet

Søylediagram over CO2e-utslipp fra hele Kristiansund kommune 2009 til 2022 - Klikk for stort bildeKlimaregnskap for kommunesamfunnet 2009 til 2021 Miljødirektoratet.no

 

 

 

 

 

 

 

Grafen viser utslipp av CO2e i tonn fordelt på følgende ni sektorer: Industri, olje og gass, luftfart, energiforsyning, annen mobil forbrenning, oppvarming, jordbruk, veitrafikk, avfall og avløp og sjøfart. Se hele regnskapet på Miljødirektoratet egen nettside.

Totale CO2e-utslipp for kommunesamfunnet

Totale CO2e-utslipp for kommunesamfunnet
År CO2e totalt i tonn
2009 96547,7
2011 98968,1
2013 97315,3
2015 98631,8
2016 78972,7
2017 75172,7
2018 79433,4
2019 79512,3
2020 83046,5
2021 78075,1
2022 87011,6
Tabellen viser totalt utslipp i tonn per år fra 2009 til 2021

Utslippstall for 2022 viser en oppgang av utslipp, hvor sjøfart står for en økning på nesten 7000 tonn CO2e alene. I følge Miljødirektoratet skyldes dette en økning i cruise-næringen blant annet. Utslipp fra veitrafikk går ned fra 2021 til 2022 med over 800kg CO2e.