"Øvre Fosenvågen", som var det opprinnelige navnet, ble startet som et løkkebruk på 1780-tallet av Walter Miln (1749- 1799). Den første tiden var det ingen som bodde på stedet, som da bare bestod av en låve med fjøs. Gården fungerte som et løkkebruk, og det var i sin tid flere av disse beliggende rundt byen. I en tid med lite utviklet infrastruktur mellom by og land spilte disse brukene en viktig rolle som matforråd til byens befolkning.
I begynnelsen på 1800-tallet kom gården i familien Knudtzons eie. Den ble da kalt Dalen (Knudtzondalen). I årene 1808-1810 ble det drevet nydyrking og grøfting, og Milns vånegård (hovedhuset) ble flyttet fra byen og satt opp her. Våningshuset stod først i nord sør retning, men ble ca. 1870 dreiet 90 grader, mest sannsynlig av værmessige årsaker.
I 1846 solgte N.H. Knudtzon gården til Hans Larsen Dahl for 4000 riksdaler. Etter datidens målestokk var Dalen en ganske stor gård med 17 melkekyr, 1 okse og 3 hester.
I 1853 forpaktet Dahl gården til lærer og handelsborger Iver Hansen. Hansen startet serveringssted og dansetilstelninger på gården, noe som gjorde Dalen til et populært utfartssted om søndagene, men ikke hos prost Folkmann Schaanning. Han klagde til biskopen og samme år ble Hansen utnevnt/forflyttet til Røros som lærer og klokker. Dahl fikk økonomiske problemer og solgte gården til surnadalingen Gregorius Aune i 1853.
To år senere kjøpte sambygdingen Jon Pedersen Glærum Dalen gård og flyttet til byen. I 1883 overtok sønnen, Peder, gården. Han drev den til 1921, da Jon Glærum ble driver. Sønnen Per ble den siste som drev stedet, som på folkemunne ble kalt Glærumgården.
I 1952 eksproprierte kommunen all dyrka marka fra gården, for å bygge idrettsanleggene (Atlanten stadion). Ca. 1970 avsluttet Glærum gårdsdriften etter at utbyggingen i Folkeparken gjorde det umulig med videre drift. I 2004 eksproprierte kommunen resten av eiendommen.
I 2013 ble gården vedtaksfredet av Riksantikvaren. At det midt i en by finnes et komplett gårdsanlegg (løkkebruk) i form av et rekketun med totalt 6 bygninger er ganske unikt.
I 2016 ble Dalen gård venneforening stiftet. Venneforeningen har lagt ned en stor innsats i skjøtsel og vedlikehold av bygningsmassen.
Her følger en kort karakteristikk av kulturmiljøet slik det er beskrevet i fredningsvedtaket fra Riksantivaren fra 2013:
Dalen gård ble etablert som løkkebruk (uten våningshus) for den skotske kjøpmannen Walter Miln på slutten av 1700-talet. Eiendommen het da «Øvre Fosenvågen». Navnet Dalen kommer av «Knudtzondalen» og stammer fra en periode i første halvdel av 1800-talet, da Nicolay H. Knudtzon eide stedet og brukte den som lystgård (sommerresidens).
På Dalen gård er det i dag seks bygninger som er bygd til ulik tid på 1700- og 1800-tallet. Tunet er utformet som et rekketun, og den store lystgårdhagen ligger i enden av rekken, mot vest.
Hovedbygningen ble trolig bygd på 1700-tallet og stod på Kirklandet fram til Nicolay H. Knudtzon kjøpte både bygningen og eiendommen Øvre Fosenvågen på auksjon etter at Walter Miln døde. På starten av 1800-talet fikk Knudtzon flyttet og satt opp igjen bygningen på sin nye lystgård i Knudtzondalen. Hovedbygningen er avlang i to etasjer med loft over.
I andre etasje av hovedbygningen er det en sal med i alt 17 svært verdifulle veggmalerier fra 1700-tallet. Maleriene viser både profane og sakrale motiv hentet fra religion, etikk, astronomi og kunst, med tekster på dansk og engelsk. Kunstneren er ukjent. Maleriene er montert som fyllinger i fyllingspanel på alle fire veggene. Under fyllingspanelet er det en lav brystning av malt, horisontalt glattpanel med halvstaff brystningslist. I trappegangen er det montert fyllingspaneler som trolig kommer fra den gamle kirka, og satt opp igjen her på slutten av 1800-tallet. Flere bygningsdeler fra den gamle kirka finnes montert i rom på loftet.
I første etasje er interiøret for det meste modernisert, men det er ikke undersøkt hva som kan ligge bevart bak de moderne overflatene. Bygningen er et godt bevart eksempel på et dobbeltrommet midtgangshus.
Låven ble trolig bygd på slutten av 1700-tallet, men den er i de eldste branntakstene omtalt som «fæehus», og var mye mindre i størrelse enn i dag. Den er bygd ut i flere etapper. Den siste utbyggingen var mot vest, noe som trolig ble gjort i siste halvdel av 1800-tallet.
Melkekjelleren ble bygd av Walter Miln omkring 1770. Kjelleren er av murt naturstein med hvelving av teglstein. Øst for selve melkekjelleren er det et åpent rom som blant annet har vært brukt til tørking av klær. Over kjellerrommet og tørkeplassen er det bygd en etasje i tre. Her har det vært rullebod. Etasjen i tre er trolig bygd på slutten av 1800-tallet.
Lekestua er et lite og sjarmerende hus som ble bygd på slutten av 1800-tallet og er rikt dekorert med bygningsdetaljer hentet fra gamle Kristiansund kirke (1725-1883). (Kirken ble solgt for riving i 1884 til tre bønder, blant annet Glærum på Dalen gård).
Frauhuset har en spennende historie. Før offentlig renovasjon kom i orden i Kristiansund, var det bybøndene som tok seg av tømming av utedoene i byen. Avfallet ble lagret i dette huset før det senare ble brukt som gjødsel. Frauhuset på Dalen ble trolig bygd på slutten av 1800-talet, men da med et spondekt saltak lagt rett ned på murene. Huset ble så trolig ombygd på stedet, eller flyttet og bygd opp igjen i større format i 1914.
Smia er av brannmessige årsaker plassert lengst unna hovedbygningen som avslutning av rekketunet mot øst. Alderen på smia er usikker da den ikke er skildret i branntakstprotokollene før 1921. Esse og skorstein ble fjernet fra bygningen like etter krigen.
Hagen er en viktig del av lystgårdsanlegget. Rester av en allé som førte opp til tunet fra sørvest er synlig. De andre trærne i hagen er i hovedsak ask, lind og hestekastanje, trolig plantet i 1870-1880 åra. Vi vet at det har vært en urtehage her tidlig på 1800-talet, men ingen synlige spor av blomster eller andre planter finnes i dag.
Les mer:
Om Dalen gård venneforening (PDF, 707 kB)
Om Knudtzondalen (Jon Glærum, 1927) (PDF, 3 MB)
Fredningsdokumentasjon (PDF, 8 MB)
Artikkel i Nordmørsmuseas årbok 1995 om Dalen gård (forfatter Christ Allan Sylthe) (PDF, 5 MB)