3 Hva er vold?
Verdens helseorganisasjon, WHO, definerer vold som forsettlig bruk, eller trussel om bruk, av fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner eller en gruppe, som enten resulterer i, eller har høy sannsynlighet for å resultere i, død, fysisk eller psykisk skade, eller mangelfull utvikling.
Vold kan også defineres som “enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil.” (Per Isdal, «Meningen med volden», 2000).
Vold i nære relasjoner handler om vold der voldsutøver og voldsutsatt er knyttet til hverandre ved nære familiebånd, står i et avhengighetsforhold til hverandre, eller på annen måte betyr mye for hverandre i hverdagen.
3.1 Ulike typer vold
Det finnes mange former for vold og her finner du definisjoner på ulike typer vold. Listen nedenfor er ikke fullstendig, men gir en oversikt over de vanligste formene for vold.
- Fysisk vold - Vold som innebærer fysisk kontakt. For eksempel slag, spark, risting, dytting, fastholding, biting, lugging, kloring, innesperring.
- Psykisk vold – Bruk av ord, stemme, handling eller mangel på handling, som truer, krenker, skader eller kontrollerer en annen. For eksempel uttalelser som «Du er udugelig» og «Ingen bryr deg om deg», «Jeg skal drepe deg».
- Seksuell vold – Seksuell krenking mot en persons vilje eller mot en som ikke er i stand til å samtykke. For eksempel seksuell trakassering, voldtekt, incest.
- Materiell vold – Ødelegging av gjenstander. For eksempel knusing av vindu, kasting av ting i gulvet, slag i veggen, ødeleggelse av gjenstander som betyr noe for en annen.
- Latent vold – Frykten og risikoen for at ny vold skal skje. For eksempel at man «er på vakt» eller «går på nåler».
- Økonomisk vold – Kontroll over den voldsutsattes økonomi, der vedkommende forhindres i å ha råderett over egne økonomiske ressurser. For eksempel sperring av bankkort, ødelegge kredittverdighet, hundring av mulighet til å tjene egne penger.
- Æresrelatert vold – herunder tvangsekteskap og kjønnslemlestelse – Æresrelatert vold er en form for vold i nær relasjon der volden utøves for å beskytte en families ære, for å hindre tap av ære eller for å gjenopprette tapt ære. Tapt ære kan sammenlignes med å tape ansikt. Eksempel på æresrelatert vold kan være utstøting, tvangsekteskap, drap, trusler, kjønnslemlestelse.
- Menneskehandel – Utnytting av en person ved hjelp av trusler, misbruk eller deres sårbare situasjon, med det formål å oppnå økonomisk vinning eller andre fordeler. For eksempel prostitusjon, tvangsarbeid.
- Digital vold – Mobbing, utstøtning, trusler, trakassering, seksuelle overgrep, overvåking og kontroll gjennom digitale medier.
- Negativ sosial kontroll – Kontroll over livet til en annen. For eksempel ved begrensning av sosial kontakt med familie og venner, valg av påkledning, fritidsaktiviteter, tilgang på informasjon.
- Oppdragervold - Gjentatt eller alvorlig bruk av trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser mot barn som del av barneoppdragelsen kalles ofte for oppdragervold.
3.2 Utsatte grupper
Både livssituasjon og bakgrunn kan ha betydning for om man blir utsatt for vold, hvordan volden oppleves og ikke minst for muligheten til å komme seg ut av en relasjon preget av vold. Når volden kommer i tillegg til andre forhold som kan være med på å gjøre livssituasjonen vanskelig, blir enkelte grupper ekstra sårbare.
Spesielt utsatte grupper er:
- Barn og unge
- Personer med utviklingshemming og /eller nedsatt funksjonsevne
- Eldre
- Mennesker med utfordringer i forhold til psykiskhelse og rus
- LHBTIQ-personer (Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, interkjønn og queer)
3.3 Voldsutøver
Personer som utøver vold i nære relasjoner kan komme fra alle typer familie- og parforhold, etniske forhold og sosiale lag, uavhengig av kjønn og alder.
Den som utøver vold er ikke alltid bevisst på at det personen gjør regnes som vold, og har alvorlige konsekvenser for den psykiske og fysiske helsen til den som utsettes. Andre er svært klar over alvorsgraden i det de gjør, men har av ulike årsaker vansker med å få til å slutte.
Mange kan oppleve mye skam og ha vansker med å håndtere egne følelser. Ikke sjelden er de som utøver vold selv blitt utsatt for vold tidligere i livet. Den som utøver volden er selv ansvarlig for sine handlinger, men helse- og omsorgspersonell er viktige støttespillere i å hjelpe ham/henne til å ta ansvar for å endre sin voldsatferd.
Hjelpetilbud ved vold, seksuelle overgrep og voldtekt (dinutvei.no)